Rapporteringsmengde frustrerer

Det er stor frustrasjon rundt rapporterings- og dokumentasjons-
mengden i norsk helsevesen. Det viser Sintef-rapporten «Et ark til» som er et ledd i Helse- og omsorgsdepartementets utredning av rapportbelastningen i spesialisthelsetjenesten. Psykologforeningen har gitt departementet innspill i eget kontaktmøte.

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre besluttet i januar 2013 å kartlegge rapporteringsrutinene i spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen som SINTEF nå har foretatt, omfatter medarbeidere og ledere som er nærmest pasienter og brukere. Målsettingen er til syvende og sist å fjerne unødvendig rapportering som tar oppmerksomhet og tid bort fra pasientene.

Størst trykk for psykisk helse

I følge Sintef-rapporten som bygger på intervjuer med 50 ansatte ved ti sykehus, opplever de aller fleste informantene at mengden dokumentering og rapportering har økt over tid.

Det er imidlertid lite som føles direkte unyttig. Problemet er først og fremst rapporteringsmengde og innhold i det som rapporteres, arbeidsfordeling mellom personellgrupper og dårlig teknologi. Ansatte innen psykisk helse og rus melder om det største trykket.

Gå til Sintef-rapporten Et ark til

Dobbelt arbeid

Psykologforeningen har anbefalt både at rapporteringene må være lokalt forankret med systematisk tilbakemeldinger «helt ned» i organisasjonen, og at rapportering må være av større nytteverdi.

– Å kunne ta ut slike rapporter må være et overordnet krav til programleverandør. Hvis ikke blir det helt meningsløst, sier fagsjef Anders Skuterud

Foreningen mener rapporteringen i spesialisthelsetjenesten svært ofte innebærer dobbel og unødig aktivitet. I følge fagsjefen skaper dårlige IT-systemer mye frustrasjon.

– I BUP-data må svært mange ting gjentas fra konsultasjon til konsultasjon. Noen steder tar det to minutter før en kommer inn i selve journalen, påpeker han.

Dårlig betalt

Han mener også enkelte aktiviteter betales altfor dårlig.
– Gruppebehandling – selv ti pasienter i en gruppe – gir ikke mer enn én aktivitet. God utredning lønner seg heller ikke i psykisk helsevern, f.eks. å gjøre en evneutredning.  Takstsystemet er rigget slik at man ikke kan registrere flere tiltak rundt en pasient på samme dag. For eksempel vil en ikke kunne få betalt for både legens og psykologens arbeid.

– Dårlig betaling for viktige oppgaver er veldig provoserende, sier Skuterud

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.