Under nettverksamlingen for kommunepsykologer i Oslo i mai oppsummerte hun viktig kunnskap og egne erfaringer fra feltet.

Innvandrere og flyktninger har flere potensielt traumatiserende erfaringer enn den øvrige befolkningen. Blant asylsøkere i mottak har 68 prosent opplevd militære kampsituasjoner, 57 prosent har vært utsatt for tortur og 37 prosent har sittet i fengsel, fortalte Holte med referanse til rapporten Psykisk helse i mottak: Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere.  

– Mange opplever økt sårbarhet. Symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er ikke uvanlig. Men flere klarer seg bra og kan sågar oppleve «posttraumatisk vekst». Posttraumatisk vekst innebærer positive psykologiske endringer som økt personlig styrke og bedre relasjoner til andre mennesker, fortalte Holt som er psykologspesialist og har psykososialt arbeid med flyktninger og behandling av mennesker med komplekse traumelidelser som spesialområde.

Reagerer som truede pattedyr

Holt gjennomgikk klassiske fysiologiske og nevrologiske kjennetegn ved PTSD: Hvordan kroppen reagerer med et pattedyrs reflekser på å bli utsatt for potensielt traumatiske hendelser. Hvordan erfaringene kan lagres i kroppen, aktiveres hvis man blir eksponert for hendelser som vekker minner om traumet og dermed prege senere reaksjonsmønstre.

– Traumet er ikke det som skjedde, men at det som skjedde, kommer igjen og igjen. Det kan være bilder, lyder lukter, fornemmelser.

Hun understreket at alvorlig traumatiserte ikke kan lage språklige fortellinger om det som skjedde. Symptomene er minner. For traumatiserte barn er ikke det viktigste nødvendigvis å redusere minnene, men å trygge og stabilisere barnet på en måte som kan bidra til å regulere affektive tilstander.

– Det er kombinasjon av høyt stress over tid og fravær av støtte til regulering som er mest skadelig for barns utvikling, sa hun.

Akkulturasjon

Holt ønsker ikke å mystifisere møtet med flyktninger og innvandrere, men mener det er noen kunnskapsknagger kommunepsykologer kan dra særlig nytte av i møtet med personer med ”krysskulturelle og migrasjonsrelaterte ”erfaringer.

Hun beskrev blant annet begrepet «akkulturasjon». Det omfatter kulturelle endringsprosesser og hendelser som har opphav i en forbindelse mellom to kulturer som tidligere var separate og selvstendige. Gjennom kontakten utveksles og omtolkes språk, klesdrakt, ritualer, sosial organisasjon osv.

Holt la vekt på at slike erfaringer kan ha stor innflytelse på våre opplevelser og identitet.

– Vi tilstreber gjerne å bli akseptert og inkludert av omgivelsene. Men hva hvis disse tilpasningene står i motstrid til verdier og tenkemåte der vi kommer fra? Hvordan skape balanse mellom det gamle og nye livet? Hvordan er det for en kamel og leve som en isbjørn, spurte hun  med henvisning til den etiopiske poeten og sosionomen ved R-BUP Øst Sør, Leoul Mekonen.

Migrasjonserfaringer

Det samme gjelder erfaringer knytte til selve migrasjonen. Holt delte migrasjonserfaringene inn i ulike faser. I begynnelsen kan alt fremstå som fantastisk. Man ivrer etter utforske alt det nye. Senere kan man bli desillusjonert når man erkjenner det store skillet mellom hjemlandet og nylandet. Savnet av dem man har forlatt kan bli overveldende. Når man bunnen av desillusjonen, risikerer man å bli marginalisert. Etter hvert kan man få et mer realistisk syn på sin egen situasjon, se muligheter fremfor det motsatte, og sågar tilpasse seg slik det nye stedet oppleves som ”hjemme”.

RVTS arrangerer tverrfaglige kurs for helsepersonell som arbeider med flyktninger og innvandrere. Vil du vite mer, kontakt RVTS

Åpen og nysgjerrig

Marie Klæt Gjersheim

Kommunepsykolog ved Familiehjelpa i Stange kommune i Hedmark, Marie Klæt Gjersheim, mener at det ikke nødvendigvis er de tradisjonelle terapeutiske teknikkene som bør være førstevalget i møte med innvandrere og flyktninger som oppsøker hjelp.

– Det viktigste er å være åpen, nysgjerrig og lytte. Jeg bruker for eksempel avslapningsøvelser og mindfulness-teknikker, sa hun.

Klæt Gjersheim er en av tre psykologer ved Familiehjelpa. Hun har avsatt 30 prosent av stillingen til å jobbe med flyktninger og innvandrere. Sentrale samarbeidspartnere er flyktningetjenesten og flyktningehelsesøstrene, som hun også veileder. Hun fortalte om problemer med å tilpasse seg livet i et nytt land, bekymring for de som er igjen i opprinnelseslandet, savn, stress og ensomhet. Brukerne er gjerne kvinner som har funnet veien til Familiehjelpa via helsestasjonen. Utfordringer med grensesetting av barn er ikke uvanlige.

Tegne- og samtalegruppe

Klæt Gjersheim har gode erfaringer med tegne- og samtalegruppe for gutter på kommunens mottakssenter for enslige mindreårige. Formålet var å gi flyktningbarn en mulighet til å bearbeide tanker og følelser slik at de blir bedre i stand til å mestre hverdagen sin.

Tanken bak metoden er at konkrete oppgaver engasjerer barn og unge bedre enn samtale alene.

– Det kan være lettere å kommunisere om smertefulle minner, tanker og følelser gjennom konkrete oppgaver. Det gir avstand til det vanskelige og man unngår å bli overveldet, sa Klæt Gjersheim

Ved RVTS Øst er det utarbeidet en egen veileder for bruk av male- og samtalegrupper for barn og unge som har opplevd krig og flukt . 

Les også:

• Må gi bedre hjelp til traumatiserte flyktninger
• Vil ha kommunepsykologer med i flyktningearbeidet
• La ikke språket hindre god hjelp
• Advarer mot blindflekker i møte med samisk kultur