Oppgjør med terroriststempling

VG-kommentator Frithjof Jacobsens omtalte 8. februar personer med psykiske helseproblemer som farlige og som skjulte mikroterrorister. I VG 14. februar får han tilsvar av generalsekretær i Mental Helse, Bjørn Lydersen, og president i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard.

I sin kommentar i VG 8. februar er Frithjof Jacobsen følelsesladet opptatt av at mange kvinner i Norge føler seg utrygge; at de ikke tør si det de mener, at de ikke tør gå ut, at de er redde når de er i sitt eget hjem, eller på vei til jobb. Et viktig samfunnsproblem, dette, og vi må alle være opptatt av hvordan vi kan bidra til et tryggere samfunn. Problemet er at Jacobsen gjør seg skyldig i grov feilinformasjon, og grove krenkelser i den gode hensikts tjeneste.

Bjørn Lydersen. Foto: Mental Helse

Bjørn Lydersen. Foto: Mental Helse

Han utpeker alle med psykiske lidelser i Norge til potensielle terrorister, og mulige konspirasjonsteoretiske drapsmenn. Løsningen skal være overvåkning og helsepersonells plikt til å rapportere sine pasienter til PST. ”Terroristen som ingen bryr seg om”, skriver han, og skaper et inntrykk av at folk med psykiske helseplager utgjør en skjult og farlig trussel for befolkningen. Naboen som går til psykolog kan når som helst drepe deg, i Frithjof Jacobsens univers. Derfor må vi ”bekjempe” disse ”mikroterroristene”, slår han fast.
Dette er sjokkerende fordomsfullt, det er stigmatiserende, og det er en grov krenkelse av alle med psykiske helseplager. I tillegg er dette direkte feilinformasjon.

Det finnes ikke faktagrunnlag for å fremsette slike hypoteser! Skriver Jacobsen mot bedre vitende er det høyst alvorlig. Dersom han ikke vet bedre, er det enda verre for en kommentator i Norges største avis.

Det er altså ikke sant som Jacobsen skriver at ”det er urovekkende mange drap i Norge som begås av syke mennesker”. For det første er antall drap i Norge svært lavt. For det andre begås de fleste drap av mennesker med nær relasjon til sitt offer. Den typiske drapsmann i Norge er en mann som har trøbbel med kjæresten, og som i tillegg har ruset seg.  Fjerner man disse drapene, og de som begås i kriminelle miljøer, er det knapt noen igjen. Allerede i 2010 påviste Olsen-kommisjonen dette. Kommisjonen utredet alle drap i Norge i perioden 2004-2009. Politiets egen statistikk befester denne påstanden.

Tor Levin Hofgaard. Foto: Arne Olav Hageberg

Tor Levin Hofgaard. Foto: Arne Olav Hageberg

Frithjof Jacobsen skaper ikke bare urettmessig og generell frykt for personer med psykiske plager. Han bidrar også til at man ikke ser etter fare der den faktisk finnes.  Han ønsker seg et samfunn, der personer med psykiske helseplager overvåkes av PST. Et samfunn hvor det er en etablert sannhet at folk som sliter psykisk er farlige for kvinner i Norge, vil i realiteten være et mindre trygt samfunn, fordi ressurser brukes på å innrette tiltak mot mennesker som ikke utgjør en reell trussel, fremfor mot dem som faktisk gjør det. 

Dermed begår Jacobsen ikke bare et overgrep mot mennesker med psykiske helseplager, men han rammer vel så mye dem han ønsker å hjelpe.
Hadde VG brukt sine redaksjonelle muskler på å beskrive hvordan vårt samfunn kan bistå mennesker med psykiske helseplager, kunne avisen ha bidratt vesentlig til å gjøre livene til disse menneskene bedre.  Vi vet mye om hva som ville hjelpe. Betegnelsen «mikroterrorister» gjør dessverre det stikk motsatte. 

Emneord: vold

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.