Kunstig intelligens er på vei inn i psykologers arbeidshverdag. Det gir nye muligheter, men reiser også spørsmål om ansvar, relasjon og faglighet.
Hva om noe av tiden psykologer i dag bruker på dokumentasjon og administrasjon, i større grad kunne vært brukt sammen med pasienten?
Leder i psykologenes forening for digital helse (DigPsyk), Kaja Asbjørnsen Betin, har allerede tatt i bruk kunstig intelligens i egen arbeidshverdag.
– Jeg bruker KI til å utforme journalnotater. Det gir meg verdifull støtte, der jeg får hjelp med å sammenstille og komprimere samtaleinnholdet, samtidig som jeg bevarer muligheten for å reflektere rundt terapiprosessen og korrigere innholdet i notatet om nødvendig.
Betin beskriver teknologien som en av flere løsninger som kan bidra til å redusere administrative oppgaver som i dag tar tid fra pasientarbeidet.
Særlig innen journalføring og dokumentasjon er potensialet stort. Automatisert tale-til-tekst og forslag til journalnotater er allerede under utvikling og testing i helsetjenesten.
– KI kan være en god administrativ partner, ikke bare når det gjelder tekstutforming, men også beslutningsstøtte, tilbakemelding og lignende, sier Betin.
Mindre tid brukt på dokumentasjon kan gi mer rom for direkte pasientkontakt. Det er et mål som lenge har stått sentralt i arbeidet med å redusere ventetider i helsetjenesten.
Samtidig som teknologien åpner nye muligheter, aktualiserer den også en rekke faglige og etiske spørsmål.
– Det er veldig bra at psykologer er skeptiske når det gjelder oppbevaring og behandling av personlige helsedata, sier Betin.
Hun understreker at løsninger som håndterer helsedata er underlagt strenge lovkrav, og at det er avgjørende om teknologien er utviklet for helsesektoren eller ikke.
Utviklingen påvirker også pasientene direkte. Stadig flere benytter kommersielle, ikke-regulerte KI-tjenester som støtte i hverdagen.
– For mange kan dette være uproblematisk og til og med nyttig, men disse tjenestene har også slagsider som gjør dem uegnet som erstatning for kvalifisert helsepersonell, sier hun.
Det er dokumentert risiko for feilaktige svar og forsterkning av negative tankemønstre. Samtidig mangler teknologien evnen til å fange opp sentrale elementer i terapi, som kroppsspråk, relasjonelle nyanser og helhetsinntrykk.
Les også: ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser– Psykologer bør møte pasienter som bruker KI til støtte og veiledning med nysgjerrighet, og samtidig årvåkenhet rundt hvordan dette potensielt påvirker pasienten i negativ retning, mener Betin.
Mens KI allerede tas i bruk for å effektivisere arbeidshverdagen, undersøker forskningsmiljøer hvordan teknologien også kan bidra i selve behandlingen.
Basert på analyser av store mengder datamateriale, kan teknologien bidra til å sørge for riktig behandling for hver enkelt pasient.
Ved Modum Bad pågår det nå et forskningsprosjekt som jobber med å utvikle kunstig intelligens (KI) som kan bidra til nettopp dette, kalt Improving the Effectiveness of Treatment for Posttraumatic Stress Disorder: Developing a Personalized Advantage Index.
Les: Mer om forskningenMålet er å bruke maskinlæring til å predikere hvilken type behandling en pasient vil ha størst nytte av, og hvordan behandlingsforløpet sannsynligvis vil utvikle seg.
– Vi må være med i debatten om bruk av KI i psykisk helse, og være optimistiske i møte med dette verktøyet fremover, sa psykolog og forsker Torhild Tønnesen Haugnes på arrangementet AI i terapirommet – håp eller hype? under Arendalsuka 2025.
Her deltok hun sammen med KariAnne Vrabel, som er konstituert administrerende direktør og forskningsleder ved Modum Bad.
Haugnes er en del av gruppa ved Modum Bad som forsker på bruk av kunstig intelligens i persontilpasset behandling.
Ved å analysere data fra spørreskjemaer, journaler og livshistorier, kan KI identifisere mønstre som ellers er vanskelige å oppdage.
– I tillegg til alt vi vanligvis gjør i vurderinger av pasienter, skal vi også hente ut mer fra tallgrunnlaget vi har om pasientene, gjennom skjemaer, journaler og livshistorier, fortalte Haugnes.
En av hovedutfordringene i dag er å forutsi hvem som vil ha effekt av hvilken behandling. Her kan KI bli et viktig supplement.
Ved å analysere tidligere behandlingsforløp kan algoritmer identifisere faktorer som henger sammen med god effekt, og bidra til at behandlingen tilpasses bedre til den enkelte.
– Vi kan ikke tenke at det vi får fra KI er sannheten, men KI kan redusere feilmarginer og svingninger i datasett på en måte vi mennesker ikke kan, sa Vrabel under arrangementet i 2025.
I praksis kan dette bety raskere tilgang til riktig behandling og færre belastende behandlingsløp uten ønsket effekt.
Samtidig er forskerne tydelige på rollefordelingen:
– Vi tenker at KI alltid skal være en støttefunksjon for klinikeren. Helsepersonellet skal være i front, ikke teknologien, la Vrabel vekt på.
Ved Modum Bad er løsningene utviklet innenfor lukkede og sikre systemer, der pasientdata ikke er tilgjengelig på nett.
En velkjent utfordring ved bruk av KI er det såkalte black box-problemet. Det er lett å få et svar fra en KI, men ofte er det vanskelig å få innsikt i hvordan KI-en har kommet fram til nettopp dette svaret.
Dette er problematisk fordi manglende innsyn i hvordan KI tar en beslutning gjør det vanskelig å etterprøve, forklare eller bestride valg som kan få store konsekvenser for pasienter.
– Vi bruker en algoritme som også sier hvorfor den har kommet fram til valget, fortalte Haugnes om forskningsprosjektet.
Hun pekte samtidig på at fagpersonene må ha en aktiv rolle i utviklingen:
– Kliniske psykologer skal både lære seg å kode og programmere KIen og sørge for gode datasett og datahåndtering. Her skal eksperten sitte i forsetet og KIen i baksetet.
Utviklingen av KI i helsetjenesten går raskt, og mange etterlyser tydeligere regulering.
Les også: Psykologene har kastet seg over kunstig intelligensI Norsk psykologforening pågår det nå et arbeid med å utvikle en mer helhetlig tilnærming til bruk av KI i tjenestene.
Bakgrunnen er et økende behov for kunnskapsgrunnlag, retningslinjer og faglige avklaringer i møte med en teknologi som utvikler seg raskt.
Blant sporene Psykologforeningen arbeider med er bruk av kunstig intelligens i utdanning, i undervisning, og psykologers bruk av KI og påvirkning på kliniske ferdigheter over tid. Forskningsstatus, etikk og hvilke mulige konsekvenser bruk av KI får på behandlingstilbud i fremtiden, følges også nøye.
Psykologforeningen har ved flere anledninger tilbudt kurset Psykisk helsevern som arena for kunstig intelligens, der målet er at psykologspesialister skal få en innføring i hvordan KI vil påvirke deres faglige virksomhet, organisering av tjenestene, og forståelse og anvendelse av KI i psykologisk praksis.
Les om kurset: Psykisk helsevern som arena for kunstig intelligensPsykoterapi er i sin kjerne en relasjonell praksis. KI kan analysere data og foreslå mønstre, men den kan ikke erstatte det menneskelige møtet.
Den kan ikke oppfatte små tegn på affekt, tolke kroppsspråk eller etablere tillit på samme måte som en terapeut.
Et grunnleggende premiss er derfor at teknologien skal være en støtte og ikke en erstatning.
– Som med all annen teknologi som er relevant for vårt virke, bør psykologer sette seg inn hva KI er og hvordan det kan brukes og misbrukes, sier Betin.
Hun mener det verken er mulig eller ønskelig å skjerme faget fra den teknologiske utviklingen.
– Da bør vi heller være aktivt deltagende, slik at vi får mulighet for medbestemmelse og styring, avslutter hun.