Kronikk:
Diagnostisering uten mandat
21. mai 2012 (endret 31. mai 2012)
Det er viktig å bidra i den offentlige debatten med kunnskap og om ulike fenomener eller tilstander. Men å gå det siste skrittet og uttale seg konkluderende om diagnose på en identifisert person, mener jeg ligger utenfor psykologens og psykiaterens mandat og fagetiske retningslinjer. Det skriver Tor Levin Hofgaard i kronikken Diagnostisering uten mandat i Aftenposten 21. mai.
Du vil kanskje også lese
Tidsskriftet
Barn og unge utsatt for komplekse traumer, passer ofte ikke inn i én diagnostisk kategori og har ofte symptomer på flere forskjellige psykiske lidelser.
Psykologforeningen utfordrer helsemyndighetene til å ta mer ansvar for å kvalitetssikre evnetester for norske forhold. (Se video).
Hedersgjest
Gruppeterapi på ordentlig, og det på TV i beste sendetid? Bør psykologer involvere seg i slikt?
Det kan ha vært en gang slutten av 80-tallet. Svigerfar røkte kanskje 60 om dagen. Døtrene satt i baksete. Bilen var full av røyk. Langs svingete veier opp til påskefjellet ble jentene bilsyke.
Mitt første møte med et menneske som skadet seg selv, var naturlig nok skremmende. Det mest skremmende var at jeg ikke forsto.
Det er liksom ikke sånn at jeg går rundt hver dag og klyper meg i armen over at alt er så fantastisk. Men når jeg setter meg ned og oppsummerer sånn som nå, tenker jeg at jeg burde jo unne meg et lite klyp av og til.
Emneord: diagnose