Fra reparering til forebygging

– Noen av de sentrale utfordringene i folkehelse er særlig økningen av psykiske helseplager hos barn og unge, psykisk helse som faktor i utenforskap og i arbeidslivet, og frafall i skolen, sier Helén Ingrid Andreassen.

Andreassen er psykolog og er valgt inn som representant i det nyopprettede nasjonalt folkehelseråd, som skal gi råd til helseministeren om folkehelsepolitikk.

Om folkehelsepolitisk råd:

• Etablert av regjeringen i 2026 som et strategisk råd for utvikling av folkehelsepolitikken
• Skal være en møteplass mellom myndigheter og aktører fra blant annet kommuner, næringsliv og frivillig sektor.
• Gir råd og innspill til helse- og omsorgsministeren om viktige folkehelsespørsmål.
• Skal bidra til kunnskap, samarbeid og nyskaping, og løfte folkehelse som en sentral samfunnsutfordring.

– Min rolle i rådet blir å løfte psykisk helse-perspektivet og hva psykologer kan bidra med inn i mange forskjellige folkehelsearenaer.

Når flere barn og unge strever, når flere faller ut av skole og arbeid, og når presset øker i tjenestene, blir det stadig tydeligere at psykisk helse ikke bare handler om behandling av enkeltmennesker, men også om hvordan kommunene organiserer tjenester, bygger trygge nærmiljøer og forebygger før problemene vokser seg for store.

– Det er flere ting som peker mot at flere strever psykisk. Da er det viktig at vi prøver å finne ut av hva det handler om, og legger inn en innsats for å forebygge og stoppe økningen av psykisk uhelse. Vi må ta dette på alvor, sier Andreassen.

Kommunen har ansvar

I den reviderte folkehelseloven gis kommunene ansvar for å fremme befolkningens helse og trivsel, og å forebygge psykisk sykdom.

Revidert folkehelselov:

• trådte i kraft 1. januar 2026
• styrker kravet til systematisk, langsiktig og kunnskapsbasert folkehelsearbeid
• tydeliggjør ansvar for kommuner, fylker og stat til å planlegge, iverksette og samordne tiltak
• skal bidra til bærekraftig samfunnsutvikling, med vekt på livskvalitet og gode levekår
• har som mål å utjevne sosiale helseforskjeller

Hva betyr dette for arbeid med psykisk helse?

• Loven løfter psykisk helse tydeligere fram som en del av det forebyggende folkehelsearbeidet
• Loven forsterker plikten til å forebygge psykiske plager og lidelser, ikke bare behandle
• Loven legger til rette for tidlig innsats og arbeid på tvers av sektorer

Når kommunen skal lage oversikter over helsetilstanden i befolkningen, prioritere tiltak og utvikle planer, skal psykisk helse være en del av kunnskapsgrunnlaget og en del av løsningene.

I den nylig publiserte rapporten Fra terapi til folkehelse: Hvordan psykologer kan styrke folkehelse, planarbeid og tjenesteutvikling i kommunene beskrives dette som et mer langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, der psykisk helse og livskvalitet tydelig inngår i kommunens samlede ansvar.

Den nye kommunepsykologirapporten:

• viser hvordan psykologkompetanse kan brukes bredere i kommunene, ikke bare i behandling, men i planlegging, utvikling og folkehelsearbeid
• beskriver hvordan psykologer kan bidra til forebygging, tidlig innsats og bedre tjenester på systemnivå
• løfter fram betydningen av tverrfaglig samarbeid og arbeid på tvers av sektorer
• gir konkrete anbefalinger for hvordan kommuner kan utnytte psykologressurser mer strategisk og bærekraftig

Her beskrives også en annen type psykologrolle en mange er kjent med.

– Jeg tror mange fortsatt tenker på psykologer som noen som bare er en lenestolterapeut, og det er jo en kjempeviktig del av vårt arbeid, sier Andreassen.

Men hun legger til at psykologer også kan bidra med langt mer enn å drive med terapi:

– Psykologer kan brukes forebyggende, i tverrfaglig samarbeid, i helsestasjon, familievern, kommunale tjenester og i utviklingsarbeid.

Det trekkes også fram i den ferske rapporten:

I tillegg til å bidra med vurdering og behandling, kan psykologer bistå med faglig rådgivning, tjenesteutvikling, kompetanseheving, lederstøtte, arbeid med planer og strategier, beredskap og lokalt folkehelsearbeid.

En stor utfordring

Rapporten viser til at kommunene over flere år har meldt at psykiske helseutfordringer er blant de mest omfattende, men uløste oppgavene i folkehelsearbeidet.

Våren 2023 svarte nærmere 70 prosent av kommunene at psykisk helse og livskvalitet er en hovedutfordring når det gjelder befolkningens helsetilstand.

Samtidig har befolkningen høye forventninger til hva kommunen deres kan hjelpe dem med.

Årets Helsepolitiske barometer viser at folk forventer å få hjelp fra det offentlige dersom de blir sykmeldt med psykiske plager og lidelser, men få tror hjelpen er lett tilgjengelig.

Les om: Helsepolitisk barometer 2026

Det er et bilde Andreassen kjenner godt igjen.

– Det er veldig trist og ironisk når man hele tiden får opp disse tallene om økning i psykisk uhelse, og så bygger man ned behandlingstilbud.

Blant annet trekker hun fram at kommunene har stadig dårligere økonomi, og at Regjeringen i tillegg har foreslått å fjerne kravet om psykologkompetanse i kommunene.

Les: – Fallitterklæring for likeverdige helsetjenester

Lovkravet om psykologkompetanse i alle kommuner ble vedtatt i Stortinget i 2017, og trådte i kraft i kommunal helse- og omsorgstjenestelov i 2020. Siden har psykologkompetansen i kommunene økt kraftig. Takket være lovkravet, har fire av fem norske kommuner i dag tilgang på psykologkompetanse. 

Psykologkompetanse utenfor kontoret

Hva kan egentlig psykologer bidra med når de flyttes ut av terapikontoret og inn i systemene rundt?

---

«Det ligger mange muligheter i at psykologer forstår og innlemmes i kommunens plan- og utviklingsarbeid, det som psykologer kaller ‘systemarbeid’.»

---

Kommunepsykologirapporten 2026

– Jeg synes det er velig viktig å få synliggjort at psykologer kan brukes til mange forskjellige ting, sier Andreassen.

Selv har Andreassen vært med på å utarbeide og lansere Psykologplan for Oslo kommune, som tar utgangspunkt i at kommunen må bruke psykologene mer effektivt og styrke de psykiske helsetjenestene på tvers av byen.

Les også: Foreslår Psykologplan for Oslo

Planen løfter særlig fram behovet for bedre samordning, mer oversikt og roller som bydelspsykolog, etatspsykolog og en overordnet kommunepsykologfunksjon.

Målet er ikke bare flere psykologer, men bedre bruk av den kompetansen som allerede finnes.

– Vi har jo et ganske stort repertoar med ting vi kan drive med, sier hun, og viser til at psykologer både kan jobbe forebyggende, bidra i tjenester og brukes i utviklingsarbeid.

Også den nye Kommunepsykologirapporten peker på de samme mulighetene:

Psykologer kan oppsummere og kvalitetssikre kunnskap, støtte og veilede andre faggrupper, bidra i tjenesteutvikling, analysere data, styrke innbyggermedvirkning og delta i kommunens plan- og utviklingsarbeid.

Psykologer har også kompetanse i relasjoner, kommunikasjon, gruppeprosesser, endringsarbeid og i å forstå hvordan psykisk helse påvirkes av livsbetingelser som arbeid, økonomi, nettverk og tilhørighet.

Les også: jobber systematisk med psykisk helse

Forutsetningen for å lykkes er at psykologene faktisk får et mandat til å jobbe slik. Rapporten understreker at kommuner som gir psykologer et tydelig og bredt mandat og involverer dem i relevante prosesser, i større grad får til å bruke psykologkompetanse på en bærekraftig måte.

Det er mulig å få til

Det finnes gode eksempler på kommuner og bydeler som prøver ut og lykkes med denne måten å jobbe på.

I Bydel Sagene i Oslo, er psykolog Emilie Katharina Volden Backer plassert i administrasjonen, på linje med bydelsoverlegen, og jobber med tjenesteutvikling, planarbeid og samhandling på tvers av tjenester.

– Psykologens systemkompetanse er både nyttig og relevant i bydelens tjenesteutvikling og folkehelsearbeid, sier Backer.

Hun legger også til at nettopp dette arbeidet på systemnivå bidrar til at flere får riktig hjelp til riktig tid, og at innbyggerne får helhetlige tilbud.

I Sandefjord leder kommunepsykolog May Lene Karlsen utviklingsarbeidet «Tenk sammen», der kompetanse om psykisk helse inngår i et felles kompetanserammeverk for alle ansatte som jobber i oppvekstfeltet.

En del av arbeidet er den årlige «Puls-måleren» som benyttes til å kartlegge samhandling, kjennskap til satsingsområder og kompetanse bland de ansatte.

Resultatene brukes videre i systematisk utviklingsarbeid.

Bakgrunnen for denne måten å jobbe på, er utfordringer mange kommuner kjenner på:

– Vi har problemer med oppvekstsvilkår, skolefrafall, uførhet blant unge, kriminalitet og rus. Det må løses på tvers av tjenester, sier Karlsen.

Hun er opptatt av at kommunens ressurser må brukes til å gjøre en forskjell for flere enn hver enkelt.

Les også: Fra måling til mestring i skolen

Også Andreassen mener dette er helt avgjørende framover og sier:

– Vi som psykologer er litt sånn alt mulig-personer innenfor psykisk helse, og vi må tas mer i bruk.