Hva har en etterforsker, en oppdagelsesreisende og en eldrepsykolog til felles? Ganske mye, mener psykologene Guro Bjørkløf og Elisabeth Evje.
Klinisk spesialist i eldrepsykologi
– Det er litt som å gå på loftet og lete i de gamle kistene til oldemor, og så finner du noe der. Den følelsen av å gå inn i journalene og finne viktige brikker i et sammensatt symptombilde, det har jeg blitt veldig fanget av, forteller Guro Bjørkløf.
Hun jobber hovedsakelig med differensialdiagnostiske utredninger, men også med behandling og forskning ved Alderspsykiatrisk poliklinikk, nye Drammen sykehus.
– Det er spennende å få inn pasienter hvor uttrykket umiddelbart er psykisk, med depressive symptomer og vrangforestillinger. Men så kan det vise seg på hjerneavbildninger at hjernen har skader og nevrodegenerativ sykdom, forteller Elisabeth Evje.
Elisabeth jobber på døgnposten ved alderspsykiatrisk avdeling på samme sykehus, og samarbeider også tett tverrfaglig med leger, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom og sykepleiere om utredning og behandling.
I tillegg til Elisabeth og Guro er det én psykolog og to med dobbeltspesialitet i eldre- og nevropsykologi på avdelingen.
– Jeg er alltid nysgjerrig på MR-bildene til pasientene. Det er sjelden man bruker det i utredning med yngre voksne, det er ganske spesielt for eldrefeltet, sier Elisabeth.
– Samspillet mellom det psykologiske, sosiale og biologiske faktorer er særlig spesielt for eldrefeltet. I tillegg kommer nevropsykologien og det eksistensielle perspektivet tydelig inn.
Elisabeth Evje
Landsmøtet har vedtatt å gjøre «Psykisk helse og eldre» til Psykologforeningens hovedsatsingsområde for årene 2025-2028.
I dag er det få psykologer som arbeider spesialisert med eldre, samtidig som endringene i befolkningen gir økt behov for psykologisk kompetanse i både primær- og spesialisthelsetjenesten.
– Eldre står ofte i krevende livsoverganger og opplever store tap, men likevel er tilgangen til psykologisk hjelp begrenset. Det må vi endre, sier president Hanne Indregard Lind.
Hun understreker behovet for en forsterket innsats både i kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Guro tror mange opplever det å jobbe med så lange levde liv som en form for etterforskningsarbeid.
Hun forteller at de ofte får inn pasienter med problematikk i skjæringspunktet psykiatri, stress- og belastningslidelser, rus, somatikk og nevrologi, og symptombildene kan være overlappende.
– Vi jobber litt som doktor House, for hvis man har levd lenge, er det mye som kan ha skjedd i en kropp og hjerne i tillegg til nyoppstått sykdom. Ofte konkluderer vi med flere diagnoser.
Noen pasienter har med seg livshistorier helt fra krigen, traumehistorikk og store belastninger tidlig i livet, som kan gi utslag først når pasientene kommer inn i alderspsykiatrien.
Eldrepsykologi er derfor i stor grad et fag der klinikeren må være både bredt orientert og dypt spesialisert.
– Eldre generelt er mer psykisk robuste enn yngre og eldre tåler livet generelt godt, sier Guro.
Hun er likevel opptatt av traumebehandling for eldre som et gryende felt i forskning.
Både Guro og Elisabeth har erfaringer som viser hvor viktig det er at flere psykologer får kompetanse på feltet, ikke bare for å møte dagens behov, men for å sikre et bærekraftig psykisk helsevern i fremtiden.
Guro peker på hvordan en stor del av pasientene hun møter har komplekse forløp, der psykisk lidelse og somatisk sykdom utløser hverandre og veves sammen over tid.
Det er derfor nødvendig med psykologer som kan jobbe grundig, bredt og systematisk.
– Det å utrede eldre gjør at vi finner ting vi faktisk kan gjøre noe med.
Guro Bjørkløf
– Eldre blir ofte symptomfrie og har god effekt av tverrfaglig behandling når vi er treffsikre nok i utredningen. Andre eldre får bedre psykisk helse gjennom et høyere omsorgsnivå, sier hun.
Denne typen arbeid etterspør en kompetanse som ikke finnes i tilstrekkelig omfang i dagens tjenester. I dag finnes det bare 42 utdannede eldrepsykologer i Norge.
Vi blir stadig flere eldre i Norge, og behovet for psykologkompetanse øker i alle deler av helsetjenesten.
Derfor tilbyr Psykologforeningen spesialistutdanning i eldrepsykolog, som er et program som gir deg kunnskap og ferdigheter til å møte fremtidens utfordringer.
Har du lyst til å bli eldrepsykolog? Neste kull har oppstart våren 2026, du kan lese mer om hva utdanningen innebærer her:
Psykologene må gjerne gjøre grundige undersøkelser i møte med eldre. De snakker med pasienter og pårørende, samarbeider tett med lege, nevrolog, ergoterapeut og sykepleier. De leser journaler helt tilbake til ungdomsårene eller barndommen.
– Jeg drar alltid musepilen ned i bunnen av journalen. Det er helt utrolig hva som kan dukke opp. Forhold som aldri ble tatt tak i og som avdekker ulike risikoprofiler for senere sykdom, sier Guro.
Men faget handler ikke bare om spenningen ved å løse mysteriene i pasientenes journalhistorikk, det handler om respekt for levde liv. Mange eldre som fremstår som skrøpelige og engstelige har opplevd mye motgang og lidelse.
– Det er tross alt overleverne vi møter, livs-veteranene. Mange andre har bukket under på veien, sier hun.
– Vi ser også tydelig hvordan personlighet kan ha preget livet, på godt og vondt. Man får noen hypoteser om hvorfor noen kan streve mer når livet endrer seg, legger Elisabeth til.
Hun ønsker å nyansere skillet mellom «voksenpsykologi» og «eldrepsykologi» for å redusere annengjøringen av eldre mennesker. Samtidig mener hun vi må være opptatt av det unike ved alderdommen.
Eldre er nemlig ikke en ensartet gruppe. Det er en hel generasjon mellom 60 -og 90-åringer, og de er både like og ulike på samme måte som andre voksne.
– Alle voksne blir konfrontert med at livet er vanskelig. Man kan miste det man er mest glad i og setter pris på, men dette er en del av livet. Sånn er det også for eldre, men man kan være mer sårbar for livsendringer enn når man er yngre, sier Elisabeth.
– Når man er eldre skjer det flere livsendringer, og mange hendelser kan oppstå samtidig. Det krever tilpasning og et psykologisk arbeid for å tåle og leve godt med disse endringene
Elisabeth Evje
Likevel opplever hun at eldre pasienter vurderes annerledes i behandlingssystemet, og har erfart at henvisninger til DPS kommer i retur, med spørsmål om hvorfor denne pasienten ikke skal til alderspsykiatrisk poliklinikk.
– Da må man argumentere for at det her ikke er snakk om kognitiv svikt, men kanskje heller behov for psykoterapi for å behandle depresjon eller PTSD, forteller Elisabeth.
DPS (Distriktspsykiatrisk senter) tilbyr behandling til voksne i alle aldre, men har hovedfokus på moderate psykiske lidelser hos personer som kan følges opp poliklinisk eller i korte døgnopphold.
Alderspsykiatrisk avdeling er spesialisert på eldre med mer alvorlige og sammensatte psykiske symptomer med sen debut, hvor somatikk, funksjonstap og kognitiv svikt spiller inn. Her jobber man tett tverrfaglig og med omfattende utredning.
Befolkningen er i endring, og i 2030 vil det være flere eldre enn barn i Norge, ifølge Helsedirektoratet. I 2050 vil hver fjerde nordmann være over 70 år.
Dagens helsetjenester til den eldre befolkningene er ikke godt nok rustet til å møte økte krav i årene som kommer. Det er behov for å finne nye måter å både organisere og bruke kompetanse på.
Samtidig blir eldres helse stadig bedre, og de lever lenger, er friskere og har flere ressurser enn tidligere generasjoner. Mange deltar aktivt i arbeidsliv, frivillighet og familieliv langt opp i årene.
Men fortsatt er en av de største barrierene for god hjelp til eldre alderisme, både i samfunnet og i helsetjenestene.
– Derfor er det så viktig å snakke om dette, påpeker Elisabeth.
For å hindre psykisk uhelse og aldersdiskriminering, lanserte Psykologforeningen i 2024 en strategi for eldres psykiske helse, som retter seg både mot systemnivå og profesjon.
Strategien har tre hovedspor: å se eldre som en samfunnsressurs, styrke forebyggende innsats og sikre bedre tilgang til psykologisk behandling.
Hun forteller at mange eldre internaliserer negative stereotypier samfunnet har til aldring, som at man blir skrøpelig, deprimert, ensom og utvikler demens.
– Flere studier viser at de forventningene du har til aldring faktisk påvirker deg, og det kan bli en selvoppfyllende profeti. Du kan få dårligere hukommelse av å tro at du skal få det.
Verdens helseorganisasjon ga i 2021 ut en rapport om nettopp alderisme, og hvordan man kan bekjempe det.
Elisabeth trekker fram særlig tre strategier i rapporten som har god effekt: politikk og lovgivning, utdanning og kunnskap for å utfordre stereotypi og fordommer, og intergenerasjonelle møter – det at yngre og eldre har kontakt.
– Flere eldre opplever diskriminering i arbeidslivet.
Elisabeth Evje
– Nå er aldersgrensen for å jobbe i staten hevet til 72 år, men jeg kjenner personlig eldre som kan og har lyst til å jobbe lenger.
Hun forteller at noen pasienter opplever å bli deprimerte etter at de har gått av med pensjon.
Alderisme påvirker også henvisningspraksis. Eldre blir ofte ikke henvist til psykolog før symptomene er alvorlige. Det gir unødvendig lidelse og høyere belastning på tjenestene.
Andelen eldre øker og bærekraftige helsetjenester til den aldrende delen av befolkningen er en samfunnsmessig nødvendighet. Det er stor individuell variasjon når det gjelder aldersrelaterte endringer og helse hos eldre. Mange lever uten alvorlige helseplager, og kan delta aktivt i lokal- og storsamfunnet.
Typiske pasientgrupper i kliniske sammenhenger er eldre som har opplevd ulike tap, som funksjonstap, tap av arbeidstilknytning og tap av nære relasjoner. Andre er de som har kroniske sykdommer, nevrodegenerative tilstander/demens, psykiske lidelser eller psykiske plager.
Kompleksiteten i sykdomsbildet stiller i mange tilfeller spesielle krav til eldrepsykologens kompetanse.
Les mer i målbeskrivelsen til spesialiteten i eldrepsykologi.
– Vi har prioriteringsveilederen til Helsedirektoratet som sier at alder alene ikke skal brukes som kriterium for henvisning, men vi opplever allikevel at det ikke overholdes, sier Guro.
Hun trekker frem at det derfor er så viktig å løfte kunnskapen om rettighetene til eldre, fordi de som jobber med dem daglig ser at disse rettighetene brytes.
– Vi må sloss for at ikke våre eldre skal presses ut av spesialisthelsetjenesten og psykisk helsevern, for vi ser de tendensene i de mest pressede kommunene, sier hun.
Les også: Truer psykisk helsehjelp der folk borSelv om mye av arbeidet i alderspsykiatrien skjer i direkte kontakt med pasienter, beskriver både Guro og Elisabeth hvordan eldrepsykologer også kan gjøre en stor forskjell på systemnivå. Mye handler om å styrke kompetanse og forståelse i tjenestene rundt pasienten.
Det er noe Guro ønsker å trekke inn når hun skal undervise kommende eldrepsykologer i spesialisering:
– Det er viktig å løfte eldrepsykologrollen og vise at det å være eldrepsykolog kan være mer enn å være kliniker. Det kan også være forskeren eller lederen.
Hun legger til at eldrepsykologer kommer til å ha en viktig rolle i tiden som kommer og kan bidra til å holde den aldrende befolkningen friske lenger ved å være tilgjengelige for fastleger, ta imot pasienter til behandling, undervise, forske, og sørge for effektiv utredning.
– Vi vet jo at angst, depresjon og PTSD øker risikoen for demens, så mer effektiv utredning og behandling bidrar til å holde folk lenger i jobb, og forebygger også demens.
Med en slik tilnærming avlastes også familier og systemer rundt pasienten som heller kan bruke ressursene sine andre steder.
Elisabeth mener at eldrepsykologer også kan bidra i helsefremmende arbeid og forebygging, for å unngå at eldre utvikler psykiske og somatiske plager.
– Jeg vet at det finnes masse bra tiltak, i Trondheim har de for eksempel en Taekwondo-klubb for eldre som er veldig populær. Dessuten er seniorsentrene kjempeviktige, sier hun.
Det er viktig å tenke på hvordan man lager aldersvennlige samfunn, mener hun, før hun avslutter med et sitat fra filosofen Simone de Beauvoir:
«La oss gjenkjenne oss selv i den gamle mannen og den gamle kvinnen. Det må vi hvis vi vil ta inn over oss i sin helhet våre menneskelige kår. Da kommer vi ikke lenger til likegyldig å godta en elendig alderdom; vi kommer til å føle at det angår oss, og det gjør det.»
Simone de Beauvoir, Alderdommen