Hopp til hovedinnhold

Statsbudsjettet: –Små ambisjoner for psykisk helse

– Vi forventer at budsjettforhandlingene gir psykisk helse den prioriteringen feltet fortjener, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen. Foto: Karine Liland / Psykologforeningen
Lise Lotte Monsen 15.10.2025

– Regjeringen sier de vil bruke de store pengene på de store oppgavene. Men den største helseutfordringen vi har, får fortsatt bare småpenger.

Det sier president Håkon Kongsrud Skard om statsbudsjettet for 2026, som ikke viser noen reell opptrapping på psykisk helse. Til tross for at regjeringen styrker sykehusene med 3,4 milliarder kroner, er det uklart hvor mye som faktisk går til psykisk helsevern – og særlig til barn og unge.  

Psykologforeningen etterlyser en tydeligere prioritering og midler til opptrappingsplanen for psykisk helse for å møte de økende behovene. Psykologforeningen berømmer samtidig regjeringen for å satse på arbeid og øke arbeidsmarkedstiltak med 600 millioner kroner.   

– Et budsjett som ikke svarer på utfordringene 

– Psykisk helse skal likestilles med fysisk helse. Men det nødvendige løftet for å oppnå likestillingen, ser vi ikke i budsjettet, sier Skard. 

– Pengene som bevilges til sykehusene, kommer ofte ikke fram til de som trenger psykisk helsehjelp. Vi ser årlige eksempler på sykehusbudsjettene der innsparinger tas innen psykiske tjenester. Et ferskt eksempel er de foreslåtte kuttene i tjenester til barn og unge ved Oslo Universitetssykehus.  

Skard viser til at regjeringen setter av 40 millioner til ambulante helseteam på barnevernsinstitusjoner. Men utredninger viser at behovet er langt større.  

– Vi har ekstreme mangler i helsetilbudet til barn og unge, og 40 millioner kroner monner ikke nok for denne sårbare gruppa. Vi trenger ressurser til for barn og unge for å forebygge psykisk uhelse, og vi trenger dem nå, uttaler Skard. 

Kommunene må ha muskler til å levere 

Psykologforeningen er også bekymret for situasjonen i kommunene. Selv om regjeringen peker på innovasjon og prosjektmidler som virkemidler, er det lite som tyder på at kommunene faktisk får økonomisk handlingsrom til å styrke sine tjenester innen psykisk helse og rus. 

– Mens helsereformutvalget jobber, ser vi store kutt i de psykiske helsetjenestene rundt om i kommunene, sier Skard.  

Regjeringen skriver i forslaget til neste års budsjett at den «vil satse på mer tverrfaglig samarbeid på fastlegekontorene» og at det vil «bidra til å øke kapasiteten i tjenestene og forebygge mer». 

– Uten fortgang og mer tverrfaglig innovasjon, risikerer vi at satsingen knapt merkes. 

Bekymret for kvaliteten 

Regjeringen oppretter 60 nye studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi, og bevilger Universitetet i Stavanger 20 millioner kroner.  

Sett i lys av den nye finansieringsordningen for profesjonsstudiet som kom i fjor og budsjettsituasjonen til universitetene, er Psykologforeningen alvorlig bekymret for kvaliteten på både nye og etablerte studieplasser. 

– Regjeringen må innse at de ikke kan forvente mer psykologkompetanse, uten å legge til rette for det med tilstrekkelige ressurser, mener Skard.

Oppfordring til Stortinget 

– Nå er det opp til Stortinget å rette opp skjevhetene. Vi forventer at budsjettforhandlingene gir psykisk helse den prioriteringen feltet fortjener, avslutter Skard. 

Les: Høringsinnspill til Helse- og omsorgskomiteen Les: Høringsinnspill til Arbeids- og sosialkomiteen Les: Høringsinnspill til Utdannings- og forskningskomiteen Les: Høringsinnspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen