Aktuelt

Namsos-ordfører Morten Stene vil rive ned barrierene til psykisk helsehjelp for sine innbyggere og har klokkertro på at en investering i høy kompetanse i førstelinjen vil lønne seg. - Får mennesker med psykiske plager hjelp i en tidlig fase, minsker risikoen for en alvorligere sykdomsutvikling, sier han.

- Psykiske helsetjenester med lav terskel bidrar til å gi brukererfaringer økt status. Det sa Lise Johansson ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse under Psykologforeningens første nasjonale samling for kommunepsykologer 18.-19. november.

- Hva kan være en viktigere oppgave for en ordfører enn å legge til rette for befolkningens livskvalitet, spør Arne Holte, divisjonsdirektør for psykisk helse ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Få har gjort mer enn ham for å spre kunnskap om omfanget av psykiske lidelser i Norge. Nå appellerer han til kommunene om å omsette kunnskapen i et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i førstelinjen.

Professor Per Saugstad.

Professor Per Saugstad. Foto: Espen Røst

Eksperimentalpsykologiens far i Norge, professor Per Saugstad, døde søndag 7. november kort tid etter sin 90-årsdag. Saugstad var kjent for sine meningers mot. På femtitallet havnet han i klinsj med Harald Schjelderup som han mente hadde gitt psykoanalysen en altfor dominerende stilling ved Psykologisk institutt i Oslo.

Eldre glipper unna psykiske helsetjenester. Det vil Askøy kommune gjøre noe med og har ansatt eldrepsykolog for å gi befolkningen i det øvre alderssjiktet et fullverdig helsetilbud. Forventet resultat: Bedre livskvalitet og flere eldre som kan bo lenger i eget hjem.

Psykologer møter andre og mer varierte problemstillinger i kommunen enn i andre deler av helsevesenet. Den største utfordringen er å sette grenser for stillingen, skriver psykologspesialist Siv Åse Syrstad i en fagartikkel om sine erfaringer fra Orkdal. Artikkelen inngår i kunnskapsdatabasen som etableres av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) 20. oktober. Gå til fagartikkel.

Tidlig diagnose og behandling, samt god tilgang på frivillige behandlingstilbud kan redusere tvangsbruken i psykisk helsvern. Det mener både brukere og ansatte i psykisk helsevern og kommunehelsetjenesten. 8. september kom de til orde da Rådet for psykisk helse offentliggjorde sin rapport ”Frivillighet før tvang – Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser i psykisk helsevern”.

Dødeligheten på grunn av depresjon er omtrent like høy som ved røyking. Det viser en analyse basert på en helseundersøkelse blant 62 000 nordmenn. Analysen presenteres av forskerne Arnstein Mykletun og Simon Øverland i augustutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening som også kan friste med artikler om erfaringer med bruk av ”mekling” på et vel av ulike konliktarenaer.

Plutselig fant hun seg selv foran et TV-kamera og en offensiv Dagsrevyen-reporter med varm mikrofon. Kjersti Hildonen (31) som har frontet kampen mot kuttene i Lørenskog kommunes lavterskeltilbud , var i ferd med å få sin ilddåp som tillitsvalgt for Norsk Psykologforening. 16. juni ble kampen kronet med seier.

Psykiske lidelser er en av våre største helseutfordringer. De er en viktig årsak til både for tidlig død, uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. Angst, depresjon og rusrelaterte lidelser er de vanligste tilstandene, og de som totalt sett skaper mest lidelse. Situasjonsbeskrivelsen fremgår av Folkehelseinstituttets nye rapport Folkehelserapport 2010 Helsetilstanden i Norge.
 
 

I langt større grad enn i dag bør det vurderes adopsjon av barn av rusmisbrukere. Det foreslår forskerne Fanny Duckert og Henning Mohaupt i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Det er svært liten risiko for å bli utsatt for drap av person med psykisk lidelse alene. Slik lød hovedkonklusjonen da helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen 3. mai fikk overrakt utredningen om drap begått av personer med kjent psykisk lidelse. Rusmisbruk er kjennetegn nummer én blant drapspersonene som har vært gransket.

Hallgrim Kløve. Foto: Norsk nevropsykologisk forening.

Hallgrim Kløve

Professor Hallgrim Kløve, tidligere dekan ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, døde natt til 25. januar etter lang tids sykdom. Hallgrim Kløve gjorde i flere tiår en betydelig innsats for og i Norsk Psykologforening. For dette arbeidet ble han utnevnt til æresmedlem i 1995. Han spilte en betydelig rolle ikke minst for utviklingen av psykologprofesjonens fagetikk og fagfeltet klinisk nevropsykologi.

Psykologforeningen øker innsatsen for å kvalitetssikre arbeidspsykologiske tester. – Arbeidspsykologiske tester har fått økt betydning. Desto viktigere er det at fagmiljøet, testbrukere og leverandører engasjerer seg for å sikre at testene måler det de skal. Det sier Andreas Høstmælingen, nyslått sekretær i Psykologforeningens testpolitiske utvalg og medlem av styret i Sertifiseringsrådet for testbruk i Norge (STN) .

Når nettsamfunnet Facebook brukes til å viderebringe psykologiske tester og tolkninger av svarene, er taperne først og fremst mennesker med psykiske lidelser. Det skriver Andreas Høstmælingen i denne kommentaren. Høstmælingen er rådgiver i Norsk Psykologforening og sekretær for foreningens testpolitiske utvalg.

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.