– Mange vet at psykologien er nyttig for å hjelpe folk som har fått problemer i sine liv. Men psykologien har enda større potensial for den enkelte og samfunnet om den benyttes forebyggende, sier han.  

Psykologien som forskningsfelt gir stor innsikt i sammenhengene mellom tanker, følelser og handlinger. Også om hvor kronglete veien er fra det å få informasjon om hva som er bra for deg, til det å gjøre gode valg, sier Hofgaard.
– I tillegg har vi en urokkelig tro på vår rasjonalitet, mens vi jo tar de fleste beslutninger i livet på magefølelsen. Da gjør vi ofte ”feil valg”, understreker han.

Dobbelt så effektivt å forebygge

Dette er noe psykologien har visst lenge. Og nye funn bekrefter bare at dette er tilfelle på stadig flere områder. På en europeisk ekspertkonferanse i Brussel i slutten av september var temaet hvordan samfunnet kan bruke psykologisk kunnskap til å forebygge både psykiske og fysiske helseproblemer, eksempelvis livsstilsykdommer som følger av fedme, røyking etc . Tallenes tale var klar:

• For hver krone du investerer i helseforebygging, får du ti tilbake i form av sparte kostnader til behandling
• Å forebygge depresjon kan være dobbelt så effektivt som tradisjonell behandling gjennom spesialisthelsetjenesten

Hofgaard påpeker at mange av folks helsemessige problemer er et resultat av miljøbelastninger (mobbing på skolen, nedbrytende arbeidsliv, osv.), altså utenfor den enkeltes og helsevesenets kontroll. Da må innsatsen settes inn på andre samfunnsområder, der vi vet den virker. 

– Men vi har også et stort personlig ansvar: Røyking, alkohol og overvekt er det som dreper flest. Dette er i stor utstrekning resultatet av valg vi gjør i våre liv. Men vi vil som regel ha frihet til å velge annerledes, og psykologien kan hjelpe oss. Og klarer vi å mestre disse utfordringene, vil det igjen har innvirkning på vår psykiske helse, sier Hofgaard.

Mestring

Han sier mestring handler om å ha krefter nok til å møte utfordringer, og følelse av å ha kontroll over eget liv.
– Mestring er muligens den enkeltfaktoren som har størst betydning for velvære og psykisk helse, sier han.

Han bruker fedme som eksempel, et økende helseproblem både her til lands og i store deler i resten verden.

-Det handler i korthet om å ta et oppgjør med sine inngrodde vanemønstre; handlinger som er en så integrert del av vår personlighet at vi knapt aner at vi har dem. Deretter vil kiloene, i det minste noen av dem, forsvinne av seg selv. Og det uten at vi nødvendigvis har skjenket dem en tanke. Egentlig er det ganske banalt: Går veien hjem fra jobb forbi favorittpølsebua, velg en annen rute! Blir du fysen på sjokolade straks du hører jingelen til Dagsrevyen fra godstolen i stua, lytt til nyhetene på kjøkkenradioen isteden.

Stor frihet

Samme teknikk kan brukes også på andre områder der våre vaner låser oss fast i handlingsmønstre som bryter ned helsen.

–  Å kjenne til kunnskap og metoder som gjør at vi i større grad kan ta styringen over våre liv, gir oss store muligheter og frihet som mennesker. Det er godt budskap å få bringe videre på Verdensdagen for psykisk helse , som blant annet setter kunnskapsspredning på agendaen.