Fritt behandlingsvalg skal i følge regjeringen redusere ventetiden, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. I løpet av 2015 skal fritt behandlingsvalg omfatte rusbehandling og psykisk helsevern.

− Det er disse pasientene vi mener har størst behov for å få styrket sine rettigheter raskt, sa Erlandsen, men fikk begrenset gehør i salen.

Last ned Psykologforeningens høringsuttalelse.

Skepsis

Skepsisen til fritt behandlingsvalg har vært stor i flere fagmiljøer. Psykologforeningens foretakstillitsvalgt Dag Stormbo i Helse Midt mener at de dårligste pasientene i mange tilfeller ikke vil være i stand til å definere hvilket behandlingsopplegg de her behov for.

Han mener også at rettighetsvurderingen som gjøres for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser, i liten grad vil kunne belyse hele behandlingsbehovet.

− Retten til behandling er basert på en henvisning fra lege. Men henvisningen gir sjelden tilstrekkelige holdepunkter på hva slags behandling pasienten trenger. Det er nærmest umulig å forhåndsdefinere Du må snakke med pasienten. Noen ganger tar behandlingen to-tre timer, andre ganger fem år, sa han.

Den gylne regel

Dag Stormbo

Stormbo uttrykte også bekymring for hvordan "Den gylne regel" blir praktisert ved sykehusene. Den gylne regel angir at psykisk helsevern og rusbehandling, hver for seg, skal få en vekst minst på nivå med somatisk helsevern. Regelen ble gjeninnført etter regjeringsskiftet i 2013 etter et år der ansatte i psykisk helsevern falt med ca to prosent, mens den innenfor somatisk helsevern økte med ca tre prosent.

I en kronikk i Adresseavisen  har Stormbo anklaget Helse Midt for ikke å ha fulgt opp det mest sentrale og krevende ved vekstregelen; at det er en regel om kostnadsvekst. 

Stormbo mener helseregionene gjennom måten de rapporterer på, kan gi inntrykk av en vekst som ikke er reell.

Det er allment kjent at det har skjedd en endring i rapporteringspraksis. Når en pasient tidligere møtte to eller tre behandlere, ble det rapportert som én aktivitet. Nå registrerer hver behandler sin aktivitet. Det betyr at store deler av den rapporterte aktivitetsveksten er ikke reell, sa Stormbo.

Reell vekst

Anne Grethe Erlandsen var tydelig da hun svarte på Stormbos utfordring.

- Det er en reell pengevekst for psykisk helse og rus vi er ute etter. Derfor vil vi sjekke nøye om det brukes mer penger på disse feltene enn i somatikken i sykehusene neste år, sa hun.