Arbeidslivet er en viktig kilde til fellesskap og god helse, men psykiske belastninger utgjør en betydelig og ofte undervurdert risiko for arbeidstakere.
Når arbeidsulykkebegrepet nå vurderes endret, er det avgjørende at psykiske skader anerkjennes på lik linje med fysiske for å sikre et moderne og rettferdig vern.
Psykologforeningen støtter Bufdirs initiativ og foreslår presiseringer som kan gjøre rådene mer anvendelige. Dette gjelder særlig veiledning, eksempler på god praksis og styrket samarbeid mellom relevante tjenester.
Psykologforeningen advarer mot lovendringer som kan svekke taushetsplikten og tilliten til hjelpeapparatet. Handlingsrommet i dagens regelverk er tilstrekkelig, men må gjøres bedre kjent gjennom opplæring og praksis. Bedre samhandling bygger på kompetanse – ikke svekket vern om fortrolighet.
Psykologforeningen støtter tiltak som kan styrke samfunnsvernet gjennom tydeligere regler for informasjonsutveksling mellom helsevesen, politi og PST, men advarer mot forslag som svekker taushetsplikten og tilliten til helsetjenesten.
Vi mener særlig at PST ikke bør gis adgang til å pålegge helsepersonell å utlevere opplysninger uten domstolskontroll, da dette vil utgjøre et uforholdsmessig inngrep i rettssikkerheten.
Les høringssvaret til Psykologforeningen 03.11.2025
Psykologforeningen advarer mot at økt informasjonsdeling ved skolebytte kan svekke barns personvern og tillit. Vi oppfordrer til løsninger som ivaretar barnets beste og samtidig bidrar til at skolene kan skape et trygt og inkluderende miljø fra start.
Vi er generelt positive til Helsedirektoratets nasjonale råd for skjermbruk. Rådene bygger på utviklingspsykologisk kunnskap og fremhever hvordan skjermbruk kan fortrenge aktiviteter av grunnleggende betydning for barns utvikling og trivsel.
Vi foreslår enkelte presiseringer som kan styrke dem ytterligere.
Vi støtter ekspertgruppens hovedgrep og anbefalinger, og understreker betydningen av økte ressurser, kompetanse og ledelse i barnevernet og tilgrensende tjenester.
Eksisterende tjenester må styrkes og samarbeidet mellom dem forbedres, fremfor å etablere nye forvaltningsspor og eventuelle «siloer».
Vi mener den kriminelle lavalder må ligge fast; straff har liten preventiv effekt for barn.
Vi er glade for at retningslinjen republiseres, men savner sterkere vekt på tverrfaglige, individuelt tilpassede tilbud og tydelige anbefalinger om pasientmedvirkning, rehabilitering, medisinfri behandling og oppfølging av voldsrisiko og somatisk helse.
Vi støtter utarbeidelsen av en nasjonal faglig retningslinje for personlighetsforstyrrelser, og etterlyser økt kompetanse, tydelig ansvarsfordeling og krav om samarbeid mellom tjenestene for å sikre helhetlig og forsvarlig behandling.
Retningslinjen bør også tydeliggjøre oppfølging av ungdom og håndtering av samtidige lidelser for å sikre bedre behandlingsforløp og livskvalitet.
Psykologforeningen er bekymret for for at innsattes psykiske helse forverres i fengsel på grunn av isolasjon, mangel på adekvat behandling, og et belastende fengselsmiljø.
Vi mener det haster å få etablert sikkerhetsposter for barn og unge.
Psykologforeningen understrekte at helsetjenesten og fastlegeordningen utvikles gjennom utprøving av nye organisasjonsformer, digitale løsninger, tverrfaglige team og samarbeid på tvers av sektorer.
Vi mener målet om mer likestilt foreldreskap er et godt ideal, men vi må alltid settes barnets trygghet og beste først.
Vi er glade for rådene om tverrfaglig samarbeid for å støtte personer med psykiske helseplager i arbeidslivet.
Vi støtter den helhetlige tilnærmingen i NOU-en og mener tannhelse må sees i sammenheng med sosiale, psykologiske og somatiske faktorer.
Vi understreker viktigheten av tilrettelagte tannhelsetjenester for pasienter med særskilte behov.
Psykologforeningen har sittet i referansegruppen til skjermbruksutvalget og har utarbeidet et faktaark om skjermbruk som ligger til grunn for våre innspill.
Vi er glade for at flere av anbefalingene bygger på utviklingspsykologisk kunnskap, og støtter flere av anbefalingene. Samtidig mener vi utvalget burde vært tydeligere i sine anbefalinger om å hindre overdreven og problematisk skjermbruk, spesielt på sosiale medier.
Vi har gitt innspill til kapitlet om depresjon i Aktivitetshåndboken.
Psykologforeningen understreker viktigheten av riktig og god individuelt tilpasset helsehjelp i arbeid med selvmordsforebygging.
Vi spiller også inn betydningen av å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene for å kunne komme tidligere til med kvalifisert hjelp.
Psykologforeningen er bekymret for at en reduksjon i beviskravet fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig» kan føre til økt bruk av tvang og redusere pasienters selvbestemmelse og rettssikkerhet.
Vi har også spilt inn betydningen av beslutningsstøtte når en skal vurdere beslutningskompetanse og en grundig implementering av de foreslåtte lovendringene.
Psykologforeningen er positive til en kompetanseheving, og er mener i likhet med Helsedirektoratet at det er behov for å styrke voldskompetansen i både kommune- og sykehussektor.
Vi er imidlertid usikre om oppbygning av et nytt spisskompetanseteam er den beste løsningen for å hjelpe flere barn som utøver vold.
Psykologforeningen mener Helsedirektoratets veileder bør tydeliggjøre spesifikke kompetansekrav til helsepersonell både i kommune- og sykehussektor blant de som skal yte helsehjelp til innsatte som er alvorlig psykisk syke.
Vi er også bekymret for at innsatte med alvorlig psykisk lidelse, får innfridd sin rett til helsehjelp på en forsvarlig måte. Vårt inntrykk er at spesialisthelsetjenesten ikke har tilstrekkelig kapasitet eller passende avdelinger til å ta imot denne gruppen og at det dermed er stor risiko for at de ikke får forsvarlig helsehjelp.
Psykologforeningen har over tid støttet en utvikling mot et mer lærende tilsyn og styrket faglig kvalitetssikring og kvalitetsforbedring i virksomhetene.
Den foreslåtte utvidelsen av helsetilsynsloven til å inkludere "læring og forbedring" tror vi vil styrke helsetjenestene.
Vi er imidlertid bekymret for nedleggelsen av Undersøkelseskommisjonen.
Vi har gitt et innspill til forslag til endringer i Lov om folkehelsearbeid. Psykologforeningen foreslår at krav til samfunnspsykologisk kompetanse bør lovfestes på lik linje med krav til samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunen. Dette vil fremme livskvalitet, psykisk helse, forebygge psykiske lidelser og redusere sosial ulikhet. Dette vil også være i tråd med den vedtatte Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033).