I september 2011 publiserte Human Rights Alert Norway  (HRA-N) en pressemelding på sin nettside der de opplyste at organisasjonen hadde anmeldt psykologen til politiet. Anmeldelsen ble begrunnet i beskyldninger om at psykologen hadde misbrukt offentlige midler ved å avgi uriktige sakkyndigrapporter. Beskyldningene omfatter tre tilfeller av rapportering for domstol og barnvern.

HRA-N hevdet at dokumentasjonen i sakkyndigrapportene var lagt frem ”mot bedre vitende”, det vil si at psykologen ga opplysninger som han visste ikke var i overensstemmelse med virkeligheten. På nettesiden hevdet organisasjonen at dette var et eksempel på ”maktmisbruk som samfunnet har krav på beskyttelse mot”.

Politianmeldelsen henlagt

Politianmeldelsen ble henlagt, og saksøker forsøkte flere ganger å få HRA-N til å fjerne opplysningene som han mente var ærekrenkende. Trekvart år etter publisering ble noen justeringer gjort. Påstandene om maktmisbruk og misbruk av offentlige midler ble imidlertid liggende og var lett tilgjengelig hvis man googlet saksøkers navn.

- Spørsmålet retten skal ta stilling til, er om ytringene som ligger ute på HRA-Ns hjemmeside er ærekrenkende eller ikke, sa saksøkers prosessutfullmektig Jon Wessel-Aas i sitt innledningsforedrag.

Wessel-Aas la ned påstand om at HRA-N og organisasjonens styreleder dømmes til å betale psykologen oppreisning begrenset oppad til kr 200 000,-.

Dilemma

Saksøker oppdaget pressemeldingen da han ble bedt om å trekke seg fra et sakkyndigoppdrag han hadde påtatt seg i Østlandsområdet. Oppdragsgiver henviste til beskyldningene om staffbare forhold som lå ute på nettet.
- De publiserte opplysningene begynte å prege min arbeidssituasjon. I en periode fikk jeg færre oppdrag, fortalte han under sin partsforklaring i retten.

Han beskrev dilemmaet som oppstod: Skulle han fortelle om beskyldningene til enhver oppdragsgiver, eller la være og risikerer at opplysningene likevel ville dukke opp i ettertid.

- Min hovedbekymring var at påstandene var offentliggjort uten at jeg kunne ta til motmæle, sa saksøker.

Han fikk ikke adgang til å gi tilsvar på HRA-Ns hjemmeside og var også bundet av taushetsplikten i de aktuelle sakene.

Må finne seg i kritikk

HRA-Ns prosessfullmektig Olav Sylte argumenterte med at fagpersoner som påtar seg sakkyndigoppdrag, utøver offentlig myndighet og må finne seg i stor grad av offentlig oppmerksomhet og kritikk. Han henviste blant annet til 22.juli-rettssaken for å eksemplifisere hvilken mediestorm sakkyndige risikerer å måtte akseptere.  Han viste også til nettpubliserte lister over sakkyndige som enkeltpersoner og organisasjoner advarer mot.

Jon Wessel-Aas la i sitt prosedyreinnlegg vekt på forskjellen mellom allmenn kritikk og beskyldninger om udokumenterte konkrete straffbare handlinger, som han mente HRA-N i dette tilfellet hadde gjort seg skyldig i.

- Usanne ærekrenkende beskyldninger er ikke beskyttet av ytringsfriheten, sa Wessel-Aas. Ekstra alvorlig mente han det var når saksøker ikke hadde fått anledning til å imøtegå HRA-Ns påstander.

Begge parter brukte store deler av prosedyren til å trekke opp grensene mellom det som faller innenfor ytringsfrihetens og det om faller utenfor og rammes av lovbestemmelsene om ærekrenkelser. 

Tingrettsdommer Jan Aaserud Pedersen opplyste at dom trolig vil foreligge innen utgangen av januar.

Gå til omtale av dommen.