Akademikerne krever reallønnsvekst og lokale forhandlinger i både stat og kommune. Gapet til privat sektor er for stort – og rekrutteringsutfordringene øker.
– Lønnsgapet til privat sektor er for stort. Vi må ha et oppgjør som bidrar til at staten oppleves som en attraktiv arbeidsplass for våre medlemmer, sier Kari Tønnessen Nordli, leder for Akademikerne stat.
Torsdag klokken ti startet årets lønnsforhandlinger i staten. Akademikerne er største hovedsammenslutning, og forhandler for i overkant av 45 000 høyt utdannede.
Krever reallønnsvekst
Akademikerne har to krav inn i forhandlingene: Reallønnsvekst for medlemmene – og at fordelingen av den økonomiske rammen skal skje lokalt på arbeidsplassene.
– Utdanning må i større grad lønne seg i staten. I dag gir det for liten uttelling med høy utdannelse. Lønnsgapet mellom staten og privat sektor er for mange grupper rundt 200 000-300 000 kroner, sier Tønnessen Nordli.
Leder for Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli. Foto: Akademikerne
Nærmere 90 prosent av lederne i staten svarer at det er utfordrende å rekruttere ansatte med spisskompetanse. 80 prosent svarer det er vanskelig å beholde dem, ifølge statens Arbeidsgiverbarometer fra i fjor.
– Staten må kunne konkurrere om høyt utdannede for at den skal levere på de velferdstjenestene vi alle forventer – og på sikkerhet og beredskap i en urolig tid, sier Nordli.
– Det å beholde lokale forhandlinger i staten er helt sentralt for å muliggjøre en god lønnsutvikling for psykologene der, sier Hanne Indregard Lind, visepresident med ansvar for lønn og arbeidsliv i Psykologforeningen.
Årets lønnsoppgjør
Årets oppgjør er et mellomoppgjør der det hovedsakelig forhandles om lønn. Forhandlingsfrist i de sentrale forhandlingene er midnatt 30. april. Om det ikke oppnås enighet vil oppgjørene gå videre til mekling, med frist midnatt 27. mai.
Vant i Rikslønnsnemnda
Fjorårets oppgjør endte med streik fordi staten krevde å endre Akademikernes tariffavtale – fra at lønnsforhandlingene i sin helhet skjer lokalt, til en kombinasjon av sentral og lokal fordeling. Akademikerne vant i Rikslønnsnemnda og fikk beholde egen avtale.
– Lokale forhandlinger er det beste verktøyet for at virksomhetene kan sikre seg den kompetansen de trenger. Det er arbeidsplassenes behov som må være styrende, ikke skiftende regjeringers ideologiske føringer slik vi så i fjor, sier Tønnessen Nordli.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør der det hovedsakelig forhandles om lønn. Forhandlingsfrist er midnatt 30. april.
Viktige forhandlinger for å rekruttere
For de nesten tusen psykologene i KS-området (kommunene unntatt Oslo), avtales lønnsveksten i lokale kollektive forhandlinger ute i den enkelte kommune. Forhandlingene vil foregå fra nå og fram mot 1. oktober. Det vil si at foreningens lokale tillitsvalgte forhandler direkte med arbeidsgiver om hele lønna.
Årets forhandlinger er viktige for rekruttering av psykologer i kommunene. Mange kommuner sliter med å rekruttere psykologer, og dermed med å tilby gode tjenester til befolkningen innen psykisk helse.
– Det er viktig at kommunene prioriterer å bruke lønnsoppgjøret på å gjøre sektoren attraktiv for psykologer, sier Indregard Lind.
For Oslo kommune, som er et eget tariffområde, starter forhandlingene 25. april. Psykologforeningen ønsker at en størst mulig andel av lønnsoppgjøret for våre nesten 200 medlemmer i Oslo kommune også skal skje lokalt.
Kommunene er avhengig av høyt utdannede ansatte
Det er ikke bare i staten kampen om høyt utdannede er stor. Også i kommunene er rekrutteringsutfordringene tydelige, og lønn er en avgjørende faktor.
– Kampen om høyt utdannede er stor, og våre medlemmer kan tjene 200 000 - 300 000 kroner mer i privat sektor enn i det offentlige. Kommunene må bruke lønnsoppgjøret til å bli mer konkurransedyktige for å beholde og rekruttere kompetente folk, sier leder for Akademikerne kommune Tonje Leborg.
Torsdag klokken 12 startet årets lønnsoppgjør med KS.
– Kommunenes viktigste oppgave er å levere trygge og gode tjenester til innbyggerne, og da er de helt avhengige av høyt utdannede ansatte, sier Leborg.
Ingeniører som sørger for rent drikkevann, lektorer som gjør neste generasjon klare for arbeidslivet og psykologene og legene som er der når vi trenger deres hjelp, er alle eksempler på yrkesgrupper kommunene er helt avhengige av. Likevel sliter mange kommuner med å rekruttere og beholde dem.
Akademikerne kommunes krav i årets lønnsoppgjør er:
Solid reallønnsvekst.
At hele rammen settes av til lokale, kollektive forhandlinger på arbeidsplassene.
Lønn er den viktigste årsaken til jobbskifte
Også i kommunesektoren er det tydelig at lønn er en drivkraft bak jobbskifte og rekrutteringsutfordringer.
Høyere lønn er den viktigste årsaken til at én av fire offentlige ansatte med mastergrad eller mer vurderer å skifte jobb det neste året, viser Akademikerpanelet – en undersøkelse Respons Analyse gjør på oppdrag fra Akademikerne.
– Kommunene må kjenne sin besøkelsestid og bruke lønnsoppgjøret for å sikre seg at høyt utdannede folk ikke forsvinner til privat sektor. Å investere i ansatte med riktig kompetanse koster, men det bidrar til langsiktige besparelser og økt samfunnsverdi.
Oslo-oppgjøret: Krever solid reallønnsvekst
– Konkurransen om høyt utdannede er stor og lønnsgapet til privat sektor gjør at Oslo kommune må bruke lønnsoppgjøret for å beholde kloke hoder, sier forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo Julius Okkenhaug.
Fredag klokken ni startet lønnsoppgjøret i Oslo kommune.
Julius Okkenhaug er forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo. Foto: Akademikerne
– Kommunes viktigste oppgave er å levere trygge og gode tjenester til innbyggerne, og det krever at kommunen har ansatte med høy utdanning, sier Okkenhaug.
Oslo må sikre gode tilbud med psykologer til de som strever med psykisk sykdom og avhengighet. Oslo trenger dyktige lektorer slik at alle elever har en god skole og får like muligheter i livet. Og Oslo trenger ingeniørene som sørger for at vi har rent vann i springen. For å nevne noen eksempler.
– Spesielt i trange og usikre tider som nå, må man investere i kompetanse. Det koster, men kompetansemangel koster ofte mer.