Ny barnelov – til barnets beste?

Av: Arnhild Lauveng, visepresident med ansvar for fag- og profesjonspolitikk

Det er viktig at forslagene i en barnelov ivaretar barnets beste og barnets rettigheter, med foreldrenes rettigheter i annen rekke.

Særlig viktige saker

Psykologforeningen leverte inn høringssvar da utkastet til barnelov var på høring i juni 2024. Vi sender inn svært mange høringssvar hvert år, og må derfor kontinuerlig vurdere hvilke saker vi skal løfte fram, og hvilke som ligger utenfor rammen av vårt mandat og derfor må prioriteres ned.

Når det gjelder saker vi opplever som særlig viktige, som for eksempel dette lovforslaget, er det viktig for oss å gjøre et grundig arbeid.

Det betyr for det første at vi utarbeider høringssvaret vårt i samarbeid med aktuelle utvalg, sektorutvalg og ofte også ett eller flere sentrale fagmiljø.

Det betyr også at det er viktig for oss å følge opp de viktigste sakene videre, og i dette tilfellet betyr det at det var naturlig å sende inn nytt høringssvar til barneloven, og også delta i den muntlige høringen på Stortinget. Også denne gangen har vi samarbeidet med utvalg og med medlemmer fra sentrale fagmiljø.

Et godt ideal

En av de viktigste endringene i denne loven er et mål om et mer likestilt foreldreskap etter brudd. For å oppnå dette, foreslår departementet blant annet en hovedregel om delt daglig beslutningsmyndighet etter samlivsbrudd. Det er et godt og viktig ideal.

I familier hvor det er lavt konfliktnivå, godt nok samarbeid mellom foreldrene, også etter bruddet, og det ikke forekommer vold, vil dette som regel være den beste løsningen for barna.

---

– Et brudd mellom foreldrene er som regel en stor belastning også for barna, og tett samarbeid mellom foreldrene om omsorgen vil være viktig for de fleste barn i familier med lavt konfliktnivå.

---

De fleste av disse familiene finner imidlertid ut av dette på egen hånd, eventuelt med noe veiledning fra familievernkontorene, nettopp fordi konfliktnivået er lavt og samarbeidet godt nok. For disse familiene vil dermed endringen ha liten betydning.

Samtidig oppgir departementet selv at omtrent en tredjedel av meklingssakene hvert år kan betegnes som risikosaker, eller høykonfliktsaker. Det er disse sakene som ofte ender opp i retten, nettopp fordi foreldrene ikke blir enige, og det er dermed i disse sakene lovendringene vil ha størst betydning.

I disse familiene, hvor det er mye konflikt, og noen ganger også vold, enten mot en av foreldrene eller barna, eller begge deler, kan hovedregelen om delt daglig beslutningsmyndighet være svært problematisk. Derfor har dette forslaget møtt mye motstand, fra flere hold.

Bekymret for konsekvensene

Omtrent halvparten av høringsinstansene støtter ikke innføringen av delt daglig myndighet som hovedregel. Det fremheves særlig at ordningen kan skape "voldsfremmende rom" og virke konfliktdrivende.

---

– Våre medlemmer i familievernet har den samme bekymringen.

---

De er blant annet bekymret for at en slik hovedregel kan gi foreldre som utøver vold større handlingsrom for å utøve kontroll, vold eller psykisk press etter bruddet.

En standardisert hovedregel for delt myndighet, som ikke skiller mellom lav- og høykonfliktsaker, og som i praksis vil bli mest brukt nettopp i høykonflikssakene, kan derfor føre til at foreldre som utøver vold får større mulighet til å fortsette med dette også etter et samlivsbrudd.

Departementet har forsøkt å forebygge slike uheldige virkninger av loven, gjennom tiltak som spesialregler, meldeplikt og domstolsprøving. Vi er imidlertid bekymret for at disse tiltakene ikke vil fange opp alle sakene hvor barn og/eller en av foreldrene utsettes for vold av den andre av foreldrene, slik at volden kan fortsette.

Språket betyr noe

Ordene vi bruker for å beskrive virkeligheten er viktige, og kan påvirke hvordan vi oppfatter situasjonene. Et av de kontroversielle og vanskelige begrepene i denne debatten er begrepene «samværshindring» og samværsabotasje. Disse begrepene indikerer en bevisst handling om å «sabotere» eller hindre samvær, kanskje med intensjon om å skade den andre parten.

Dette er viktig å påpeke i de tilfellene vi vet at det faktisk er det som skjer. Men som regel er situasjonene mye mer sammensatte og avklarte, og det er ofte ikke mulig å vite hva som var intensjonen med handlingene.

Våre medlemmer i familievernet forteller at de sjelden opplever at en forelder hindrer samvær hos samværforelder for å skade vedkommende. Oftere handler det om at de ønsker å beskytte barnet mot en situasjon som oppleves truende eller utrygg.

Når barn ikke ønsker samvær kan det i mange tilfeller handle om reaksjoner på reelle sitasjoner som opplevd vold, trusler, konflikter mellom foreldre, rus eller psykiske helseutfordringer.

Siden det ofte kan være vanskelig å avklare hva som er den reelle situasjonen, i alle fall på kort sikt, mener vi at man som hovedregel bør bruke nøytrale begrep som for eksempel «stans i samvær» eller «reduksjon av samvær». Disse begrepene beskriver hva som faktisk skjer uten å indikere en årsak som ikke er avklart, og som kanskje er feilaktig. 

Komplekse saker

Departementet foreslår at retten skal realitetsbehandle begjæringer om samværsreduksjon og treffe midlertidig avgjørelse innen 6 uker. Saker om samværsreduksjon er ofte komplekse og tidkrevende, og det kan være vanskelig for tingretter å finne kvalifiserte sakkyndige med kapasitet. En behandlingsfrist på 6 uker virker derfor urealistisk for å sikre en forsvarlig behandling.

Medlemmene våre rapporterer at vold ofte ikke blir tilstrekkelig belyst i domstolsbehandlingen, selv i saker der det foreligger tidligere voldsdommer.

---

– Det er derfor viktig at rettssikkerheten, både for barn og foreldre, i foreldretvistsaker blir styrket.

---

Psykologforeningen anbefaler derfor blant annet at det oppnevnes to sakkyndige i slike saker, som arbeider uavhengig av hverandre. Dette vil kunne sikre et bedret beslutningsgrunnlag, og redusere faren for feilvurderinger og konfliktdrivende utfall.

Barneloven er viktig, men den er bare en av flere viktige saker vi har levert høringsutkast til den siste tiden. Vi har blant annet gitt innspill til utkast til ny barnevernslov, og til regjeringens reviderte rusreform. I alle disse høringene har vi samarbeidet tett med medlemmer i utvalg og fagmiljø, og vi takker for deres viktige bidrag!

Les: Alle våre høringsuttalelser