− Vi har vært for beskjedne på fagets vegne, sier han

Under apartheid, satt han seks år på den beryktede fangeøya Robben Island utenfor Cape Town sammen med Nelson Mandela. Han ble fengslet for sitt menneskerettighetsengasjement. Det ble blant annet vekket av Steve Biko , borgerrettsforkjemperen som ble drept under avhør i 1977. I fengselet var det viktig for ham å forstå de hvite vokternes handlemåter. Da kunne han skape den nødvendige avstanden til overgrepene han ble utsatt for, og han mener det bidro til at han overlevde mentalt til tross for at han bærer voldens spor i kroppen.

Han mener også at psykologien har spilt en rolle i forsoningsarbeidet i Sør-Afrika, blant annet gjennom arbeidet til The Truth and Reconciliation Commission . Der har tilgivelse vært en sentral, om ikke enerådende faktor for å redusere senere psykiske helseproblemer blant mennesker som var utsatt for menneskerettighetsbrudd under rasistregimet.

− Fortiden hjemsøker oss nå og da. Da er nettopp arbeidet for å forklare de psykologiske sammenhengene mellom hvordan vi reagerer og hva som blir de sannsynlige motreaksjonene, viktig kunnskap å la tilflyte beslutningstakere. Og jeg opplever at vi som er psykologer, har innflytelse, sier han.

Forutsi atferd

Når vi møter ham rett før ledermøtet i International Union of Psychological Science (IUPsyS) i Oslo, er han ikke ubeskjeden på psykologiens vegne og vil utvide det tradisjonelle psykologer-som- leverandør-av-helsetjenester-perspektivet:

− Psykologien er kanskje det eneste faget som har betydning på for alle samfunnsområder. Ved hjelp av kunnskaper om atferd, er det mulig å forutsi menneskelige handlinger. Der økonomene bommet på å forutsi den økonomiske krisen, kunne psykologien trolig kommet bedre til nytte, sier han med forankring i tenkningen til nobelprisvinneren og psykologen Daniel Kahneman.  Kahneman viste at mennesker ikke makter å gjøre hundre prosent rasjonelle valg, men også lar seg styre av vaner og tidligere opplevelser.

Cooper mener at psykologien i vårt århundre av terrorisme og religiøse motsetninger kan spille en rolle i å forstå hvorfor folk handler som de gjør. Men han mener det et er en utfordring å komme i posisjon til å levere kunnskap som kan danne grunnlag for mer kvalifiserte beslutninger som til syvende og sist kan være en motkraft til intoleransen.

Geografisk spredning

Han legger vekt på at det etter hvert er blitt en større geografisk spredning på deltakelsen i IUPsyS. Det er ikke bare de vestlig orienterte landene som er representert lenger.
− Det gir oss håp om at psykologiske kunnskaper når ut til flere enn før. At flere nasjoner kan oppleve at psykologien blir en viktig premissleverandør for politiske vedtak. Dette er en tilstand som langt på vei er etablert i mange vestlig orienterte land. Andre nasjoner har en lang vei å gå. Her har IupsyS en viktig rolle å spille, hevder Cooper.

− Men er ikke løsningen på de viktigste problemene i verden primært et spørsmål om politikk; om vilje til å ta håndfaste grep for å bekjempe fattigdom og skape livsvilkår som vi vet fremmer psykisk helse?
− Politikk er selvsagt helt sentralt for å forandre folk levekår. Vi trenger likevel å forstå hvordan folk klarer å fungere innenfor rammene av sine liv av fattigdom og sosial uro, mens vi sakte men sikkert endrer livsbetingelsene til det bedre.
− Hvis du ikke respekterer deg selv på grunn av forholdene du lever under, er det vanskelig å respektere andre. Dette er viktig å forstå hvis man ønsker likhet og rettferdighet i et samfunn, sier han.

Ikke bare for eliten

Han er opptatt av å gjøre psykologien mer tilgjengelig for folk flest. I hans egen kulturelle kontekst innebærer det blant annet å åpne for kortere utdanningsløp før man får anledning til å praktisere.  Han mener mange land utenfor vesten ikke har råd til å vente på at folk har masternivå eller er blitt autorisert før de får lov til å praktisere.

− Hvordan skal vi unngå at en slik holdning undergraver psykologien som akademisk disiplin?
− Ved å koble praksis tett til utdanningsinstitusjonene. Man kan tenke seg at noen med lavere grad er ute og praktiserer etter noen års utdanning, for så å komme tilbake til universitetet og  fullføre løpet frem mot autorisasjon. For å sikre kvaliteten på tjenesten, kan vi sørge for at den som praktiserer er under veiledning av autorisert psykolog.
- Hvis ikke tjenesten tilpasses den økonomiske situasjonen til det enkelte land, vil det bare være eliten som får glede av anvendt psykologisk kunnskap, påpeker Cooper.

− På hvilket samfunnsområde ser du ekstra gjerne at psykologien kommer til anvendelse mer enn den gjør i dag?
− Innenfor interkulturell forståelse og menneskerettigheter. Gjennom psykologien kan man skape større kunnskap om nødvendigheten av respekt for hverandre. Sammen med den generelle samfunnsutviklingen i Norge, tror jeg nettopp denne type forståelse lå til grunn for den humane måten dere behandlet 22.-juliterroristen på. Psykologien kan hjelpe oss med en bred forståelse av hva et menneske er og i siste instans forebygge mer primitive virkemidler som hevn, sier han

Tid for forandring

Saths Cooper har et uttrykt praktisk syn på psykologien og smiler når vi spør hvordan det kunne ha seg at han og Tor Levin Hofgaard som heller ikke har vitenskapelig bakgrunn, i 2012 ble valgt til toppledere i organisasjonen som er vant til ledere med stor akademisk tyngde.

Han mener valget var et signal om at ny visjoner er nødvendige. For første gang har organisasjonen en leder med bakgrunn fra en ikke-vestlig kulturkrets og en såpass ung nestleder.

− Dette var en liten revolusjon. Faget er der, men vi har ikke vært gode nok til å gjøre det synlig. Dette blir derfor en av våre viktigste oppgaver: Å representere det i de ulike forumene der verdens nasjoner møtes. Å gjøre psykologien til et naturlig kunnskapsbase når politikere trenger kunnskap for å løse ulike samfunnsproblemer.

I fremtiden tror han det blir unngåelig at de to verdensomspennende foreningene for psykologi IUPsyS og   Den internasjonale organisasjonen for anvendt psykologi (IAAP) slår seg sammen. De vil være et riktig skritt i å gi psykologi økt innflytelse i verdenssamfunnet, mener han.

Drømmen er at et av medlemslandene en dag skal si: Vi vil gjerne være vertskap for et internasjonalt sekretariat.

Saths Cooper er optimistisk på vegne av psykologiens mulighet for å få innflytelse.

− Men vi har en jobb å gjøre, sier han.