Psykiske plager står for mer enn en fjerdedel av sykefraværet i Norge. Men de færreste vet om behandling som kan hjelpe folk raskere tilbake i jobb.
Folk har høye forventninger til å få hjelp fra det offentlige dersom de skulle bli sykmeldt med psykiske plager og lidelser, men få tror hjelpen er lett tilgjengelig.
Det kommer fram av årets Helsepolitiske barometer som ble lagt fram nylig. Over 2 000 personer har besvart undersøkelsen som gjennomføres av Kantar.
Last ned: Resultater fra Helsepolitisk barometer 2026
Fra 2019 til 2024 har det vært en betydelig økning i sykefravær knyttet til psykiske lidelser. Nav melder om at trenden snudde i 2025, og sykefraværet har siden gått ned.
Allikevel utgjør sykefraværet på grunn av psykiske lidelser en fjerdedel, 26 prosent, av det totale sykefraværet i 2025.
Samtidig er det bred enighet om at arbeid og studier er avgjørende for både psykisk helse og livskvalitet.
Spørsmålet er hvorfor ikke løsningene som virker, brukes mer systematisk.
– Vi vet at arbeid er tett knyttet til mestring, mening og tilhørighet. Derfor må psykisk helsehjelp også henge sammen med arbeid og aktivitet, sa Chris Margaret Aanondsen, visepresident for fag- og profesjonspolitikk i Psykologforeningen, under fremleggelsen.
Foto: Karine Liland / Psykologforeningen
Foto: Karine Liland / Psykologforeningen
Jobbfokusert psykologisk behandling er et dokumentert effektivt tiltak som bidrar til at sykmeldte kommer raskere tilbake i jobb. Likevel kjenner bare to av ti, 19 prosent av befolkningen, til at tilbudet eksisterer.
Les: Jobbfokusert terapi halverer sykefraværetUnder lanseringen av årets Helsepolitiske barometer på Cinemateket i Oslo, var Kjersti Toppe fra Senterpartiet, Karl Kristian Bekeng fra Arbeiderpartiet, Kristian August Eilertsen fra Fremskrittspartiet og Erlend Svardal Bøe fra Høyre til stede for en panelsamtale.
– Hvordan vil dere sikre at denne typen behandling, når den er så lite kjent og har så god effekt, blir tilgjengelig for dem som trenger det? spurte Aanondsen politikerne fra scenen.
Blant helsepolitikerne var det bred enighet om at det finnes gode metoder, men også erkjennelse av at systemene ikke er rigget godt nok.
– Det er mange metoder som bør rulles ut i større monn. Vi har heller ikke gode nok verktøy for folk som er sykmeldte, sa Karl Kristian Bekeng.
Kjersti Toppe, som også leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, pekte på at dagens organisering bremser gode løsninger.
– På arbeid og helse har vi for tette skott i dag. Skal vi få folk ut i arbeid og aktivitet og inn fra utenforskapet trenger vi både lavterskeltiltak og nye tiltak. Jeg er positiv til nye tilbud, men de må settes i system, sa Toppe.
En vanlig utfordring er at mange velfungerende tiltak bare er tidsbegrensede og avgrensede piloter.
– En norsk studie viser at viser at jobbfokusert psykologisk behandling bidrar til at sykmeldte kommer raskere tilbake i jobb, i tillegg til at tre av fire blir friske eller får betydelig færre depresjons- og angstsymptomer, fortalte Aanondsen.
Visepresidenten for fag- og profesjonspolitikk utfordret også politikerne på hvordan man kan sørge for å videreutvikle enkeltstående prosjekter til mer varige og landsdekkende tilbud.
– Vi trenger et pakkeforløp for psykisk helse og arbeid, og å bygge opp flere lavterskeltilbud, sa Erlend Svardal Bøe underveis i samtalen.
Jobbfokusert behandling er én metode som har fått svært gode resultater.
I den norske studien som nylig ble publisert i The Lancets eClinicalMedicine, kunne forskerne vise til at hele 85 prosent av pasientene som var sykmeldt med vanlige psykiske plager, var tilbake i full jobb ett år etter behandlingsstart.
Også andre arbeidsrettede behandlingsmetoder kan vise til positive effekter.
I Nannestad og Sørumsand jobbet psykologer, fastleger og Nav-veiledere tett sammen for å følge mennesker med psykiske plager tidlig, før langvarig sykefravær fester seg, gjennom fastlegeprosjektet.
Erfaringen derfra er at tett og samtidig oppfølging kan redusere tiden folk er borte fra jobb betydelig.
– Det vi i Nav vanligvis bruker et halvt år på, kan vi nå gjøre på tre uker.
Federico Berro, veileder i Nav
– Vi følger folk fra tre ulike hold på en gang, har Nav-veileder Federico Berro tidligere fortalt.
I Sørumsand har psykologspesialist Ann-Elizabeth Wiig hatt sin arbeidsplass på kommunens legekontor i forbindelse med et prøveprosjekt om en tverrfaglig allmennhelsetjeneste.
Les: – Sammen holder vi folk i jobbHun har tidligere forklart at fokuset på arbeid var det aller viktigste gjennom dette samarbeidet, og at de hjalp folk tilbake i arbeid uten å henvise videre til spesialisthelsetjenesten.
– Det er vanlig å først snakke om folks sykdom og hvilke begrensinger de har. Her snur vi om på problemstillingen, og snakker heller om arbeid og muligheter, sa Wiig.
Sykepenger er anslått til å utgjøre rundt 70 milliarder kroner i statsbudsjettet, i tillegg til om lag 30 milliarder kroner i kostnader for arbeidsgivere.
Psykologforeningen mener kunnskapen om hva som virker, må få større betydning i politiske prioriteringer.
Under årets Helsepolitiske barometer ble det fra scenen pekt på behovet for bredere forebyggende grep:
– Vi trenger en forebyggingsreform, var ett av budskapene som ble løftet under fremleggelsen.
– Å være i jobb gir tilhørighet, mestring og mening. Samfunnet har et stort behov for arbeidskraft, og det behovet vil bare øke. Da må vi tørre å investere i tiltak som holder folk i jobb, sa Aanondsen.