Depresjon og ADHD vanlige henvisningsgrunner
16. mai 2012
Flere fikk behandling i psykisk helsevern i 2011 enn i 2010, men dataene er mangelfulle. Det fremgår av en ny rapport fra Norsk Pasientregister, som viser at mistanke om depresjon og ADHD er vanlige henvisningsgrunner for barn.
På landsbasis fikk fem prosent av alle barn og unge under 18 år behandling. 55 398 barn og unge fikk behandling i psykisk helsevern i 201, noe som er 1300 flere enn året før. Totalt sett får flere gutter enn jenter behandling, men for aldersgruppen over 15 år er det flere jenter enn gutter. 96 prosent av pasientene innen psykisk helsevern for barn og unge behandles i poliklinikk mens fire prosent behandles i døgnopphold og dagbehandling.
ADHD vanlig henvisningsgrunn
Vanligste henvisningsgrunner for de eldste pasientene innen psykisk helsevern for barn og unge er mistanke om depresjon. Mistanke om ADHD og mistanke om stresslidelse/ atferds-forstyrrelse er også vanlige henvisningsgrunner. For jentene over 13 år var mistanke om depresjon dominerende henvisningsgrunn. Mistanke om angstlidelse var også en hyppig henvisnings¬grunn for jentene i denne aldersgruppen.
Mangelfulle data
Data for 2011 innen psykisk helsevern for voksne er ikke komplett . I rapporten fra Norsk pasientregister gjøres det rede for mangler på enkelte viktige opplysninger – eksempelvis individuell plan, omsorg for egne barn, lovgrunnlag og henvisningsformalitet.
Innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) er data heller ikke komplette, men kvaliteten er relativt god tatt i betraktning at rapportering ble obligatorisk for bare tre år siden. Enhetene selv mener at de rapporterte tallene gir en god beskrivelse av egen aktivitet.
Øvrige funn
- Ca 128 000 voksne fikk behandling i 2011, en økning på 4,8 prosent fra 2010
- 25 000 pasienter fikk behandling innen TSB-sektoren
- Om lag 30 prosent av pasientene med rusmiddelproblemer får behandling i psykisk helsevern.
Du vil kanskje også lese
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Helsepolitisk barometer 2019
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Hedersgjest
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Hedersgjest
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Emneord: barn og unge , spesialisthelsetjenesten