Else-Marie sier hun har skrevet spalten for å spre viten som er godt kjent for psykologer, og som hun mener bør være allment kjent.

- Jeg ønsker å ufarliggjøre psykiske helseproblemer. Jeg har stor tro på at jo mer generellekunnskap det er om psykisk helse, jo mer vil mange kunne hjelpe seg selv. Dessuten liker jeg å skrive, påpeker hun.

Når ut til folk

Hun sier det har vært en god og utfordrende øvelse å formidle alt det hun vil si om et tema på under 5000 tegn, og med et ikke-faglig språk.

- Kanskje denne måten å formidle faget bør være en del av profesjonsstudiet? Kanskje vi rett og slett burde bli flinkere til å ta i bruk kommunikasjonskanaler vi vet når ut til folk?

Avtalen er at avisen trykker fem ferdige innlegg. Etter den innledende runden skal redaksjonen vurdere om spalten er liv laga.

- Hvis jeg oppnår at mange begynner å endre sine holdninger til og forståelse av hva psykisk helse og helseproblemer er, har jeg oppnådd noe viktig. Hvis leserne i tillegg kan bruke noe av det jeg skriver til å ivareta seg selv, så er det enda bedre, sier hun.

Hjelp til selvhjelp

- Kan det være en fare for at en allminneliggjøring av psykiske lidelser bidrar til å gjøre hverdagsproblemer til ”sykdom” og dermed øker sykeligheten i befolkningen?

- Målsettingen med å formidle kunnskap om psykisk helse er at det som i utgangspunktet er normale reaksjoner, nettopp ikke glir over i psykiske helseproblemer.

- Mitt utgangspunkt er at grunnleggende kunnskap om psykisk helse er en forutsetning for selvhjelp, for å hjelpe andre og for at personer med disse utfordringene skal få eierskap til egen endringsprosess.

Helt uerfaren som skribent er hun ikke. Hun har tidligere levert kronikker til en lokalavis om blant annet kvalitet i psykisk helsevern og det nye kommunale helselovverket. Fra egen yrkesgruppe har tilbakemeldingene vært få. Nå vil hun gjerne har flere, men er lite bekymret for at kolleger skal stille seg i kø med tommelen ned.

Uvant rolle

- Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger, både negative og positive. Det verste er ikke å få noen i det hele tatt. Blant psykologer i vår lokalavdeling ser jeg gjerne en diskusjon om hvordan vi skal dele all den kunnskapen vi faktisk har, sier hun.

- Hvilke eventuelle fallgruver ser du for deg?

- Håndtering av og eksponering i media er jeg fortsatt ambivalent til. Måten pressen jobber og tenker på, er uvant for meg. Det jeg er mest bekymret for, er hvorvidt en slik eksponering påvirker relasjonen til klientene og behandlingen. Jeg blir en erfaring rikere etter dette, og den tar jeg med meg videre.

Blant temaene Else-Marie tar opp er angst og depresjon, pårørende til menneske med psykisk sykdom og behandling.

Gå til ITromso.