I Sandefjord kommune jobber kommunepsykolog May Lene Karlsen (midten) tett med kommunalsjef Grethe Kahrs Andersen og kommunedirektør Kristin Flåtten. Foto: Lise Lotte Monsen / Psykologforeningen
Hvordan bruker man psykologkompetanse til det beste for flere? Erfaringer fra Sagene og Sandefjord viser hvordan kommuner kan jobbe på systemnivå.
Å jobbe med psykisk helse er ikke lenger bare et spørsmål om behandling av enkeltpersoner. I stadig flere kommuner har det blitt et spørsmål om hvordan tjenester organiseres, hvordan ansatte samarbeider, og hvordan kunnskap brukes til å nå flere samtidig.
– Vi må bruke ressursene våre på en måte som faktisk gjør en forskjell for flere enn hver enkelt, sier kommunepsykolog May Lene Karlsen i Sandefjord.
Erfaringer fra både Sandefjord og bydel Sagene i Oslo viser at om kommunene skal lykkes med å løse utfordringene de står overfor, må psykologkompetansen kobles tett på styring, utvikling og daglig praksis.
Det er også kjernen i den ferske rapporten kommunepsykologirapporten: Fra terapi til folkehelse: Hvordan psykologer kan styrke folkehelse, planarbeid og tjenesteutvikling i kommunene.
I bydel Sagene er psykologrollen til Emilie Katharina Volden Backer flyttet ut av tjenestene og inn i administrasjonen. Der jobber hun tett på ledelsen og på tvers av tjenester.
– Plasseringen gir meg en bedre oversikt over det samlede arbeidet i bydelen, og et større handlingsrom til å bidra på tvers, forteller Backer.
Her får psykologkompetansen en annen funksjon enn mange er kjent med. Bydelen bruker psykologer ikke bare i møtet med enkeltpasienter, men som støtte til hele tjenesteapparatet.
Handlingsrom til forebygging
– Ved å være plassert i administrasjonen får jeg et større handlingsrom for å påvirke prosesser og rutiner i ulike avdelinger og på tvers av tjenestene, til å fremme god psykisk helse ved å delta i tjenesteutvikling, utarbeidelse av lokale planer og forebyggende arbeid på systemnivå, sier Backer.
Den reviderte folkehelseloven legger opp til å bruke psykologkompetanse på befolkningsnivå. Backer mener dagens rolle støtter dette fullt ut.
Backer legger vekt på at psykologrollen i Sagene skal omfatte mer enn individuell behandling. Det er i tråd også med Psykologplan for Oslo, som ble lansert i 2024. Planen skisserer et mål om å bruke psykologer tverrfaglig og på tvers av tjenestenivå.
– Bydel Sagene har fulgt opp anbefalingene i Psykologplan for Oslo ved først og fremst å plassere stillingen min i administrasjonen og på lik linje som bydelsoverlege, sier Backer.
I Sandefjord kommune har de – i tillegg til å flytte psykologkompetanse inn i kommuneadministrasjonen – også utviklet struktur og verktøy for hvordan de ulike tjenestene faktisk kan jobbe sammen.
Kommunepsykolog May Lene Karlsen jobber på systemnivå i Sandefjord kommune. Foto: Lise Lotte Monsen / Psykologforeningen
– I Sandefjord har vi store og sammensatte utfordringer, som skolefrafall, utenforskap og psykisk uhelse. Det må løses av tjenestene på tvers, sier kommunepsykolog Karlsen.
Som en del av utviklingsarbeidet «Tenk Sammen» har kommunen utviklet et felles kompetanserammeverk som gjelder for alle som jobber i oppvekstfeltet, inkludert ansatte i barnehager, skoler, barnevern og helse. Kompetanse om psykisk helse inngår som en del av dette.
– Vi må hjelpe barnehagene og skolene med å systematisk bygge kompetanse, sier Karlsen.
En prioritert satsing
Bak arbeidet ligger en tydelig prioritering fra ledelsen i kommunen.
– Vi har i hovedsak ressursene, og vi jobber målrettet for å samordne disse til det beste for barn og familier, sier Kommunalsjef Grethe Kahrs Andersen.
Andersen fremhever at det er tydelig hvorfor tjenestene må samhandle bedre, og at det viktige, er å analysere barrierene som står i veien for dette i praksis, slik at tiltakene blir mer treffsikre.
– Et grep tidlig i prosessen ble å ta utgangspunkt i samhandlingsmodellen BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats), som ble utviklet til en lokal modell tilpasset Sandefjord, forteller hun.
I Sandefjord prioriterer de aktivt å jobbe med samhandling mellom de ulike tjenestene i kommunen. Foto: Lise Lotte Monsen / Psykologforeningen
Dette arbeidet springer også ut av en større omorganisering fra 2019, der tjenester rettet mot barn og unge ble samlet i ett felles kommunalområde for å styrke samarbeid og tidlig innsats.
«Tenk sammen» har siden utviklet seg fra prosjekt til en del av kommunens grunnstruktur med felles verktøy, møteplasser og arbeidsformer som skal binde tjenestene tettere sammen.
Kommunens metoder er i tråd med anbefalingene i den nye kommunepsykologirapporten, som peker på at psykologkompetanse må kobles tett på kommunens plan- og utviklingsarbeid for å få effekt på befolkningsnivå.
Om arbeidet i Sandefjord kommune:
Tenk Sammen fokuserer på samhandlingen og sammenhengen mellom alle de kommunale tjenestene for barn og unge.
Tenk Sammen bygger på en samhandlingsmodell som kalles BTI - Bedre Tverrfaglig Innsats.
Kompetanserammeverket skisserer hvilke kompetanser ansatte som jobber i de kommunale tjenestene for barn og unge bør utvikle.
Tenk Sammen handlingsveileder er KBUs felles modell og samhandlingsavtale for tidlig og koordinert innsats rundt gravide, barn, unge og familier som vekker undring eller bekymring.
Puls-måleren er en felles undersøkelse for ansatte i alle tjenester for barn og unge i Sandefjord. Her vurderer ansatte egen kompetanse med utgangspunkt i kompetanserammeverket, relasjoner til samhandlende instanser, og hvilke områder de trenger å utvikle.
Fra magefølelse til kunnskapsgrunnlag
Et sentralt verktøy i det strategiske arbeidet med kompetanseutvikling er den årlige «Puls-måleren», som kartlegger samhandling, kjennskap til satsingsområder og kompetanse blant de ansatte.
– Det gir oss et kunnskapsgrunnlag for hva vi bør jobbe videre med, sier Karlsen.
Dataene brukes aktivt i utviklingsarbeidet, og kobles til plan og styring i kommunen.
Kommunedirektør Kristin Flåtten forteller at arbeidet med psykisk helse er prioritert i kommunen. Foto: Lise Lotte Monsen / Psykologforeningen
– Pulsmålerens resultater rapporteres inn i handlings- og økonomiplanen og gir et grunnlag for helhetlig virksomhetsstyring, sier kommunedirektør Kristin Flåtten.
Det betyr at arbeidet med psykisk helse ikke blir et sideprosjekt, men en del av kommunens kjerneoppgaver.
Et viktig prinsipp er at utviklingen skjer tett på praksis.
– Skolene og barnehagene føler seg ofte alene med komplekse utfordringer. Da er det viktig at de opplever å bli møtt av samhandlende instanser som forstår deres arbeidshverdag og mulighetsrom, sier Karlsen.
På Fevang skole i Sandefjord brukes resultatene fra Puls-måleren konkret i skolens utviklingsarbeid.
På Fevang skole i Samdefjord kommune har de brukt Puls-måleren tre år på rad. Det gir den mulighet til å sammenligne resultater over lengre tid.Foto: Lise Lotte Monsen / Psykologforeningen
– Vi trengte noen verktøy for både de voksne og barna for å klare å stå i ulike situasjoner, forteller rektor Anne Sofie Nilsen.
Skolens erfaringer viser hvordan systemarbeid kan omsettes i praksis i klasserom og personalgrupper.
Arbeidet i Sandefjord stopper ikke ved én modell. Et poeng kommuneledelsen trekker frem, er viktigheten av å hele tiden videreutvikle og teste nye løsninger.
– En viktig del av drivkraften er ønsket om å utvikle nye løsninger og en verktøykasse i kontinuerlig utvikling. Vi er i bevegelse og unngår å stoppe opp og stivne, sier Kommunalsjef Andersen.
Flåtten beskriver et samarbeid som er preget av både struktur og fleksibilitet:
– Vi jobber veldig systematisk, men starter ofte med å kaste opp mange ideer. Så tar vi dem ned igjen og samler dem i gode strukturer og rammeverk. Kombinasjonen av å være tett på og samtidig ha samfunnsoppdraget i bakhodet gir en god dynamikk, sier hun.
«Det er viktig å ha den dybden og forståelsen av mennesker, systemer og struktur som May Lene har i denne jobben. Det bidrar til å utfordre oss og tilføre nye perspektiver.»
Grethe Kahrs Andersen
Møtene mellom de tre er faste og hyppige, og arbeidet skjer i tett kobling til ledergruppa i KBU. Saker løftes fortløpende, og utviklingsarbeidet holdes hele tiden i bevegelse.
– I denne typen utviklingsarbeid ligger mye av utfordringen nettopp i å sikre struktur, prioritere tid og følge opp over tid, sier Andersen.
Hun forteller at det kan oppleves som grunnleggende, men at det ofte er nettopp der svakhetene i utviklingsarbeidet oppstår.
«Vi har vært både utholdende og systematiske i oppfølgingen»
Grethe Kahrs Andersen
En viktig del av arbeidet er å få nye løsninger forankret både i organisasjonen og politisk. Erfaringene viser at det først gir effekt når utviklingsarbeidet kobles til styring og prioriteringer.
– Det må inn i kommunens planverk, og vi må kunne vise effekter av innsatser over tid. Der har vi fått til en mer sammenhengende måte å jobbe på, sier Flåtten.
Ser allerede resultater
– Denne måten å tenke på inspirerer også flere tjenesteområder i kommunen, forteller Flåtten.
Kommunedirektøren peker på at arbeidet ikke bare handler om enkeltprosjekter, men om å bygge strukturer som varer. Erfaringene så langt viser at samhandlingen er blitt tettere, og at flere tjenester i større grad trekker i samme retning.
«Vi har presentert dette for aktuelle aktører og kommuner og opplever stor interesse.»
Kristin Flåtten
– Jeg tror dette arbeidet er i ferd med å bevege seg langt utover vår egen kommune. Og kommunepsykologen har vært selve krumtappen i dette.
Et felles ansvar
Felles for arbeidet i både Sagene og Sandefjord er at psykisk helse ikke lenger er noe én tjeneste jobber med alene. I stedet blir det et felles ansvar, på tvers av profesjoner og nivåer.
– Jeg opplever at psykologkompetansen har blitt viktig i det systemrettede arbeidet, særlig i tjenesteutvikling og planarbeid, sier bydelspsykolog Backer.
I Sandefjord ser man den samme tendensen.
– De utfordringene vi står i, krever at vi tenker nytt og sammen på tvers av fag, sier Karlsen.
Når psykologkompetansen brukes på denne måten, skapes det bedre systemer rundt alle innbyggerne i kommunen.
