Hun innså det for første gang da hun jobbet i luften og opplevde sitt første møte med ledelse: Kabinpersonalet jobbet trangt. Man måtte tilpasse seg. Og ledelsen skjønte hva som måtte til. Den måtte rett og slett legge til rette for at de ansatte hadde det best mulig slik at de kunne levere gode tjenester til passasjerene.

Gå til bakgrunnsinformasjon om prosjektet Psykologer i ledelse.

Araldsen begynte på psykologstudiet og fikk tilpassede flighter for at hun skulle klare å følge den obligatoriske undervisningen.  Selv om ledelsen etter hvert forstod hvor det bar; at hun før eller siden kom til å finne seg nye beitemarker. Da ble hun nysgjerrig på hva ledelse egentlig handler om: Å være tilrettelegger for den enkeltes utviklingsmuligheter.

– Ledelsen i flyselskapet skjønte hva som driver folk fremover; hva som skulle til for å motivere meg og hva som ga meg arbeidsglede. De skjønte det som er «kunnskapsledelsens» første læresetning: At motiverte medarbeidere skaper verdier, og at umotiverte medarbeidere i verste fall forringer dem, sier hun.

Hun påpeker at psykologer kan en del om motivasjon.
– Det gjør at vi som psykologer har et kunnskapsmessig fortrinn som ledere, sier hun.

God lederskole

Hun har jobbet flere år som kliniker, og har vært særlig opptatt av å få hjelpeapparatet til å forstå sammenhengen mellom psykiske lidelser og tidligere traumeerfaring.  Hun har også hatt lederstillinger i privat næringsliv.

– Privat sektor er en god lederskole. Når man må generere inntektene selv, blir man virkelig tvunget til å tenke organisasjon, mål og ressursoptimalisering, sier hun.

Og ikke minst har hun fått brynt lederegenskapene sine som koordinator i internasjonale hjelpeorganisasjoner.  Sist som leder for det psykososiale prosjektet Emergency Response Unit på Haiti. Der landet hun et par uker etter at jordskjelvet inntraff i 2010 og jobben med å grave ut folk fra ruinene var unnagjort. Den første oppgaven var å prioritere bruken av begrensete ressurser.

– Hva er det aller viktigste som må skje de nærmeste tre månedene. Barna er de mest sårbare, dem måtte vi finne. Vi måtte ut i leirene. For å hjelpe barna, måtte vi også hjelpe mødrene. Dernest måtte vi drive psykoedukasjon .

Effektivt maskineri

– Jeg kunne faget, men snakket jo ikke kreolsk. Min jobb var derfor først og fremst å tenke fremover og etablere små, effektive organisasjoner av lokale folk: Sette tannhjulene sammen å få maskineriet til å fungere så effektivt som mulig.

Uansett hvor hun har jobbet, gjelder samme gylne regel: Hvordan kan jeg sørge for at mine medarbeidere kan få benyttet seg av sine kunnskaper og kompetanse? Da er det en fordel med kunnskaper om gruppedynamikk, lagbygging og hva som skal til for få medarbeider til å trives.

Gå til intervjuer med psykologer som er ledere.

Selvdrevne medarbeidere

Hun understreker at mangement er viktig: Du må holder budsjettene, følge de lover og regler som gjelder. Dette er selvsagt.

Men for å lykkes som leder må man først og fremst drive kontinuerlig utviklingsarbeid, mener hun.

– I dag er det umulig for en leder å ha den fulle og hele oversikten over all ny kunnskap. Derfor er man avhengig av å ha gode medarbeider rundt seg. Da må du gjøre arbeidsplassen til en læringsarena. Medarbeiderne må langt på vei selv være i stand til å finne veien fremover. Jeg må rett og slett stole på at jeg har medarbeidere som vil virksomheten beste og for egen maskin kan finne mange av svarene dersom de blir utstyrt med de rette ressursene og rammene, sier Araldsen.

Hun har stor tro på å gi kunnskapsmedarbeidere ansvar og handlingsrom.
– Da gir bedre resultater enn om ledelsen på død og liv skal kontrollere alt. Som lederen kan jeg ikke alt eller kan holde oversikt over alt. Hvis det er målet ender man gjerne opp med en organisasjon med byråkrati som skal bedrive kontroll og ta imot rapporter om alt mulig, sier hun.