Psykolog Tor Erik Befring sitter nær toppen av helse- og omsorgspyramiden i Nedre Eiker kommune på andre året. Som øverste leder for den mest ressurskrevende delen av kommunens virksomhet, har han ansvar for alt fra institusjonstjeneste, hjemmetjeneste, helsetjeneste og rusteam til barnevern og den kommunale delen av NAV. 

Bak seg hadde han blant annet åtte år i psykisk helsevern i Vestfold. I fem av dem var han leder for poliklinikken i Søndre Vestfold DPS. Nå har han tatt skrittet litt høyere opp på ansvarsstigen. I Nedre Eiker har han hånd om en årlig budsjettramme på intet mindre enn 430 millioner kroner. Han trøster seg med at han kan støtte seg trygt på gode medarbeidere som har større kompetanse på økonomi og regnskap enn han selv.

Gå til bakgrunnsinformasjon om Psykologforeningens prosjekt Psykologer i ledelse.

Kan snakke om alt

Han legger ikke skjul på at det er sider ved det kliniske arbeidet han savner: De umiddelbare tilbakemeldingene på om en intervensjon funker eller ikke, de nære møtene med enkeltmennesker. Men verktøykassa han har med seg fra studier og tidligere arbeidserfaring, har vært like anvendelig i rollen som kommunal leder, som den var da han jobbet i klinikk.

– Ledelse handler mye om dialog, om å unngå å male seg inn i hjørner og klare å komme seg videre selv om det er konflikt. Dette er temaer som man lærer mye om i klinisk praksis, og det er en del av det daglige arbeidet til en leder, hevder Befring.

– Psykologer vet at det går an å prate om alt. At mye dreier seg om hvordan man prater om det, sier han.

Innflytelse = synlighet

Lederposisjonen i nedre Eiker har også bragt erfaringer som ligger et stykke unna dem han opplevde i psykisk helsevern
– Man er svært synlig som leder, og synligheten øker med innflytelse. Det hender manglene mine blir vist fram i lokalavisa, sier han.

Han mener man kan komme langt med en kombinasjon av god selvtillit, som gir nødvendig beskyttelse mot kritikken man uunngåelig utsetter seg for, og ydmykhet som gjør at man lærer av erfaringene og fortsetter å utvikle seg.

Felles eierskap

Han mener mange lederoppgaver handler om å forene motstridende interesser og hensyn. Det skyldes ikke minst New Public Management og målstyring, den rådende styringsideologien også i offentlig sektor, som i følge Befring i stor grad legger opp til konflikt mellom sektorer og avdelinger:
– Resultatet for egen sektors del blir det viktigste. Det blir gjerne om å gjøre å sitte med mesteparten av ressursene selv og overlate kostnadene til andre, sier han.

Befring mener derfor det er en viktig oppgave som leder å legge til rette for prosesser som får ledergruppa til å tenke mer helhetlig, som peker mot optimal ressursutnyttelse på tvers av sektorene og felles eierskap til den enkelte leders utfordringer.

Gå til intervjuer med psykologer som er ledere.

– For å frigjøre seg fra vanetenkning kan det være hensiktsmessige å introdusere spørsmålstillinger der man tenker hypotetisk på hva som kan være alternativet til dagens praksis i tråd med for eksempel tradisjonelle LØFT-teknikker. Dette er god psykologisk metodikk og ytterst relevant når man skal bygge gode ledergrupper, sier han.
Han tror mange psykologer ville bli overrasket over å oppdage hvor mye av det de har lært og trent på som klinikere, som også er anvendelig i en lederjobb.

– Vi vet mye om kommunikasjon, mye om gruppedynamikk. Vi er ganske gode til «å se» folk og vise omsorg, noe som er viktig i seg selv, men som også kan være et effektivt middel for å motivere, sier han.

På den andre siden mener han psykologer kan bli litt for lite opptatt av resultater.

Finne mening

– Vi kan bli litt for mye hvilende i prosesser, vente til alle har uttalt seg. Vi er eksponenter for en veldig egalitær kultur. Men det er ikke alltid det holder med gode prosesser alene. Det kan gå utover gjennomføringskraften. Og gjennomføring er noe du blir målt på som leder. Som leder må du være komfortabel med at du faktisk skal ha siste ordet og gjøre deg bruk av det, understreker han.

Han mener man skal se an den situasjonen man blir satt til å lede og tenke over hva man selv finner mening i.

– Man må spørre seg om man kan stå i de ulike situasjonene man kan havne i som leder: Vil man for eksempel finne mening i å bygge noe ned, møte tidligere kolleger i en nedbemanningssituasjon? Jeg mener det er fullt mulig, men er ikke sikker på om jeg ville gått inn i enhver lederjobb. For å fungere godt som leder, må man kunne være lojal og opparbeide tillit begge veier i linja. Hvis ikke vil man slite med å oppnå resultater eller trivsel i jobben.