14. november 2014 (endret 17. november 2014)
«Reell ressursvekst for å øke tjenestevolumet og bedre kvaliteten i psykisk helse og rus.» Generalsekretær Tove S. Gundersen i Rådet for psykisk helse har klare forventninger til konsekvensen av at regjeringen har gjeninnført prinsippet om «den gylne regel».
Tove S. Gundersen
– Prinsippet om at veksten i psykisk helsevern og rus hver for seg skal være større enn veksten i somatikken, må kunne avleses av oppdragsdokumentene til helseforetakene. Hvis vi ikke ser noen økning i den direkte innsatsen overfor pasientene, i form av kompetent hjelp til rett tid, har vi oppnådd lite, sier hun.
Gundersen minner om hva som kan skje om ikke politikerne sender krystallklare signaler til helseforetakene. Psykisk helse og rus taper terreng til somatikken som er lettere å måle og der finansieringen automatisk følger innsatsen.
– «Den gylne regel» er politikernes beskjed om at de ikke aksepterer at psykisk helse og rus sakker akterut; at det skal være en reell vekst i ressurstilfanget også på dette området, sier hun.
Gundersen får følge av lederen i Mental helse ungdom, Adrian Lorentsson.
Adrian Lorentsson
– Hvis «den gylne regel» først og fremst skal forstås som et signal om effektivisering innenfor nåværende finansielle rammer, er det et klokkerent løftebrudd fra helseminister Bent Høies side, sier han.
Lorentsson understreker at mange pasienter har behandlingsbehov som ikke kan ivaretas utelukkende ved at de får tilgang til psykolog eller en psykiatrisk sykepleier én gang i uka.
– Desentralisering er bra, men erstatter ikke behovet mange pasienter har får tettere og mer intensive behandlingsforløp. Da trengs en reell ressursvekst, og mer enn en beskjed om at sykehusansatte må skru opp tempoet og 200 millioner til skolehelsetjenesten, sier Lorentsson.
– I dag opplever vi at døgntilbudene bygges ned mange steder. Det må helseministeren gjøre noe med, sier han.
Anne-Grethe Terjesen
Styreleder Anne-Grethe Terjesen i Landsforeningen for pårørende inne psykisk helse, sier det er behov for større overføringer til spesialisthelsetjenesten, både for å få bukt med ventetider og for at pasientene skal få et behandlingstilbud som er i tråd med behovet.
– Regjeringen har profilert seg med tydelige meldinger om at de ønsker en satsing på psykisk helse og rus. Da er det rimelig å forvente en satsing som kan måles i reell vekst i alle ledd i behandlingskjeden. Alt annet vil være en skuffelse, sier Terjesen.
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
På samme dag Norge skrev under på en erklæring om å prioritere psykisk helse, er det trist å være vitne til utviklingstrekk som peker i en annen retning enn «raushet» - tema for Verdensdagen 10. oktober.
– Minst tre ting må være på plass for at pakkeforløpene for psykisk helse skal fungere etter hensikten, sier visepresident i Psykologforeningen, Heidi Svendsen Tessand.
Psykologforeningens oppskrift for bedre samhandling om psykisk helse for barn og unge: • Forløpsgaranti framfor pakkeforløp • Gode psykologtjenester i kommunen • Lytte til unges egne råd om hva de trenger.
Forandringsfabrikken er ute med råd om god praksis i psykisk helsevern for barn og unge. «Bli kjent for trygghet», lyder ett av dem.
Emneord: spesialisthelsetjenesten
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.