24. mai 2011 (endret 31. mai 2011)
Hvilke behandlingsmodeller fungerer eller virker lovende for unge rusmisbrukere under 20 år? I Atferdssenterets nye rapport ”Modeller for rusbehandling – En kunnskapsoversikt” svarer Terje Ogden, Christine Hassel Kristoffersen og Per Holth.
Modellene som er gått nærmere etter i sømmene, er rettet mot ungdom under 20 år med eksperimenterende og tidlig misbruk.
Last ned rapporten Modeller for rusbehandling – En kunnskapsoversikt.
Det foreligger flest kontrollerte studier med metodisk kvalitet for familie- og nærmiljøbaserte behandlingsmodeller, men de tre forfatterne har også funnet relevant litteratur om institusjonsbehandling og behandlingskollektiver for rus.
Forskningen viser blant annet at familieterapi er bedre enn andre behandlingstilnærminger utenfor institusjon.
Familie- og nærmiljøfokuserte modeller viser positive resultater på tvers av grupper, type rusmisbruk, type rusmiddel, komorbide forstyrrelser, alder, kjønn og etniske bakgrunn.
Lovende virker blant annet intervensjoner for å motiverer for behandling, forebygge frafall og bruke tillærte kognitive og atferdsmessige ferdigheter. Det samme gjør positive belønningssystemer for å engasjere ungdommen underveis i behandlingsprosessen.
Terapeutisk allianse med ungdom og foreldre viser også gode behandlingsresultater.
Arbeidet med en kunnskapsoversikten ble igangsatt i 2010 som et ledd i Bufdirs FoU-plan og Bufetats handlingsplan for rusarbeidet (2010 – 2011). Unge med alvorlige atferdsvansker og rusproblematikk (vedvarende misbruk av rusmidler) er en målgruppe som etaten allerede i dag gir et tilbud til.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.