17. september 2012 (endret 09. januar 2014)
- Jo høyere kvalitet det er på barnehagene, desto bedre for barnets psykiske helse og desto mer lønnsomt for samfunnet. Det sier Arne Holte, assisterende direktør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. Han vil ha psykologene på banen med råd om effekter av barnehager og barnehagekvalitet.
Psykologforeningen.no utfordret FHI-direktøren i forbindelse med at Regjeringen ber om innspill til sin stortingsmelding om framtidens barnehage som er bebudet vinteren 2013.
Gå til Kunnskapsdepartementets høringsportal og si din mening om fremtidens barnehage!
Holte mener barnehagene er i en særstilling når det gjelder muligheter for å forebygge helseproblemer. Ikke minst fordi det nå er like mange barn i barnehagen som det er barn som kommer til helseundersøkelse på helsestasjonene.
Gå til mer statistikk hos Statistisk sentralbyrå
Arne Holte
- Alle er der, hver dag, det meste av dagen, sammenhengende, i flere år. Barna blir observert av fagfolk - hver tredje ansatt har pedagogutdanning - , mens barna er i naturlig samspill med andre barn, og fagfolkene møter foreldrene eller andre foresatte to ganger om dagen – også det i flere år. Det gjør barnehagene til en unik arena for å fremme psykisk helse, sier han.
- Konsentrerer vi oss om de beste undersøkelsene og bare undersøkelser som vi mener er sammenlignbare med norske forhold, kan vi liste følgende positive effekter av høykvalitetsbarnehager:
Han understreker at dette er generelle funn og at hvert barn er forskjellig.
Hvordan gjør vi så barnehagen best for barn og samtidig mest lønnsom for samfunnet?
Holte sier forskningslitteraturen skiller mellom det vi kaller ”prosesskvalitet” - som samhandlingen mellom individer, emosjonelt og pedagogisk - og såkalt ”strukturell kvalitet” - de sider som ikke direkte angår samhandling med barna, som f. eks. pedagogiske kvalifikasjoner, utstyr, gruppestørrelse og voksen-barn ratio. Prosesskvaliteten hviler den strukturelle kvaliteten. Avgjørende for prosesskvaliteten er:
Avgjørende for den strukturelle kvaliteten ser ut til å være:
Selv har han besøkt rundt 20 barnehager over hele landet; både private og offentlige.
- Alle steder har jeg spurt pedagogene om hva de savner fra utdanningen sin. Alle som én svarer: Ledelse.
Pedagogene trenger ledertrening. De leder personale, de leder barneflokken og de representerer barnehagen utad. Å samhandle med barn er alltid emosjonelt aktiverende. Det øker risikoen for at det kan oppstå konflikt og uenighet mellom de voksne under veis og som de ikke får ordnet opp i der og da.
Det kan i neste runde gå utover barna. Derfor må lederen ikke bare være en god pedagog, men også en god teamleder. Mange av de ansatte etterlyser også mer trening i grunnutdanningen i å gjennomføre vanskelige samtaler med foreldre og foresatte.
Holte savner også mer systematisk observasjon av barnas emosjonelle og sosiale utvikling.
- Tenk om mor eller far, når de kom til samtale om hvordan det går med barnet sitt kunne få se hvordan de hadde observert barnets utvikling siden sist, emosjonelt, kognitivt og kreativt, adferdsmessig og sosialt.
- De ser jo barnet flere timer om dagen enn foreldrene ser det. Det er litt dumt at tilbakemeldingen de gir ikke er basert på litt mer systematisk observasjon. Jeg ville stolt mer på at ikke tilfeldigheter som personkjemi, trynefaktor og enkelthendelser spiller inn hvis de hadde observert utviklingen av følelsene, tenkningen, adferden og den sosiale kompetansen like nøye som de nå observerer språkutviklingen.
- Det kunne jo være en frivillig tjeneste for foreldre og foresatte. For barnehagepersonalet ville slik observasjon også være et godt pedagogisk hjelpemiddel. Jeg er overbevist om at hvis foreldrene fikk et slikt tilbud, ville de aller fleste takke ja, sier Holte.
- Og så må barnehagene få et bedre støtteapparat rundt seg som kan bistå dem i vanskelige spørsmål om psykisk helse. Mange har i dag bare helsesøster eller PP-tjenesten som jo – selv om de er aldri så dyktige - ikke er noen psykisk helsetjeneste. Det er slikt vi trenger kommunepsykologer til.
- Endelig tror jeg vi må arbeide litt med holdningen til psykiske vansker blant barnehageansatte. Tatt i betraktning at 7-8 prosent av barn og unge i Norge har en diagnostiserbar psykisk lidelse, er det fortsatt forunderlig få som oppdages i barnehagen. I barnehagen ser det fortsatt ut til at ”alt er normalt”. Slik er det ikke i verden utenfor.
Psykologforeningen er veldig fornøyd med at psykisk helse har blitt en tydelig del av Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft.
Stress, kreft, angst og hjertelidelser kan tære på både kropp og sinn. I den nye utdanningen lærer du som psykolog å behandle hele mennesket.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Identifisering av talenter og «onboarding». Slik lyder stikkordene for Testdagen 2019 som i år går av stabelen 23. september. Velkommen!
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Emneord: barn og unge , førstelinjen , helsepsykologi , ledelse
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.