Psykologikongressen 2026: Terapiens framtid

Early bird-priser (til og med 30.juni):

Medlemmer: 5 568,-

Studentmedlemmer: 2 329,-

Ikke medlem: 7 638,-

Student, ikke medlem: 2 846,-

Ordinære priser:

Medlemmer: 6 220,-

Studentmedlemmer: 2 743,-

Ikke medlem: 8 290,-

Student, ikke medlem: 3 260,-

Torsdag

08:30 – 09:30: Registrering og kaffe

09:30 – 10:00: Velkommen ved president Hanne Indregard Lind, deretter kulturinnslag

10:00 – 11:00: Keynote 1: Jaime Delgadillo, professor ved King's College London: Advances in personalized and precision mental health care

11:00 – 11:20: Kaffepause og frukt

11:20 – 12:00: Plenumsforedrag: Jan Ivar Røssberg, leder forskningsgruppen «Psykoterapi for voksne ved UiO og OUS»: Veien til persontilpasset psykoterapi – Resultater fra MOP-studien

12:00 – 13:00: Lunsj

13:00 – 14:30: SYMPOSIUM – PARALLELLE SESJONER

• Symposium 1A: Heidi Fjeldheim og Agathe Syrdal Aanderaa: Kan terapi bidra til å endre generasjoners gang?
• Symposium 1B: Bente Sommerfeldt: Spiseforstyrrelser i svangerskap og barseltid: Perspektiver på tilpasset hjelp og støtte
• Symposium 1C: Anna Helle-Valle: Hvordan får vi slutt på alderismen? Spontan aldringsaktivistisk tenketank
• Symposium 1D: Signe Hjelen Stige og Hanne Berit Weie Oddli: Terapeututvikling gjennom karriereløpet – kva betyr det og korleis få det til?
• Symposium 1E: Katharina T.E Morken: Mentaliseringsbasert terapi for antisosial personlighetsforstyrrelse - hvordan øke mentaliseringsevnen for pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse? Resultater og erfaringer fra en pilotstudie i Bergen

14:30 – 14:50: Kaffepause

14:50 – 15:30: Plenumsforedrag: Zemir Popovac, psykologspesialist med spisskompetanse innen utviklingspsykologi, personlighetspsykologi og migrasjonshelse, Stendi Norge: Barn og ungdom som utøver vold

15:30 – 15:50: Kaffepause

15:50 – 16:30: Dialog: Catharina Wang, professor og psykologspesialist, leder av forskningsgruppe for klinisk psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, Signe Stige, professor og psykologspesialist ved Universitetet i Bergen, ledes av Leif Edward Ottesen Kennair, professor og psykologspesialist ved NTNU: Konsensusdokumentet: Hva er terapi?

16:30 – 17:00: Prisutdeling med innlegg fra prisvinner og mottakelse: Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap

Fredag

09:00 – 10:00: Keynote 2: Svenja Taubner, Professor and Director at the Institute for Psychosocial Prevention and Psychotherapy at the University of Heidelberg in Germany: Mentalization-based work with aggressive and criminal youth

10:00 – 10:20: Kaffepause

10:20 – 11:00: Plenumsforedrag: Åshild Haaland Tellefsen, professor og psykologspesialist, Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Sørlandet sykehus og ved Universitetet i Agder: Hvordan gjøre hjelp for engstelige barn og unge lett tilgjengelig i skolen? Erfaringer fra «Mini-RISK i Agder.»

11:00 – 11:30: Årets doktorgrad

11:30 – 12:30: Lunsj

12:30 – 14:00: SYMPOSIUM – PARALLELLE SESJONER

• Symposium 2A: Karine Frost: Psykoterapi og kunstig intelligens – beslutningsstøtte og persontilpasning
• Symposium 2B: Arvid Kildahl og Tonje Elgsås: Fra eksklusjon til inkludering: Kliniske perspektiver på psykoterapi ved kognitive funksjonsvariasjoner
• Symposium 2C: Malin Fors og Sander Grimstad: Makt i terapi
• Symposium 2D: Ole Magnus Vik og Hilde Sundvor Brendalsmo: En profesjon i fagetisk fritt fall? Psykologrollen utenfor terapirommet
• Symposium 2E: Gro Merete Eilertsen: Terapi skjer ikke i vakuum: Organisasjonspsykologiske rammer for gode behandlingsforløp

14:00 – 14:20: Kaffepause

14:20 – 15:00: Plenumsforedrag: Elisabeth Schanche, Professor institutt for klinisk og biologisk psykologi, Universitetet i Bergen: Unified protocol - En tilnærming på tvers av emosjonelle lidelser

15:00 – 15:20: Pause

15:20 – 16:00: Plenumsforedrag: Trond-Viggo Torgersen, programskaper, forfatter og artist: Resten av livet

16:00: Avslutning

Heidi Fjeldheim, Ahus og RBUP og Agathe Syrdal Aanderaa, Ahus og RBUP

Familier som kommer til terapi for å bryte generasjonsoverføringer av vold, overgrep, traumer og neglekt i graviditet og spedbarnstid, er ofte veldig forskjellige om vi ser på fysisk og psykisk helse, sosioøkonomiske betingelser, partner og nettverk, og utdanning og jobb. Det de gjerne har til felles er frykten for å videreføre de forferdelige tingene som skjedde med dem da de selv var barn, og en uro og usikkerhet i fht hva de i stedet skal gjøre. Behovet for skreddersøm i møte med denne gruppen er åpenbar, i likhet med alle de terapeutiske dilemmaene og valgene det medfører. Hvordan balanserer man de voksnes behov opp mot spedbarnets, når alle strever? Hvordan fordeler man fokuset mellom fortid, nåtid og fremtid i graviditet og spedbarnstid? Hvordan kan man gi plass til både barndommens spøkelser og engler? Hvordan ivaretar man egen empati og refleksjon som terapeut i spennet mellom generasjonene og alt som står på spill?

I dette symposiet vil klinisk erfaring fra sped- og småbarnsfeltet, og forskning fra Løvetannmødre presenteres og diskuteres. Vi vil også spesielt se på Engleintervjuet som en mulig innfallsport til å jobbe med generasjonsoverføringer og teste det ut sammen.

Egenaktivitet:

Deltakerne vil få prøve ut deler av Engleintervjuet 2 og 2 med en påfølgende deling av erfaringer i plenum.

Om symposieleder og bidragsytere:

Heidi Fjeldheim er forsker ved Akershus Universitetssykehus og spesialrådgiver ved RBUP. Hun er spesialist i barn og unges psykiske helse og har en doktorgrad i psykologi om perinatal psykoterapi og generasjonsoverføringer av vold, overgrep, traumer og neglekt. Hun har bred klinisk erfaring med gravide, sped- og små, ungdom og familier fra BUP og barnevernet i Norge, samt på gata, i slummen og på institusjon i Brasil. Nå jobber hun som prosjektleder ved AHUS for «Løvetannmødre-prosjektet» (To repeat or not to repeat: How to prevent intergenerational transmission of adversities in pregnancy and early childhood?), og er studieleder for utdanningen i terapeutisk arbeid med gravide, sped- og småbarnsfamilier ved RBUP.

Agathe Syrdal Aanderaa er psykolog med spesialisering i klinisk voksenpsykologi og i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Hun jobber som kliniker ved BUP Øvre Romerike i Akershus Universitetssykehus og som spesialrådgiver ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør. Endringsarbeid i tiden rundt fødsel er blant hennes særskilte interesseområder. Hun har mye erfaring som terapeut med gravide og spedbarn fra sped- og småbarnsteam i BUP, og veileder og underviser i temaene perinatal psykisk helse og psykoterapi ved RBUP Øst og Sør.

Bente Sommerfeldt, Psykologspesialist/PhD/forfatter, Montgomery AS

I dette symposiet retter jeg fokus mot spiseforstyrrelser i svangerskap og barsel. Mange gravide og nye mødre som strever med forholdet sitt til mat og kropp går under radaren. Så hva skal vi være oppmerksomme på i denne livsfasen og hvordan ta praten med kvinner som har et anstrengt forhold til mat og kropp?

Svangerskap og barseltid er en risikotid for mødre for forverring og tilbakefall av spiseforstyrrelser. Men også en jobbetid med muligheter for endring og hjelp, hvor kvinner kan arbeide med egen identitet, mestring og nye kroppsopplevelser. Det er stor variasjon hos kvinnene for hvordan de erfarer prosessen fra svangerskap til tidlig barseltid. Svangerskap erfares for mange som tap av kontroll. De kroppslige forverringene og uforutsigbarhet kan utløse forvirring og angst. Tap av identitet, skam og skyld over frykt for å skade, manglende glede og kontakt med barnet kan forverre symptomer. Kvinner som har gått gjennom fertilitetsbehandling opplever stor grad av forverring via skam og skyld. Prestasjonsangsten og frykten for forventninger knyttet til morsrollen kan være en annen triggende faktor. Andre kan fortelle at de via en ny rolle som mamma og mestring kan erfare bedring og tilfriskning. Selvfølelse, identitet og følelsesregulering er beskrevet som sentrale forløpere for ulike utveier gjennom svangerskap og barseltid. Ulike risikoer og triggere er viktig å forstå for å kunne tilpasse hjelp og oppfølging. Om vi lykkes med å hjelpe nye mødre som strever med mat og kropp, hjelper vi også barnet. Det beste forebyggende arbeidet kan gjøres før livet for alvor er i gang.

Jeg vil presentere sammenhengende og systematiske beskrivelser av kompleksiteten i kvinnenes fortellinger om hvordan graviditet og morsrollen kan komplisere og forverre symptomer på spiseforstyrrelser. Jeg vil deretter gi konkrete eksempler på hva mødre selv opplever som nyttig hjelp i denne periode. Denne kunnskapen danner grunnlaget for tidlig oppdagelse, tilpasset hjelp og støtte og som vil bli illustrert via demonstrasjon. Det vil diskuteres hvordan graviditet både kan være en periode med risiko og et viktig vindu for endring.

Egenaktivitet:

• Live demonstrasjon med diskusjon
• To og to diskusjon om tilpasset hjelp og oppfølging

Om symposieleder og bidragsytere:

Bente Sommerfeldt er en av Norges ledende eksperter på behandling av spiseforstyrrelser. Høsten 2025 fullførte hun sin doktorgrad ved UiO om spiseforstyrrelser, svangerskap og barseltid hvor hun utforsket hvordan kvinner med tidligere historier med spiseproblematikk erfarer kropp, maten og forholdet til barnet gjennom svangerskapet og tiden etterpå. Hun underviser, veileder og formidler til fapersoner i første, andre og tredjelinjetjenesten. Hun har skrevet bok om «Spiseforstyrrelser. Angsten for maten, kroppen og vekten».

Anna Helle-Valle, Nasjonalt senter for aldring og helse

Vi går inn i en tid med flere eldre enn yngre. Vi har lenge visst om disse demografiske endringene, men ikke tatt grep for å unngå de alvorlige følgene av en ny befolkningssammensetning. Dobbelt så mange skrøpelige eldre, færre yngre arbeidstakere, og en kultur der kvinner fortsatt bærer de største omsorgsbyrdene kan reversere likestilling og øke sosial ulikhet. Hva skal vi gjøre? Psykolog, PhD og festivalsjef for Generasjon – en aldringsfestival, Anna Helle-Valle, inviterer psykologer fra ulike felt, steder og generasjoner til å tenke høyt og dristig sammen om en aldrende fremtid.

Egenaktivitet:

Samtale to og to, og i plenum.

Om symposieleder:

Anna Helle-Valle er en av få psykologer i Norge som har jobbet som psykolog i den kommunale eldreomsorgen. Hun startet stiftelsen Siste kapittel som arrangerte Norges første aldringsfestival i samarbeid med Bergen Nasjonale Opera, Universitetet i Bergen, Bergen Sanitetsforening og Bergen kommune i 2021. Initiativet ble fanget opp av Nasjonalt senter for aldring og helse, der Helle-Valle i dag er festivalsjef for Generasjon – en aldringsfestival, som også eies av GC Rieber fondene.

Signe Hjelen Stige, Institutt for klinisk og biologisk psykologi, Universitetet i Bergen og Hanne Berit Weie Oddli, spesialist i klinisk voksenpsykologi og professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

I dette interaktive symposiet kjem vi til å fokusere på terapeututvikling – kva det betyr, og korleis ein kan legge til rette for fortsett utvikling gjennom karrieren. Livslang læring er ein ambisjon samfunnet har, og det er også tydelege forventningar i akkrediteringsdokument og internasjonale standardar om at psykologar skal holde seg fagleg oppdaterte og fortsette å utvikle seg. Fleire tiår med forsking har vist at terapeututvikling kan bety ulike ting i ulike fasar av karriereløpet. Samtidig ser ein at mens nokre fortset å utvikle seg, stagnerer andre terapeutar. Ein ser også at nokre ting, slik som det å anerkjenne kompleksitet, går att hos terapeutar som fortset å utvikle seg. Dei siste åra har ein også sett ei utvikling der nye måtar å tenke kring øving og læring, slik som målretta ferdigheitstrening, har blitt prøvd ut innan psykoterapifeltet. Parallelt med dette har ein sett ei utvikling der helsevesenet stadig er meir pressa og psykologar oftare føler at det er eit gap mellom det som fagleg gir meining og det som blir tillagt vekt i systemet. I dette symposiet utforskar vi difor kva terapeututvikling kan vere for psykologar i Norge i 2026.

Egenaktivitet:

Det vil bli gruppeoppgåver undervegs.

Om symposieleder og bidragsytere:

Signe Hjelen Stige er spesialist i klinisk voksenpsykologi og professor i klinisk psykologi, Universitetet i Bergen. Ho har i ei årrekke jobba systematisk med måtar å styrke klinisk opplæring på og forske på effekten av denne på sentrale terapeutferdigheiter. Ho er oppteken av korleis ein må legge til rette for terapeututvikling både i grunnutdanning og gjennom yrkeskarrieren, og er interessert i å utforske korleis teknologi kan vere eit supplement som utvidar moglegheitene for dette.

Hanne Berit Weie Oddli er spesialist i klinisk voksenpsykologi og professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hennes forsking og interesseområder omfatter blant annet terapeutens bidrag i psykoterapi, integrasjon av kunnskap, og utvikling av klinisk kompetanse og ekspertise.

Katharina T.E Morken, MBT Team, Rus og Avhengighetsklinikken, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Morten Øvrebø, psykologspesialist og utdannet MBT gruppeterapeut og veileder, Iselin Isdal Furset, psykolog og utdannet MBT gruppeterapeut

Antisosial personlighetsforstyrrelse (ASPD) er en alvorlig diagnose som beskriver individer som strever med aggresjon, vold og kriminalitet. Denne tilstanden er forbundet med en rekke sosiale og interpersonlige utfordringer. Blant personlighetsforstyrrelsene har studier vist at individer med ASPD har størst utfordringer med mentalisering og kjennetegnes av gjennomgripende hypomentalisering. Hypomentalisering er å ha svekket forståelse av betydningen av mentale tilstander, følelser og intensjoner som bakenforliggende for egen og andres atferd. For individer med ASPD er mentaliseringen ofte ytre fokusert og svært konkret. I MBT er formålet med behandlingen bedre mentaliseringsevne hos pasienten. Forskning på ASPD har vist at bedring av mentaliseringsevnen reduserer risiko for vold og utagering hos pasientgruppen. Hvordan øker man mentaliseringsevnen for pasienter med ASPD?

Fra 2021 har vi drevet en pilotstudie hvor vi har undersøkt gjennomførbarheten og nytten av å tilby menn med antisosial personlighetsforstyrrelse og ruslidelse mentaliseringsbasert terapi i poliklinikk i TSB. Forskningsprosjektet er fortsatt pågående, og alle data er ikke samlet inn. I dette symposiet presenterer vi MBT for antisosial personlighetsforstyrrelse, foreløpige resultater fra en pågående pilotstudie og legger opp til kliniske øvelser med fokus på terapeutiske intervensjoner som er skreddersydd for pasientgruppen.

Egenaktivitet:

Kliniske øvelser

Om symposieleder og bidragsytere:

Katharina T.E. Morken er psykologspesialist med doktorgrad på MBT for pasienter med ruslidelser og personlighetsforstyrrelser. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk og biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Hun arbeider som seniorforsker og leder et MBT team som tilbyr mentaliseringsbasert behandling for pasienter med samtidig rus og personlighetsproblematikk ved Haukeland Universitetssykehus. Hun har publisert bokkapitler og vitenskapelige studier. Hun er prosjektleder for pilotstudien om MBT ved antisosial personlighetsforstyrrelse

Morten Øvrebø er psykologspesialist og utdannet MBT gruppeterapeut og veileder. Han er terapeut i pilotstudien for MBT ved antisosial personlighetsforstyrrelse. Han har lang erfaring som MBT terapeut og har vært medforfatter på flere vitenskapelige artikler om MBT, personlighetsforstyrrelser og ruslidelser. Han holder også en rekke foredrag om temaet.

Iselin Isdal Furset er psykolog og utdannet MBT gruppeterapeut. Hun har jobbet mentaliseringsbasert med pasienter som har samtidig rus og personlighetsforstyrrelse i seks år. Hun er terapeut i pilotstudien om MBT for antisosial personlighetsforstyrrelse.

Karine Frost, Modum Bad

Symposiet tematiserer bruk av kunstig intelligens (KI) som støtte når klinikere tar behandlingsvalg. Kan maskinlæringsmodeller styrke vårt kliniske skjønn og gi bedre persontilpasning for den enkelte? Eller er psykoterapi en for kompleks prosess til at vi kan nyttiggjøre oss maskiners prediksjonsevne? Symposiet vil gi en overordnet introduksjon til preskriptive og korrektive modeller i psykoterapi. Vi vil drøfte steg i modellutvikling og implementering av maskinlæringsmodeller i psykisk helsevern. Mer spesifikt vil vi presentere eksempler på utvikling av maskinlæringsmodeller fra forskning ved Modum Bad/Universitetet i Oslo. Videre vil vi legge frem preliminære resultater fra en studie av klinikeres refleksjoner etter testing av maskinlæringsmodeller i klinikken. Vi vil drøfte KI-modellenes muligheter og begrensninger, etiske betraktninger relatert til bruk av KI i psykoterapi og utfordringer med implementering av KI-modeller i klinisk drift.

Symposiet passer for alle som er nysgjerrige på hva kunstig intelligens kan bety for persontilpasning i psykoterapi.

Egenaktivitet:

Deltakerne vi få refleksjonsoppgaver i løpet av symposiet.

• Kasuspresentasjon med refleksjon rundt behandlingsvalg
• Refleksjonsoppgaver knyttet til forventninger til KI i klinikk
• Refleksjonsoppgaver knyttet til implementering av KI i klinikk

Om symposieleder og bidragsytere:

Karine Frost er psykologspesialist spesialisert i behandling av komplekse traumelidelser. Hun er for tiden ph.d.-kandidat ved Modum Bad og Universitetet i Oslo. Hun forsker på mulighetene for å bruke maskinlæring som støtte i behandlingsvalg for pasienter med PTSD.

Roland Westerlund er også psykologspesialist og ph.d.-kandidat ved Modum Bad og Universitetet i Oslo, og har i tillegg til traumefokusert terapi en bred interesse for psykoterapi og psykoterapiforskning. Han forsker på hvordan maskinlærings- modeller kan støtte klinikere i å ta vurderinger og beslutninger underveis i behandlingsforløp.

Arvid Kildahl, PhD/psykologspesialist med fordypning i klinisk voksenpsykologi og Tonje Elgsås, psykologspesialist med fordypning i habiliteringspsykologi

Personer med lavt evnenivå og kognitive vansker er en stor, men ofte lite synlig gruppe i psykisk helsevern. Mange befinner seg i grenselandet mot normalvariasjon og blir derfor ikke identifisert, samtidig som vanskene i betydelig grad påvirker fungering, psykisk helse og utbytte av psykologisk behandling.

I dette symposiet presenterer vi kunnskap om forekomst av kognitive vansker – både i befolkningen generelt og i kliniske populasjoner – og drøfter hvordan disse vanskene kan komme til uttrykk i terapirommet. Særlig rettes oppmerksomheten mot pasienter som er vanskelige å oppdage, og hvor manglende tilrettelegging kan føre til misforståelser, feilvurderinger eller svakt behandlingsutbytte. Det vil også snakkes om hvordan holdninger til lavt evnenivå kan påvirke både diagnostikk og behandlingstilbud.

Symposiet vil gi konkrete kliniske verktøy for hvordan psykologiske intervensjoner kan tilpasses denne gruppen, inkludert tilrettelegging av psykoterapi, kommunikasjon, struktur, tempo og målsetting, samt behovet for supplerende tiltak utover tradisjonell samtalebehandling. Målet er å styrke klinikeres evne til å identifisere kognitive sårbarheter og tilby mer treffsikker og tilgjengelig behandling.

Egenaktivitet:

Deltakerne vil:

• reflektere over egne holdninger og hvordan disse kan påvirke vurderinger av funksjon, motivasjon og behandlingsmulighet
• diskutere i små grupper hvordan utredning, kommunikasjon og rammer kan tilpasses bedre i egen praksis

Om symposieleder og bidragsytere:

Arvid Kildahl er PhD/psykologspesialist med fordypning i klinisk voksenpsykologi. Som psykolog har han jobbet med utviklingshemming og psykisk helse i mer enn ti år. Han har doktorgrad med tema utredning av post-traumatisk stresslidelse hos voksne med autisme og utviklingshemming, er involvert i flere forskningsprosjekter og har skrevet en rekke fagartikler og flere bokkapitler.

Tonje Elgsås er psykologspesialist med fordypning i habiliteringspsykologi. Hun jobber til daglig med barn og voksne ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Frambu og ved barnepalliasjonsenheten Leve NÅ. Hun har lang erfaring fra offentlig spesialisthelsetjeneste innen habilitering og psykisk helsevern. Tonje er også leder i fagutvalget i habilitering ved Norsk Psykologforening.

Malin Fors VPP Vest, Hammerfest og Sander Grimstad, VPP Vest, Hammerfest

Dette symposiet løfter arbeidet med makt i terapi fra kulturkompetanse til avansert og presis sosiopolitisk klinikk. Vi viser hvordan terapeuten kan integrere sosiopolitiske dimensjoner ved å arbeide bevisst med profesjonell, emosjonell og byråkratisk makt. Slik åpnes et større rom for terapeutiske valg – uten å miste fokus på pasientens individuelle psykologi, behandlingsmål og det kliniske håndverket. Symposiet hjelper deg å heve ditt tekniske nivå ved å samtenke makt og terapiteknikk. Gjennom kliniske eksempler belyser vi maktens nyanser og den «skjulte grammatikken» – fra valg i timen (timing, selvavsløring, tolkning) til systemrammer som DPS og NAV, som legger føringer for behandlingen. Vi vender også tilbake til «god nok» (good enough) i en tid der kulturkompetanse ofte reduseres til validering og moralsk signalering. I symposiet får du øve på diagnostikk med kliniske eksempler og lære å måle den sosiopolitiske temperaturen i rommet. Perspektiver fra tidlig karriere (Sander) og midt i karrieren (Malin) møtes for å utforske makt i klinikken. Vi diskuterer konkrete situasjoner der maktbalansen skifter i terapirommet, og hvordan dette kan håndteres til pasientens beste.

Symposiet bygger på Dr. Fors’ prisvinnende bok A Grammar of Power in Psychotherapy og oppfølgeren Working with Interpersonal Power Dynamics in Psychotherapy (under kontrakt med Guilford Press, i produksjon).

Du lærer å:

• Lese og regulere den sosiopolitiske temperaturen i rommet
• Arbeide bevisst med sosiopolitisk, profesjonell, emosjonell og byråkratisk makt
• Se og navngi mikrovalg i timen (timing, selvavsløring og tolkning)
• Integrere systemrammer (DPS, NAV) i diagnostikk og behandlingsplaner
• Gjenkjenne måter pasienten kan utøve makt: utagering, trusler, sabotasje m.m.

Egenaktivitet:

Kasusbasert undervisning, øvelser og refleksjon

Grunnlag: Basert på Dr. Fors’ prisvinnende A Grammar of Power in Psychotherapy og oppfølgeren Working with Interpersonal Power Dynamics in Psychotherapy (Guilford Press, under produksjon).

Om symposieleder:

Dr. Malin Fors er psykologspesialist og fagansvarlig ved VPP Hammerfest. Hun er førsteamanuensis ved UiT, Norges arktiske universitet og hun har vært gjesteforeleser ved en rekke skandinaviske universiteter og har hold workshops og forelesninger i USA, Australia, Canada, UK og Sverige. Hun er forfatter av A Grammar of Power in Psychotherapy (APA Books, 2018), som vant Johanna Tabin Award. Dr. Fors er lærer og veileder ved Institutt for Psykoterapi i Oslo. Hennes oppfølgerbok er under produksjon med Guilford Press.

Sander Grimstad (VPP Hammerfest) har en master i psykologi fra universitetet i Warszawa. Han vil spesielt snakke om hvordan pasienter kan ha makt over behandlere gjennom trusler, utagering og opplevd avmakt, og hvordan den byråkratiske makten styrer hverdagen i klinikken. Sander kombinerer tidlig karriereerfaring med sine interesser for fotball og langrenn i arktisk nord, og tar nye utfordringer på strak arm – noe som ofte trengs i distriktshelsetjenesten.

Ole Magnus Vik, leder Fagetisk råd, Norsk psykologforening og Hilde Sundvor Brendalsmo, Psykologspesialist i familieterapi, Familievernkontoret i Vestfold, Bufetat

Siden høsten 2025 har det vært en livlig debatt om psykologers virke utenfor de arenaene vi som oftest opptrer på. Denne debatten har aktualisert en rekke viktige prinsipielle spørsmål om fagetikk, rolleforståelse og om profesjonens identitet. Enten det er snakk om psykologer i tv, på radio, «influenserpsykologer», eller psykologers politiske engasjement og aktivisme, har flere uttrykt bekymring for standens ve og vel. Flere stemmer har fremhevet hvordan «psykologer er selvforherligende», «vi må ha bedre god, faglig holdningsdannelse», «tiden er inne for selvransakelse» og «hvor går grensene for åpenhet og ansvar?» Mange har også løftet frem verdien av åpenhet om mental helse og viktigheten av å formidle psykologfaglig kunnskap til samfunnet.

I dette symposiet spør vi: Er psykologstanden i ferd med å miste moralsk fotfeste i sitt jag etter å gjøre seg relevant på stadig nye arenaer? Eller er den avhengig av å ha medlemmer som markerer seg tydelig i det offentlige rom? Er det plass til psykologer som kommer med klikkvennlige mental-helse-tips på sosiale medier, «kontroversielle» politiske analyser, samlivsråd i avisspaltene, tydelig stillingtagen i kriger og konflikter, og som driver med terapi på tv? Eller er alt dette symptomer på en profesjon i fagetisk fritt fall? Fins det fagetisk forsvarlige måter å være psykolog på disse arenaene? Og er det en fare for at måtene vi som profesjon diskuterer og problematiserer disse spørsmålene på, i seg selv kan bli fagetisk utfordrende?

I symposiet vil det presenteres forskning og kunnskap om hva som viser seg å fremme god fagetikk. Vi vil invitere deltakerne til å reflektere over konkrete kasustikker fra praksis, samt delta i en felles diskusjon og refleksjon. Og vi ønsker å rette en spesiell invitasjon til de som har vært tydelige motstemmer til FER i debatten om å bli med og reflektere rundt disse spørsmålene.

Egenaktivitet:

Vi vil inviterer til plenumsdiskusjon i kombinasjon med interaktive digitale midler.

I tillegg ønsker vi å legge frem kasus til drøfting og diskusjon. Vi ser også på mulighetene for å invitere motstemmer inn som paneldeltakere, men det er ikke avklart enda.

Om symposieleder og bidragsytere:

Ole Magnus Vik, psykolog og filosof. Leder i fagetisk råd. Privatpraksis i Oslo. Skriver, foreleser og underviser om fagetikk, eksistensielle perspektiver i klinikken og grunnlagsproblemer i klinisk psykologi.

Hilde Sundvor Brendalsmo, Psykologspesialist i familieterapi med arbeidssted på Familievernkontoret i Vestfold, Bufetat. Hun har vært medlem av Fagetisk Råd siden 2022. Brendalsmo har lang erfaring fra arbeid med vold, traumer og konflikt og har et blikk inn i fagetikken som belyser etisk ansvar knyttet til sårbarhet, autonomi, samt ta ansvar for egen atferd.

Gro Merete Eilertsen, Klinikk for psykisk helse, Sørlandet Sykehus

Hva er opp til deg som fagperson, og hva er opp til organisasjonen? Mange psykologer møter økte forventninger til hva de skal tilby av tjenester, både fra pasientene og fra organisasjonen hvor de jobber. Forventningsgapet er tematisert og belyst både i offentlige utredninger og i faglige tidsskrifter. I dette spennet står den enkelte psykolog, og skal utøve sin profesjon. Økte krav til effektivitet, krever effektive løsninger. Men er disse løsningene alltid det samme som «god faglig praksis»? Hvem beslutter egentlig hva som er godt nok, og ikke minst hva som er riktig å tilby i møte med den enkelte pasient? Hva gjør det med oss som psykologer når vi ønsker å si «ja», men organisasjonen sier «nei»? Og hvor godt kjenner vi som psykologer egentlig til rammene vi arbeider innenfor?

Dette symposium utforsker balansen mellom psykologers profesjonelle autonomi og organisasjonens rammer, mål og forventninger. Når psykologer setter egne faglige preferanser, interesser eller arbeidsmåter først, kan det komme i konflikt med organisatoriske behov for standardisering, prioritering og helhetlige tjenesteløp. Hvor går egentlig grensen mellom faglig autonomi og organisatorisk styring?

Vi belyser hvilke rammer som tilhører organisasjonen, og hvilke spenninger som kan oppstå når faglige vurderinger og organisatoriske prioriteringer ikke er i takt – og hvilke konsekvenser dette kan få for pasientbehandlingen. Er ledelse og fag naturlige samarbeidspartnere, eller bærer de i seg innebygde motsetninger?

Gjennom faglige innlegg og dialog ønsker vi å tematisere:

• Prioriteringer som organisatoriske prosesser
• Kultur som premissleverandør
• Organisasjonen versus individet
• Organisatoriske faktorer som kan fremme og hindre faglig og tjenstlig utvikling i hverdagen
• Autonomi versus ledelse

Avslutningsvis vil det være en workshop som utforsker temaet faglig autonomi versus organisasjonens rammer: «Hva fremmer og hindrer min fleksibilitet som behandler?»

Egenaktivitet:

Workshop og øvelser

Om symposieleder og bidragsyter:

Gro Merete Eilertsen, psykologspesialist i nevropsykologi og organisasjonspsykologi. Jobber som psykologfaglig rådgiver i stab til klinikkdirektør, Klinikk for psykisk helse ved Sørlandet Sykehus.

Christer Mortensen, psykologspesialist i organisasjonspsykologi, Spesialrådgiver HR i Helse Sør-Øst RHF. Opptatt av etikk og har utarbeidet en veileder i etikk for psykologer som jobber i og med organisasjoner.