Hvor blåser rusreformen?

Av: Håkon Kongsrud Skard

For oss gir det vekslende medvind og motvind og vi må sette kursen deretter.

---

– En ren Arbeiderpartiregjering kan gi muligheter for en reell rusreform. 

---

Det er utallige politiske standpunkter fra Psykologforeningen som har blitt jobbet med i flere år, for så å bli gjenstand for uventet politisk motstand eller drahjelp på oppløpssiden som avgjør deres skjebne. Selv om endringene på oppløpssiden er totalt urelatert til saken. 

Vi trenger ikke å kaste blikket langt tilbake i tid, vi har ferske eksempler.

Ingvild Kjerkol satte ned et ekspertutvalg som skulle se på psykisk helsevern. Rapporten «Forenkle og forbedre» som utvalgte leverte, inneholder mange konkrete forslag som ville gitt bedre tjenester for både befolkningen og de ansatte. Men Ingvild Kjerkol ble avsatt og erstattet av Jan Christian Vestre.

Oppmerksomheten ble vendt til ventetider i form av Ventetidsløftet. Rapportens forslag er forhåpentligvis ikke glemt, men prioriteringen i helsetjenester og departement er nå noe annet. Listen er lang. 

---

– Rusreformen er likevel et av de mer brutale eksemplene på denne dynamikken, etter min mening.

---

Daværende regjering under Erna Solberg satte ned Rusreformutvalget i 2018 for å utrede og foreslå hvordan rusproblemer kunne møtes av helsesektoren fremfor justissektoren.

Dette var en endring flere fagorganisasjoner og brukerorganisasjoner, deriblant Psykologforeningen, hadde etterlyst i årevis.

Regjeringen Solberg var en flertallsregjering og Arbeiderpartiet som største opposisjonsparti hadde i tillegg foreslått en lignende endring i 2016. Det var derfor stor optimisme for at rusreformen ville bli realisert, tross sterk motstand fra blant annet politiet. 

Men da Fremskrittspartiet gikk ut av regjering i 2020 grunnet beslutningen om å hente hjem de IS- tilknyttede norske kvinnene fra Syria, endret bildet seg. Ville Fremskrittspartiet støtte reformen i opposisjon? Eller ville Arbeiderpartiet?  

Svaret på begge spørsmålene var nei.

Fremskrittspartiet fordi de ikke opprinnelig hadde støttet politikken, men godtatt den i regjeringsforhandlinger. Arbeiderpartiet angivelig fordi de mente at reformen ikke forpliktet nok ressurser til behandling av rusproblemer.   

Nå ligger nok en regjeringssplittelse bak oss med Arbeiderpartiet stående igjen i mindretall.

---

– Spørsmålet er om splittelsen gir mulighet for at rusreformen gjennomføres likevel?

---

Ap-Sp-regjeringen har denne vinteren lagt frem halvparten av en rusreform i form av en forebyggings- og behandlingsreform. Den andre halvparten varslet før påske, skulle inneholde justispolitikken, med en bebudet økt straffeinnsats overfor rusbruk og økte virkemidler til politiet.

Men det er Senterpartiets politikk. En Arbeiderpartiregjering har ingen forpliktelse til å legge frem denne delen. 

Arbeiderpartiet står nå overfor et valg. Skal de følge opp egen politikk fra 2016 og gjennomføre en avkriminalisering av rusbruk ved å søke støtte fra Høyre og Venstre? Skal de gå mot egen politikk for å tekkes Senterpartiet som nå er i opposisjon? Skal de legge den andre delen av reformen i skuffen frem mot Stortingsvalget? 

I oktober i fjor sa helseministeren:

«Reformen vi har lagt fram i dag rommer mange. Pasienter og brukere, pårørende, alle de som står rundt for å hjelpe – og den er et oppgjør med skam, stigma og diskriminering. Det er en melding om endring, bedring og mestring. Personer med rusmiddelproblemer skal være trygge på å få behandling og verdig oppfølging for psykiske utfordringer og somatiske sykdommer på samme måte som alle andre.» 

Jan Christian Vestre og regjeringen har nå mulighet til å gjøre alvor av de ordene, ved å fjerne det villede stigmaet fra samfunnet som ligger i påførte straffereaksjoner for rusbruk. Psykologforeningen forventer at de griper den.  

(Denne teksten ble først publisert i Psykologforeningens medlemssider i Tidsskrift for Norsk psykologforening)