Budskapet er ikke til å misforstå når tre samfunnspsykologer er premiereklare med bok om mulighetene for kommuner som tar psykisk helsearbeid på alvor: Vi bruker for mange ressurser på å behandle fremfor å forebygge psykiske lidelser.
Jeg har stusset over at psykologer av og til slutter å tenke som psykologer i kollegiale situasjoner. Hvorfor er vi ikke flinkere til å lokke fram hverandres mestringshistorier og benytte flere “kom og sett deg her”-intervensjoner overfor lederen. Vi må støtte den bitre, hakkende legen for å endre ham/henne. Gå til Gaute Godagers nye bloggtekst.
Det har aldri vært ansatt flere i det psykiske helsevesenet, men forekomsten av psykiske lidelser går ikke ned, og vi behandler mer enn vi forebygger. Hvis vi fortsetter med dette, blir vi da curlingterapeuter for samfunnet? Gå til Heidi Tessands bloggtekst Curlingterapeuter.
Noe av det minste jeg gjør, som kan gi stor effekt, er å bruke SMS i jobbsammenheng. For en stund siden jobbet jeg med en familie som hadde store konflikter, og hvor gutten i familien var veldig sint og utagerende både på skolen og hjemme. Gå til kommunepsykolog Heidi Tessands bloggtekst Mange bekker små.
Hva vil være rammen for valg av nytt hovedsatsings-
område i Norsk Psykologforening? Hvilke hull har samfunnet behov for å fylle? 12 måneder før nytt satsingsområde skal avgjøres på landsmøtet, inviterte foreningen sine sentrale og lokale ledere til å tenke høyt og grenseløst.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.