– Hvordan kan psykologer og foreningen bidra inn i beredskap? Harald Bækkelund stilte spørsmålet til de tillitsvalgte under lederkonferansen.
Psykososial beredskap, skolepolitikk, styrket prioritering av psykiske helsetjenester og nytt hovedsatsingsområde var noen av temaene som ble løftet og diskutert under Psykologforeningens lederkonferanse 2025.
President- og visepresidentkandidater fikk også debattere i løpet av konferansen, under ledelse av ordstyrer Victoria Wilden fra Akademikerne.
Forskningsleder i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Harald Bækkelund er klar på at vi i Norge har noen viktige styrker når det kommer til beredskap, som sterk frivillighetsånd, tillit til samfunnet og myndighetene og god organisering.
Samtidig peker han på mangler som oppstykket ledelse, et næringsliv som ikke er nok påkoblet og for liten grad av forberedelser på kriser.
– En krise er det vi ikke har forberedt oss på, og som treffer oss annerledes enn det vi trodde. Men hver eneste dag nå er vi før krisen. Og det er før krisen vi kan forberede oss og legge gode planer, sa Bækkelund fra scenen.
Han trakk også fram at kriser sjeldent kommer alene, og selv om det er bra å ha på plass fysiske beredskapslagre må man også tenke psykisk beredskap. Hvor skal man søke etter informasjon, hvem er støttespillere og hvordan håndterer man en krise?
– Psykososial beredskap er dårlig integrert i beredskapsplanene til kommunene og helsetjenestene.
Harald Bækkelund
–Her må psykologene engasjere seg for å sørge for tilstrekkelig kompetanse, og bidra til å bygge resiliens i befolkningen, sa Bækkelund.
Også de tillitsvalgte i salen engasjerte seg i problemstillingen.
– Beredskap handler om mer enn hermetikk og vann. Vi må drifte samfunnet videre selv i krise, og der kommer folkehelse og livsmestring inn – det handler om hvordan vi støtter hverandre. Der kan vi som psykologer bidra, var én av kommentarene fra publikum.
Hva skal bli Psykologforeningens neste hovedsatsingsområde? Det var spørsmålet da tillitsvalgte deltok i gruppearbeid og diskusjon under konferansens første dag.
Etter andre høringsrunde blant lokalavdelinger og utvalg, var det nå opp til konferansedeltakerne å gi retning og foreslå en tittel og ett tema som kan danne grunnlag for saksforberedelsene frem mot landsmøtet.
Flere grupper samlet seg om Helse gjennom fellesskap som et hovedsatsingsområde med stort spenn og tydelig retning.
– Mange ulike temaer kan rommes av denne tittelen, og den gir mulighet for en god og bred strategi i landsmøteperioden, sa Maria Elisabeth Løvvik Norheim.
Digitalisering og skjermbruk ble fremhevet som utfordrende for både barn og voksne, med mål om å ikke svartmale all bruk, men heller oppfordre til bruk på en helsefremmende og forebyggende måte.
Les: Råd for skjermbruk hos de minste– Vi som psykologer har et ansvar og en mulighet til å mene noe tydelig om dette, sa Peter Hurlen, som fremmet tittelen Fellesskap utenfor skjermbruk på vegne av sin gruppe.
Flere av gruppene ønsket også å rette søkelyset mot eldre, og det ble foreslått å integrere eldrepsykologi i alle spesialiteter. Noen bord foreslo titler som Deltakelse gjennom livets faser eller Når livet modnes – psykisk helse og eldre.
Les: Bedre tilgang til psykologisk behandling for eldre
– Vi står foran en eldrebølge og må være premissleverandører for å møte den.
Anne Kristin Imenes
Ett budskap var i stor grad gjennomgående blant alle gruppene: Fellesskap – i alle former og livsfaser – som er både aktuelt, relevant og meningsbærende for psykologrollen.
Viser at psykologer kan bidra til hittil uløste oppgaver
Gir et positivt bidrag til profesjonens omdømme
Gir interessepolitisk, fagpolitisk og samfunnspolitisk uttelling
Er forankret i overordnede samfunnsmål
Er gjenkjennbart og motiverende for medlemmene
Er mulig å kommunisere
Bidrar til positive økonomiske ringvirkninger for samfunnet
Inneholder noen konkrete resultatmål
Nå går forslagene videre til Sentralstyrets behandling i september. Der skal det bestemmes hvilket tema som blir fremmet for landsmøtet i november.
Skolen er en avgjørende arena for barn og unges utvikling, trivsel, læring og livsmestring. Under årets lederkonferanse løftet tillitsvalgte frem behovet for en ny, faglig forankret skolepolitikk for foreningen som bygger på psykologisk kunnskap og fremmer tverrfaglig samarbeid i skolen.
Lokalavdelingene i Hedmark, Vestfold og Oslo har fremmet et forslag om å utvikle en egen landsmøtevedtatt policy for skolefeltet.
– Det er på høy tid med en aktiv skolepolitikk, sa en av deltakerne da det var åpen mikrofon med kommentarer fra salen, og pekte på utfordringer knyttet til tidlig skolestart og effekten av seksårsreformen.
Flere av de tillitsvalgte etterlyste en helhetlig tilnærming til skolen, der psykologens rolle handler om mer enn individuell oppfølging.
– Vi må tenke bredere enn bare individfokus: Hvordan skolen er utformet, og hvordan vi sammen med andre aktører lager en god arena for barna våre, ble det også kommentert.
En rød tråd gjennom diskusjonen var hvordan psykologisk kompetanse best kan spille sammen med pedagogisk praksis.
– Hvordan skal vi jobbe tett med pedagoger og samtidig unngå å tråkke andre profesjoner på tærne?
spørsmål fra salen
Flere mente det handler om å bygge tillit og tverrfaglig samspill i laget rundt eleven, ikke å ta over andres fagområder.
Psykologforeningen har de siste årene bidratt med kunnskap inn i flere nasjonale prosesser, blant annet om skjermbruk, forebygging og selektiv innsats, og er nå i samarbeid med Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag.
Forslaget til landsmøtet handler ikke om å overta skolepolitiske beslutninger, men om å bidra faglig, med tydelig fokus på barns behov.
Det legges opp til et forslag om at en arbeidsgruppe settes ned etter landsmøtet, sammensatt av fagutvalg og representanter nominert av lokallagene, for å utvikle en policy med konkrete anbefalinger og strategier for politisk påvirkning.