I regi av Psykologforeningen møtte han 3. juli deler av det norske militærpsykologiske fagmiljøet i Oslo.

APAs fremste tillitsvalgte var tidlig på banen med å gjøre kampen for gode psykologiske behandlingstilbud til prioritet nr. 1 i sin periode, først som styremedlem, nå som president i 12 måneder. Initiativet er mer personlig motivert enn man kan ane:

Faren kom hjem fra Europa i 1946 etter å ha tjenestegjort på alliert side som ingeniør under Andre verdenskrig.

- Han var taus og deprimert, og ingen klart helt å sette ord på problemene.  Han snakket aldri om krigen, orket ikke å se krigsfilmer, orket ikke å kjøpe noe som var blitt produsert i Tyskland eller Japan. Hadde diagnosen Posttraumatisk stressyndrom (PTSD) eksistert på den tiden, ville den ha passet på faren min, sier Bersoff til psykologforeningen.no.

I perioden 1964-68, 20 år etter farens hjemkomst, tjenestegjorde APA-presidenten selv som psykolog i det amerikanske luftvåpenet under Vietnamkrigen.

- Jeg har sett med egne øyne hvilken effekt krig kan ha på kropp og sinn, både for dem som er direkte involvert i krigshandlinger og deres familier. Jeg vet hvilken forskjell det kan gjøre med god psykologisk hjelp, sier han.

Han er derfor opptatt av at APA bidrar til å sørge for at det til enhver tid utdannes nok psykologer med spesialkunnskaper om militært personells psykiske belastninger.

Et tema som har vokst fram i kjølvannet av dette interessefeltet , er knyttet til soldater som er blitt seksuelt trakassert under tjeneste.

- Vi regner med 26 000 tilfeller bare det siste året, men bare 300 ble tilbudt behandling. Dette er altså et sterkt underkommunisert problem, og føyer seg inn i rekken av problemområder der psykologer har en jobb å gjøre, sier han.