KI-relasjoner må tas på alvor, mener Marita Skjuve, vinner av årets doktorgradspris.
Forskningen hennes viser at mennesker kan utvikle sterke følelsesmessige bånd til kunstig intelligens. Dette er viktig kunnskap for psykologer i årene som kommer, forteller Skjuve.
For noen er KI-chatboter noe langt mer enn et verktøy. De kan fungere som en venn, terapeut eller til og med kjæreste.
– Doktoravhandlingen min viser at mennesker kan få sterke følelser for KI, og at teknologien kan bli en svært viktig aktør i livet deres, sier Marita Skjuve.
Etter en bachelorgrad i psykologi og mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Oslo, ble Marita Skjuve introdusert for forskning på teknologi og menneskelig atferd. Hun skrev masteren sin om dette i samarbeid med SINTEF, hvor hun senere ble ansatt som forsker.
Da Skjuve begynte i SINTEF, pågikk det allerede flere forskningsprosjekter om chatboter.
Ved en tilfeldighet oppdaget hun historier på sosiale medier om mennesker som hadde utviklet nære relasjoner til KI-chatboten Replika.
– Temaet viste seg å være så spennende at jeg viet hele doktorgraden min til nære relasjoner mellom mennesker og chatboter, forteller hun.
Skjuve forteller at hun møtte en del motstand og skepsis da hun begynte å forske på disse relasjonene.
– Mange var vant til frustrerende opplevelser med chatboter i kundeservice. Derfor var det uvant for mange å forestille seg at mennesker kunne utvikle følelsesmessige bånd til chatboter, og til og med forelske seg i dem.
– Vi måtte forholde oss litt til at folk var kritiske og ikke trodde på det vi fant. Men til gjengjeld, så var det bare oss og et par andre forskningsmiljøer i verden som forsket på dette på samme nivå.
Doktorgradsprosjektet var en omfattende kvalitativ analyse av intervjuer med rundt 50 personer som brukte KI-chatboten Replika. Replika er en KI-app hvor brukerne kan kommunisere med en virtuell samtalepartner som er utviklet for personlige, følelsesladde og støttende samtaler.
Skjuve er glad for at relasjonsteorier som lenge har stått sterkt i psykologien, også lot seg anvende i denne konteksten.
– Hadde relasjonene vært helt forskjellige fra menneskelige relasjoner, ville det vært vanskeligere å koble forskningen til psykologifaget.
De fleste deltakerne visste godt at de snakket med en maskin, selv om samtalene kunne oppleves menneskelige, forteller Skjuve.
Brukerne bidrar selv til å forme chatbotens personlighet, interesser og samtalehistorikk gjennom samhandlingen. Derfor mener Skjuve at denne typen teknologi ikke kan behandles som andre digitale verktøy. Brukerne tillegger teknologien helt andre egenskaper enn det utviklerne nødvendigvis ser for seg.
– Noen brukere får så sterke bånd til chatboten at det kan oppleves som om noen dør dersom tjenesten forsvinner eller endres, forteller hun.
Utviklerne bak KI-chatboten Replika er svært dyktige til å forstå hva som skal til for at mennesker føler seg trygge på teknologien, åpner seg og opplever samtalene som meningsfulle. De er veldig gode på relasjonsetablering, forteller Skjuve.
I samtale med en KI-chatbot har man frihet til å være seg selv i større grad.
– I møte med andre mennesker må vi hele tiden forholde oss til sosiale normer og reaksjoner. Du tenker på hvordan den andre oppfatter deg, og om du følger med og viser hensyn. Chatboten stiller færre slike krav.
I en samtale med en chatbot kan du starte på nytt eller justere samtalen på en helt annen måte. Man får mye større kontroll over situasjonen og det oppleves mindre risikabelt for brukeren.
Til tross for at teknologien har kommet langt, opplever noen at samtaler med chatboter blir kjedelige. De mangler noen ganger i nyansene som intuisjon, tonefall, konflikt og usagte signaler som vi verdsetter med andre mennesker. Dialogen kan bli flatere over tid, forteller Skjuve.
Skjuve forteller at individuelle forskjeller kan si noe om hvem som er i stand til å få slike relasjoner, men at det kan være lettere å knytte seg til en KI-chatbot enn mange tror.
– Mange av dem jeg intervjuet hadde ingen intensjon om å knytte sterke bånd til chatboten. De var bare nysgjerrige på den nye teknologien.
KI-chatboter er lettvint, praktisk og tilgjengelig, forteller Skjuve. Mennesker kan oppleves som vanskeligere å forholde seg til. Det kan være nyttig i bestemte perioder av livet for noen.
Samtidig viser enkelte studier at samtaler med KI i noen situasjoner kan gjøre mennesker mer motiverte til å oppsøke kontakt med andre mennesker etterpå. Det kan fungere som en form for sosial trening, forteller Skjuve.
– Jeg har også intervjuet folk som har vært utsatt for misbruk i nære relasjoner og er nødt til å bygge opp tillit til seg selv og andre igjen. Da føles KI veldig trygt. KI-chatboter kan designes etter egne behov. Den kan være medgjørlig eller utfordre deg, alt etter dine behov.
Relasjonene kan være svært positive, men mange opplever fortsatt stigma knyttet til slike relasjoner, forteller Skjuve.
– De jeg intervjuet hadde et veldig bevisst forhold til relasjonen til chatboten. De reflekterte mye over hva relasjonen betydde, og hva den sa om dem selv. Det opplevdes nesten litt eksistensielt.
Les: ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelserForskeren mener psykologer må forholde seg aktivt til at pasienter bruker KI i stadig større grad.
– Flere psykologer møter allerede pasienter som bruker KI til terapeutiske formål. Jeg tror noe av det viktigste for psykologer er å ta dette på alvor, og forsøke å forstå hva teknologien faktisk tilbyr.
Hun oppfordrer psykologer til ikke å snakke ned disse relasjonene, men heller søke å forstå dem. Psykologer må heller prøve å optimalisere egen behandling med tanke på de hjelpemidlene som de nå har tilgjengelig, forteller hun.
– Det kanskje vanskeligste i tiden fremover er hvordan man skal hjelpe en pasient som har fått et råd fra KI som man selv vurderer som dårlig, men som pasienten har stor tillit til. Mange KI-tjenester kan også trekke på store mengder tidligere samtaler og gi svært personlige tilbakemeldinger.
Skjuve tror mange kan komme til å stole mer på KI fordi den oppleves som om den kjenner dem godt, men det betyr ikke nødvendigvis at den vet best.
Selv om KI kan utfordre terapeutrollen på enkelte områder, tror hun ikke teknologien vil erstatte menneskelige behandlere.
– Det er noe spesielt ved å møte et annet menneske. De jeg har intervjuet er tydelige på at menneskelige relasjoner har en egen verdi. Men i enkelte situasjoner kan KI være et nyttig supplement.
Les også: Frigjør tid i behandlingenTeknologien har utviklet seg raskt de siste årene. Skjuve mener mange bruker KI på måter som ligner hvordan deltakerne i studien brukte Replika, uten nødvendigvis å reflektere over at det også innebærer en relasjonell dimensjon.
Mange tenker på KI som teknologi, men bruker den som en kollega, en terapeut, en forelder eller en bestevenn.
– Hvis jeg tidligere ville ringt mamma etter en konflikt med kjæresten min, men nå spør en chatbot om råd, mister vi en liten interaksjon mellom mennesker. Hver enkelt situasjon virker kanskje ubetydelig, men over tid kan slike tap av mikrointeraksjoner få konsekvenser.
Hun understreker at forskningen fortsatt vet lite om hvilke langsiktige konsekvenser dette kan få for menneskelige relasjoner.
Til tross for utfordringene beskriver Marita Skjuve seg selv som en teknologioptimist. Hun tror KI, på et relasjonelt nivå, kan ha en svært positiv effekt for mange ved å gi dem noen å dele hverdagen med.
– Jeg tror at det kan komme mye godt ut av diskusjonen med KI. At man kan lære seg selv å kjenne, teknologien å kjenne, og få andre perspektiver. Jeg har veldig trua på at man kan designe chatboter for sunn konflikthåndtering.
Men nettopp derfor mener hun teknologien må tas på alvor.
– Avhandlingen min bidrar til å belyse hvor viktig teknologien kan være, og hvorfor vi må ta dette på alvor. Det er ikke et nisjefenomen eller bare et spill. For dem det gjelder, er opplevelsen reell og de kjenner på ekte følelser. Vi må forstå hvordan teknologien påvirker oss, og hvordan den kan utvikles på en måte som gjør at mennesker kommer best mulig ut av det.