Hopp til hovedinnhold

Trygge grenser – for både behandler og pasient

Visepresident med ansvar for fag- og profesjonspolitikk, Arnhild Lauveng. Foto: Fartein Rudjord / Psykologforeningen

Det fremkommer av og til saker i media hvor terapeuter har begått grenseoverskridelser mot pasienter, eller er beskyldt for dette. Flertallet av denne type saker havner imidlertid ikke i media, men er likevel svært belastende for alle involverte.  

Av: Arnhild Lauveng, visepresident med ansvar for fag- og profesjonspolitikk

Når Psykologforeningen får henvendelser fra medlemmer som er involvert i saker som angår grenseoverskridelser, er det typiske nettopp hvor forskjellige disse sakene er.

Noen er helt klare lovbrudd – som i de sakene hvor det har vært seksuell kontakt mellom terapeut og pasient underveis i pasientforløpet. Andre saker er mer uklare, og handler i mindre grad om en terapeut som ønsket å utnytte en pasient, og i større grad om vanskelige gråsoner.

For dette er av og til veldig vanskelig. Mange brukere og brukerorganisasjoner har sagt tydelig fra om at de ønsker terapeuter som er mer «menneskelige» og mer fleksible. Samtidig er det selvsagt viktig at denne fleksibiliteten ikke går på bekostning av profesjonalitet og trygge rammer.


– Og det er nettopp i dette spennet, mellom fleksibilitet og profesjonalitet, at det finnes både gråsoner og muligheter for å trå feil.


Den enkle løsningen er selvsagt å si at alt vi gjør, skal gjøres av hensyn til pasientens beste, og at så lenge vi følger det prinsippet, er vi på rett vei.

Samtidig vet vi at det ikke alltid er lett å vite hva som er til en annens «beste», og at både maktubalanse og egne agendaer kan tilsløre bildet så det er lett å gå seg vill.  

En bedre løsning er ofte å snakke med kollegaer. Heller ikke dette er alltid en trygg løsning. Også kollegaer kan gi feil råd, og de kan være både for konservative og for uforsiktige.

Samtidig vil det å drøfte utfordringene åpent med andre, enten det er egne kollegaer, en veileder eller noen fra foreningen sentralt, ofte være til hjelp for å se en sak tydeligere, og fra flere sider, dersom man selv er åpen for dette.  

Fagetisk Råd (FER) la om sin praksis etter landsmøtet i 2022, og er nå et rent rådgivende og veiledende organ. Det er fortsatt mulig for pasienter å melde saker til FER, men FER tar ikke lenger stilling til om det er begått brudd eller ikke på de fagetiske retningslinjene.

Alvorlige saker, hvor det er sannsynlig at det er begått lovbrudd, varsles også til relevante helsemyndigheter.


– Innmeldte saker til FER løses gjennom samtale med, og veiledning til, den aktuelle psykologen.


Psykologer kan selvsagt selv også ta direkte kontakt med FER for råd, og for å diskutere etiske dilemma. Fagetisk Råd kan også selv opprette en sak på eget initiativ.  

I tillegg kan medlemmer alltid kontakte Jus- og arbeidslivsavdelingen (JAA) for råd angående juridiske problemstillinger og dilemmaer, enten man er i en situasjon hvor noen har meldt bekymring, eller man selv er usikker på hva det er best å gjøre i en utfordrende situasjon.  

Vi har også kollegastøtteordningen, som administreres av lokalavdelingene. Dette skal ikke være helsehjelp, men et tilbud hvor det er mulig å få snakke med en erfaren kollega om vanskelige situasjoner og dilemmaer knyttet til rollen som psykolog.   


– Det finnes altså flere muligheter for å finne gode kollegaer å snakke med om utfordrende dilemma og vanskelige avgjørelser.  


Gjennom undervisning for tillitsvalgte, og i Spesialistutdanningen blir dette temaet adressert. Allikevel ser vi at rollesammenblanding og grensekrenkelser fra psykologer er et stadig tilbakevendende tema.

I januar 2024 ba arbeidsutvalget (AU) i Psykologforeningen sekretariatet om å arbeide videre med å kommunisere læringspunkter/råd som kan være relevante for våre medlemmer.

Det er et behov for å jobbe kontinuerlig og systematisk med dette temaet og Sentralstyret vil følge opp dette fremover i samarbeid med resten av organisasjonen.