Samrådet var et oppspill til regjeringens stortingsmelding om folkehelse som er varslet våren 2013. Helseminister Jonas Gahr Støre hadde invitert frivillige organisasjoner til å svare på hva som er de viktigste grepene for å fremme befolkningens helse, og hvilke virkemidler som kan benyttes for å få det til. Hofgaard problematiserte blant annet at helsehjelp er knyttet sterkt til diagnostisering og de negative konsekvensene dette kan ha for inkludering i arbeidslivet.

Han påpekte at det i dag er liten forskjell på om du som arbeidstaker har kreft, har brukket beinet, om du må hjelpe noen i familien som er syke eller om livet ellers er vanskelig på jobb eller privat. Du får en diagnose, defineres som syk - for å få hjelp eller for selv å kunne hjelpe.  

Hverdagen diagnostiserers

– Resultatet av denne utviklingen er at stadig mer av livet flyttes fra hverdagen og inn i diagnosehåndboken. Stadig flere plager individualiseres, selv om årsakene ligger helt andre steder, sa Hofgaard.

Han etterspurte et system der rett til helsehjelp og stønader knyttes til noe annet enn diagnoser slik de har gjort i bl.a England.

– Noen ganger er det helt nødvendig med sykmelding. Men vi vet også at tre måneder i passiv tilstand kan være kritisk. Da er det svært få som klarer å returnere til arbeidslivet. Spesielt gjelder det for dem med psykiske plager. Dette kan være en årsak til at vi i dag ser en sterk økning i antall langtidssykmeldte og trygdede med psykiske lidelser. 

Mestring

Hofgard ønsket at oppmerksomheten i større grad skal dreies mot mestring når personer med lidelser eller strev i livet skal få hjelp.

–  Hva med å innføre mestringsmelding fremfor sykmelding? Og i tillegg at arbeidsgivere og arbeidstakere er de som avtaler dette direkte, med helsepersonell som rådgivere, spurte Hofgaard

– Vi må tørre å identifisere og rive opp strukturer og systemer som bidrar til sykeliggjøring – og erstatte dem med nye som fremhever menneskets levde liv som en ressurs, sa han.