18. april 2013
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer har utarbeidet kunnskapsbaserte prosedyrer for at helsepersonell skal kunne kjenne igjen tegn og symptomer på omsorgssvikt, mishandling og seksuelle overgrep mot barn.
Fagprosedyrer er vanligvis blitt utviklet lokalt i med liten grad av samarbeid eller deling av informasjon på tvers av nivåer eller etater. De er også i varierende grad basert på pålitelig forskning. Dette har gitt en uheldig variasjon i klinisk praksis. Ved å koordinere og kvalitetssikre arbeidet med fagprosedyrer og dele disse unngår man dobbeltarbeid, og får bedre kvalitet på innholdet, heter det på Kunnskapssenterets nettsider .
De fire prosedyrene er publisert på www.fagprosedyrer.no:
Omsorgssvikt/vanskjøtsel av barn
Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren, består av helsepersonell med kompetanse som dekker alle spektre av barnemishandling og omsorgsvikt. Blant annet har barneombud Anne Lindboe vært med i gruppen.
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer bidrar til kvalitetssikring av både prosess og metodikk i utarbeidelse av prosedyrer. Prosjektet støttes av fagdirektørene ved de regionale helseforetakene. Det er etablert et Råd for nasjonalt prosedyrenettverk som består av representanter fra HF som formelt har forpliktet seg til å delta i prosjektet.
Alle prosedyrene som publiseres på fagprosedyrer.no ivaretar minstekrav for utvikling av fagprosedyrer.
Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer koordineres av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Emneord: barn og unge , spesialisthelsetjenesten , vold
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.