Beregningene, som er gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet, er basert på hele befolkningen, ikke bare på mindretallet som søker hjelp hos helsevesenet for slike problemer.

Opp mot 25 prosent av psykiske lidelser blant ungdom henger sammen med foreldrenes psykiske lidelser. Dette vil si at opp mot åtte prosent av barn og unge utvikler psykiske lidelser på bakgrunn av genetisk og miljømessig risiko som kan knyttes til foreldrenes psykiske lidelser. To til tre prosent av barn utsettes for overgrep med bakgrunn i denne risikofaktoren, heter det i rapporten.

Les mer på Folkehelseinstituttets nettsider.

Ett av tusen barn ser ut til å få barnevernstiltak som det ikke hadde fått dersom foreldrene ikke misbrukte alkohol. Dette viser en opphopning av uheldige utfall i disse risikogruppene. Årsakssammenhengene er ikke fullstendig kartlagt.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen påpeker at Regjeringen i årets statsbudsjett lanserte barn som pårørende som et eget forskingsområde under Norges forskningsråd med en årlig bevilgning på 5 millioner kroner.

- Vi vet at kunnskapen om hvilke tilbud som er til hjelp for barn som pårørende er sparsom. Med denne satsningen vil vi få mer kunnskap som blant annet kan hjelpe oss til bedre å identifisere barna og etablere helhetlige og adekvate hjelpetilbud, sier hun på Helse- og omsorgsdepartementets nettside.

Fra 2010 er det innført endringer i regelverket som gir helsepersonell en klar plikt til å identifisere og gi barn som pårørende nødvendig informasjon. Helsepersonellet skal også sørge for oppfølging av barna når det er behov for det.

– Med denne lovendringen har vi også fått en plikt for spesialisthelsetjenesten til å ha barneansvarlig personell. Disse skal ha et særlig ansvar for å fremme og koordinere oppfølging av barna. Tilbakemeldinger fra de regionale helseforetakene, viser at barneansvarlig personell nå er etablert eller under etablering i samtlige helseforetak, sier helse- og omsorgsministeren.