– Vi satt tydelige mål, og vi nådde dem før sommeren. Nå er vi tilbake på et ventetidsnivå likt slik det var før pandemien, sa statsminister Jonas Gahr Støre.
Han varslet samtidig en skjerping av ambisjonene fremover.
– Innen 60 dager fra henvisningen er mottatt, skal pasienter være i gang eller ha fått behandling, sa Støre.
– Pasienter skal være trygge på å få hjelp når de trenger det, og det er positivt at regjeringen nå tydeliggjør forventningene til forbedring, sier president i Norsk psykologforening, Hanne Indregard Lind.
Viktig grep for kvalitet i behandling
Regjeringen lanserer også en ny indikator for behandlingsintensitet i psykisk helsevern.
– Det er veldig positivt at det nå kommer en indikator for behandlingsintensitet. Dette er noe vi har spilt inn, fordi det er avgjørende å følge med på hva slags behandling pasientene faktisk får, sier Lind.
Hun peker på at et sterkt fokus på ventetider kan gi utilsiktede konsekvenser dersom det ikke balanseres riktig.
– Når ventetid blir et hovedmål, er det en risiko for at behandlingen smøres for tynt utover. Da kan pasienter i praksis få et dårligere tilbud, selv om de kommer raskere inn, sier hun.
– Derfor er det viktig at man også måler intensitet og kvalitet. Pasientene må ikke bare komme raskt til, de må få reell og tilstrekkelig behandling, sier Lind.
En utfordring
Ventetider i spesialisthelsetjenesten har vært en vedvarende utfordring de siste årene, særlig innen psykisk helsevern. Samtidig peker regjeringen på behovet for tydeligere styring og oppfølging for å sikre at pasienter får nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid.
– Vi trenger et tydelig og forpliktende arbeid for å få ned ventetidene. For mange pasienter betyr lang ventetid at helseplager forverres og at behovene blir mer komplekse når de først får hjelp, sier Lind.
Vil måle hele pasientforløpet
Regjeringen innfører nå et nytt ventetidsmål som skal måle hele pasientforløpet frem til behandling, ikke bare tiden til første konsultasjon.
Dette er nytt:
- Ventetid: På sikt skal pasienter få eller være i gang med behandling innen 60 dager fra mottatt henvisning, med mindre medisinske grunner eller pasientens valg tilsier utsettelse. I dag er snittet ca. 5,5 måneder. Målet gjelder framover, men sykehusene skal starte arbeidet nå med tydelig reduksjon i ventetid.
- «Mitt sykehusvalg»: Pasienter skal enklere kunne velge behandlingssted blant offentlige, ideelle og private avtalesykehus. Flere behandlinger inkluderes, valget skal gjøres digitalt med få klikk. I dag er utvalget begrenset, ventetider ikke alltid oppdatert, og henvisning må ofte flyttes manuelt. Løsningen bygges gradvis ut fra nå.
- «Rett på time»: Pasienter får tidspunkt og sted i første brev fra sykehuset. Sykehusene må sette opp første ledige time raskt, i stedet for å vente for å unngå fristbrudd. Innføres i alle helseforetak fra høsten.
- Digital endring av time: Pasienter skal enkelt kunne endre time digitalt. I dag må de ofte ringe sykehuset. Kalenderfunksjon på Helsenorge rulles ut i 2026–2027.
- Insentiver: Sykehus som øker behandlingsvolum får bonus. Helse Vest har allerede en ordning med ca. 40 % høyere betaling for økt aktivitet, og de øvrige regionene starter innføring i løpet av sommeren.
– Vi tar pasienter på alvor og lanserer nye mål for reduserte ventetider, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Han trakk også frem arbeidet med Ventetidsløftet og samarbeidet med Psykologforeningen og de andre profesjonsforeningene.
– Det er godt å kunne si at Ventetidsløftet har virket, og trepartssamarbeidet har vært viktig for å få redusert ventetidene, sa Vestre.
Gode mål er ikke nok
Psykologforeningen støtter ambisjonen om å redusere ventetidene, men advarer mot å tro at nye mål alene vil løse utfordringene.
– Det er positivt at regjeringen utvider målene til å gjelde hele behandlingsforløpet, sier president i Norsk psykologforening, Hanne Indregard Lind.
Hun understreker samtidig at dagens situasjon i tjenestene gjør måloppnåelsen krevende.
– Tjenestene er allerede under stort press. Skal ventetidene faktisk ned, må dette følges av tiltak som styrker kapasiteten. Det går ikke an å kreve kortere ventetider, høyere aktivitet og bedre tjenester, samtidig som handlingsrommet strammes inn, sier Lind.
Psykisk helse må prioriteres
Psykologforeningen er særlig opptatt av hvordan de nye målene vil slå ut i psykisk helsevern.
– Vi vet at psykisk helse ofte taper når helseforetakene må kutte. Da er det en reell risiko for at nye krav til ventetid ikke følges opp med ressursene som trengs, sier Lind.
Hun peker på at Stortinget allerede har bedt om en styrking av kapasiteten i psykisk helsevern.
– Skal målene nås også for denne pasientgruppen, må psykisk helse prioriteres tydeligere – både i sykehusene og i kommunene, sier hun.
Krever riktig bruk av kompetanse
Regjeringen trekker frem bedre ressursutnyttelse som en del av løsningen. Psykologforeningen mener dette forutsetter en tydeligere satsing på psykologkompetanse.
– Psykologer har en nøkkelrolle i både utredning og behandling. Skal ventetidene ned, må denne kompetansen brukes mer systematisk og på flere nivåer i tjenestene, sier Lind.
Hun peker også på at sterkere satsing i kommunene er avgjørende for å redusere presset på spesialisthelsetjenesten.
Statsministeren understreker at kortere ventetider skal gå hånd i hånd med kvalitet i tjenestene.
– Målet er at tjenestene skal være av høy kvalitet, slik at folk har trygghet for at de får hjelpen de trenger, sa Støre.
Gjennomføringen er viktig
Regjeringen løfter frem samarbeid med ansatte og organisasjoner som avgjørende for å lykkes videre.
– Partssamarbeidet har vært avgjørende for å få dette til, og det må også være sentralt fremover, sa Vestre.
Psykologforeningen peker på at resultatene nå vil avhenge av konkrete prioriteringer.
– Ambisjonene er gode, og så er det i gjennomføringen det avgjøres. Skal pasientene oppleve kortere ventetid og bedre behandling, må psykisk helse styrkes i praksis, med folk, tid og ressurser, sier Lind.
