16. september 2009
Når regjeringen nå setter seg ned for å diskutere en ny felles politisk plattform er faren stor for at helsepolitikken blir utsatt for relativt lite fokus. Med en Stortingsmelding om helsevesenets fremtid levert rett før sommeren vil nok de fleste mene det er andre ting å bruke tiden på enn det man allerede er enige om.
Forståelig nok er Lofoten, krigen i Afghanistan, global oppvarming og asylpolitikk viktige markeringssaker. Og tiden som avsettes til å snakke om oppfølgingen av Samhandlingsreformen blir med dette utgangspunktet muligens 10 minutter før lunch på en tirsdag.
Men realiteten er at Samhandlingsreformen bare angir en retning. Den inneholder svært lite om virkemidlene og tiltakene som skal til for å komme dit de vil. Og uenigheten mellom de rødgrønne er stor om bruken av selv de mest sentrale virkemidlene. Innen psykisk helse er dette svært påtagelig. Helseministeren har selv sagt at han vil bruke de sterkeste virkemidlene han har for å få drevet igjennom samhandlingsreformen. Dette er lovverk, og bevilgninger.
Men fra årsskiftet forsvant de øremerkede bevilgningene til psykisk helse. Og Arbeiderpartiet avviste før valget at de ville bruke lovfesting som virkemiddel for å sikre psykiske helsetjenester i kommunene. Dette står i skarp kontrast til hva regjeringspartner Senterpartiet mener. Derfra får vi høre at ”det først og fremst er gjennom lov og forskrifter at sentrale myndigheter skal sikre at kommunene satser nok på de ulike deler av sine tjenesteområder.” De sier også at: ”Det er nødvendig å lovfeste hvilke helsetjenester de ulike nivåene har ansvaret for. Det må også lovfestes en plikt til å samarbeide mellom kommuner og mellom kommuner og helseforetak”. SV vil ha spesiell øremerking av midler til oppbygging av det de kaller ”psykiske helseteam” i kommunene. De mener psykologer skal utgjøre en selvsagt del av slike team, og at økonomisk øremerking vil bidra til rekrutteringen.
Verdens Helseorganisasjon har slått fast at depresjon og angst er blant de raskest voksende folkesykdommene i vesten. Folkehelseinstituttet har sagt det samme. Likevel kunne forskerne som evaluerte Opptrappingsplanen konkludere med at personer med milde og moderate depresjons- eller angstplager, eldre med psykiske plager og folk med påbegynnende rusproblemer mangler tilbud etter ti år med opptrapping. De anbefaler at det etableres spesifikke behandlingstilbud til disse gruppene i kommunene, nettopp slik SV og Senterpartiet vil prioritere.
At forskerne har rett i at tilbudet mangler, kan man allerede se på uførestatistikken i Norge. Over 50 prosent av de uføre under 40 er ute av jobb på grunn av psykiske lidelser. 32 prosent av disse sier de aldri har fått noen behandling før de ble uføre.
De samfunnsøkonomiske konsekvensene av å være tilbakeholden med virkemidler og tilltaksbruk nå, vil bli enorme. Risikoen er stor for at målene i Samhandlingsreformen vil hjemsøke enhver regjering som skal styre Norge de neste 50 årene om man ikke nå tar dette på alvor. Det er derfor forståelig at SV og Senterpartiet er så tydelige. Det å ikke ta i bruk de sterkeste virkemidlene man har som politiker nå ville være direkte uansvarlig. Vi håper de får sin regjeringspartner Arbeiderpartiet til å forstå det samme.
"Samfunnet må utformes slik at det hindrer sykdom og uhelse. En god primærhelsetjeneste er forutsetningen for at spesialisthelsetjenesten skal kunne ivareta sitt ansvar på en god måte." Budskapet fra helseminister Jonas Gahr Støre var tydelig da han onsdag 30.1. holdt sin bredt anlagte tale om de politiske mål og forventninger regjeringen har til sykehus-Norge.
Det bør vurderes å tilføre statlige midler direkte til kommunene for at de skal kunne forebygge psykiske lidelser. Slik lyder en av konklusjonene i en ny Sintef-rapport som viser at Samhandlingsreformen svekker det forebyggende arbeidet.
Emneord: Opptrappingsplanen , samhandlingsreformen
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.
Kommentarer