Bjarte Bruntveit og Lise Lyngsnes Randeberg er enige om at lønnsnivået må opp for å sikre gode velferdstjenester og beredskap. Foto: Lise Lotte Monsen/Psykologforeningen og Akademikerne
Årets lønnsoppgjør er i gang og resultatet påvirker hvordan lønna di vil utvikle seg.
Regjeringen og partene i arbeidslivet møttes først mandag 9. februar i Regjeringens kontaktutvalg for å drøfte de økonomiske utsiktene og vårens lønnsoppgjør.
Denne våren blir en viktig investering for helsetjenestene, ifølge visepresident for lønn og arbeidsliv i Psykologforeningen, Bjarte Bønes Bruntveit.
– De ansatte er den største og viktigste investeringen i tjenestene.
Bjarte Bruntveit
– Årets lønnsoppgjør handler om å bruke lønn aktivt for å få psykologer til å bli i jobben. Det vil styrke tilbudet til befolkningen, sier Bruntveit om vårens oppgjør.
Akademikernes leder legger vekt på tre hovedbudskap i årets oppgjør: Utdanning må lønne seg, lønnsandelen i privat sektor må styrkes, og lønnsoppgjørene må gjennomføres gjennom frie forhandlinger.
– Når samfunnet er helt avhengig av høy kompetanse, må utdanning også lønne seg. Akademikerne forventer reallønnsvekst i 2026, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.
Hun understreker at når deler av offentlig sektor opplever stram økonomi, blir det desto viktigere å bruke lønnsmidlene målrettet.
– Lokal, kollektiv lønnsdannelse er det mest effektive verktøyet for å sikre treffsikker bruk av midlene, sa Randeberg.
13. februar la Teknisk beregningsutvalg fram sin foreløpige rapport før årets lønnsoppgjør. Rapporten gir et viktig grunnlag for oppgjøret, blant annet med tall for fjorårets lønnsvekst og anslag for prisveksten.
Utvalget anslår at prisveksten i 2026 vil øke med tre prosent.
Det er usikkerhet knyttet til anslaget og utvalget vil legge frem nytt anslag i mars. Usikkerheten er særlig knyttet til utviklingen i kronekursen, energipriser og internasjonal økonomi.
TBU viser samlet lønnsvekst i underkant av fem prosent i 2025
De største forhandlingsområdene hadde en samlet lønnsvekst på 4,8 prosent, viser de foreløpige tallene.
Frontfaget hadde en lønnsvekst på 5,1 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 4,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2025. For industrifunksjonærer i NHO-området var lønnsveksten 4,8 prosent, mens industriarbeiderne hadde en vekst på 5,0 prosent.
I offentlig sektor hadde kommuneansatte en vekst på 4,6 prosent, mens det i helseforetakene var en lønnsvekst på 4,3 prosent. For kommuneansatte trakk sammensetningseffekter opp veksten noe mer enn tidligere år.
Lønnsveksten i staten er foreløpig beregnet til 4,8 prosent, hvor veksten i faste og variable tillegg bidro til årslønnsveksten med 0,4 prosentpoeng.
Lønnsgap mellom offentlig og privat sektor
Over mange år har lønnsnivået blant høyt utdannede i privat sektor ligget høyt over offentlig sektor.
For eksempel har høyt utdannede i kommunene og fylkeskommunene en gjennomsnittslønn på rundt 800 000 kroner – mot nærmere 1 100 000 for høyt utdannede i industrien.
– Både staten, kommunene og sykehusene har utfordringer med å beholde høyt utdannede over tid. Lønnsnivået må opp for å sikre at offentlig sektor kan konkurrere om grupper som for eksempel teknologer, jurister og leger, sier Randeberg i Akademikerne.
– Det er avgjørende for gode velferdstjenester og beredskapen vår.
Lise Lyngsnes Randeberg
Visepresidenten for lønn og arbeidsliv i Psykologforeningen peker på behovet for å hindre gjennomtrekk og turnover i helsetjenestene.
– Høy turnover hos psykologer gir brudd i relasjoner, lengre ventetider og mindre kontinuitet i behandlingen. Dette er dyrere for tjenestene enn å gi lønnstillegg som gjør at psykologene blir, sier Bruntveit i Psykologforeningen.
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at både lønn og tariffavtaler er på forhandlingsbordet.
Vil du lære mer?
En innføring i lønnsoppgjør
Lønnsoppgjøret er den årlige prosessen der fagforeninger og arbeidsgivere forhandler om lønn og arbeidsvilkår er startet. Målet er å bli enige om hvor mye lønningene skal øke, og hvordan økningen skal fordeles.
Her får du en enkel innføring i hva som egentlig skjer under et lønnsoppgjør, og hva det har å si for deg.
Hovedoppgjør eller mellomoppgjør?
I norsk arbeidsliv snakker vi om to typer sentrale lønnsoppgjør: hovedoppgjør og mellomoppgjør. I et mellomoppgjør forhandles det kun om lønn. I år er det hovedoppgjør. Da forhandles det også om tariffavtalen, noe som betyr at det også forhandles om andre bestemmelser, som arbeidstid, pensjon og sykepenger.
Frontfagsmodellen
I forbindelse med lønnsoppgjøret snakkes det ofte om «frontfaget». Frontfaget er de delene av arbeidslivet som forhandler lønn først i et tariffoppgjør.
Frontfaget består av konkurranseutsatt industri, altså bedrifter som eksporterer varer og må konkurrere med utenlandske aktører. Lønnsveksten her må holdes på et nivå som industrien kan tåle.
Resultatet av forhandlingene til frontfaget blir en norm – men ikke en fasit – for alle andre i både offentlig og privat sektor.
Andre ting som påvirker lønnsoppgjøret er blant annet prisvekst, kronekurs, renta, økonomien i virksomheten der du er ansatt, arbeidsledighet og internasjonal økonomi.
Noen viktige begreper
Ramme: Ramme er hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn sammenlignet med i fjor. Hvis man blir enige om en ramme på 5 prosent, betyr det at gjennomsnittslønna skal øke med 5 prosent sammenlignet med det foregående året. Det er ikke nødvendigvis det som blir økningen på hver enkelt sin lønnsslipp.
Overheng: Rammen tar utgangspunkt i kalenderåret, mens virkningsdatoen for lønnsoppgjørene ofte er 1. mai. Dette kalles overheng.
Glidning: Glidning er all lønnsvekst som har skjedd utenom lønnsoppgjøret.
Reallønnsvekst: Hvor mye lønnen din faktisk øker, når du tar hensyn til prisstigningen. Hvis prisene stiger mer enn lønnen, får du lavere reallønn.
Slik foregår et lønnsoppgjør
Etter at frontfaget har forhandlet lønn, forhandler offentlige og andre private tariffområder innenfor rammen som har blitt lagt. Det kalles sentrale forhandlinger.
Dersom partene (arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene) ikke blir enige, går saken til mekling. I siste instans kan det bli streik før oppgjøret landes.
Lokale forhandlinger skjer først etter at det sentrale oppgjøret er ferdig. De bygger videre på resultatet fra de sentrale forhandlingene. Sentrale forhandlinger fastsetter altså rammen, mens lokale forhandlinger bestemmer hvordan pengene fordeles.
Pengene fordeles ut fra lokale forhold, for eksempel kompetanse, ansvar og rekrutteringsbehov.
Lokale forhandlinger er forhandlinger om lønn som skjer på arbeidsplassen, der tillitsvalgte og arbeidsgiver blir enige om hvordan lønn skal fordeles.
Lokale forhandlinger, uansett sektor, kan være en nøkkelmulighet til å få lønnsøkning.
I kommunene (KS) er lokale forhandlinger ofte avgjørende, fordi de bruker dem aktivt for å håndtere rekrutteringsutfordringer og sikre riktig kompetanse.
I sykehusene (Spekter) følger psykologer en totrinnsmodell der det sentrale resultatet suppleres med omfattende lokale forhandlinger mellom helseforetakene, noe som gir store variasjoner mellom arbeidssteder.
I staten er lønnssystemet mer regulert, sentralisert og forutsigbart. Lokale forhandlinger skjer gjerne innenfor strammere rammer og med tydeligere stillingskoder som følger statens lønnstabeller.
Den største variasjonen finner man ofte i privat sektor, der lønnsutviklingen i stor grad avhenger av lokale forhold. Noen virksomheter har tariffavtaler med lokale oppgjør, mens mange avtaler lønn individuelt.
Å være tillitsvalgt betyr å være valgt av kolleger til å representere dem overfor arbeidsgiver. I lønnsoppgjøret forhandler de på vegne av medlemmene. De sørger for at krav om lønn, kompetanse, ansvar og arbeidsvilkår blir løftet frem.
I lokale oppgjør er tillitsvalgte helt sentrale. De kjenner arbeidsplassen, rekrutteringssituasjonen og hvilke utfordringer psykologene står i. På dette grunnlaget kan de argumentere for en rettferdig fordeling av lokale tillegg.
De tillitsvalgte bidrar til ryddige prosesser, både underveis og i etterkant, og fungerer som rådgivere for medlemmene i individuelle lønnsforhandlinger.
Å skrive lønnskrav
Som ansatt kan du bli bedt om å levere et lønnskrav til din tillitsvalgte i forkant av de lokale forhandlingene. Det kan være lurt, fordi det gir tillitsvalgte et tydelig grunnlag når de skal argumentere for deg og din lønn.
I et lønnskrav skriver du hvorfor du bør få et tillegg. Du kan for eksempel legge vekt på erfaring, kompetanse, økt ansvar, nye oppgaver eller faglig utvikling. Hold det faktabasert og unngå lange historier.
I praksis handler altså lønnsoppgjøret om noe helt grunnleggende: at arbeidstakere får en lønn som speiler kompetansen din og jobben du gjør. Med litt mer kjennskap til prosessen og begrepene, står du sterkere.
