Kjersti Toppe er tidligere barneminister og nå leder for helsekomiteen på Stortinget. Hun heiet på helsepsykologien som fag under årets konferanse. Også psykologene Borrik Schjødt, Sissel Gran og Ragnhild bang Nes holdt innlegg. Foto: Lise Lotte Monsen / Psykologforeningen
Å leve med somatiske plager handler om mer enn diagnoser, symptomer og behandling. Det handler også om relasjoner, mening og livskvalitet.
Dette var tema for årets Helsepsykologikonferanse, der psykologer, forskere, politikere, pasienter og pårørende møttes for å utveksle kunnskap og erfaringer.
Mange som sliter
– Det vi virkelig har fått belyst i år er at mange som lever med somatiske plager har det slitsomt, forteller Borrik Schjødt.
Schjødt er psykologspesialist i voksenpsykologi og samfunns- og allmennpsykologi, leder for Psykologforeningens fagutvalg for klinisk helsepsykologi, utnevnt til æresmedlem for sitt engasjement for klinisk helsepsykologi, og også en pådriver for Helsepsykologikonferansen som arrangeres annenhvert år.
– Vi vet at det er en stor grad av samsykelighet. Hvis du har psykiske plager så er det en økt sjanse for at du også har somatiske plager, og omvendt. Dette er forhold som gjensidig påvirker hverandre, sier han.
Når kroppen rammes, rammes også livet. Da er det avgjørende at helsevesenet har språk, kunnskap og strukturer som rommer begge deler.
Sterk kultur for forskning på samsykelighet
Martin Tesli, forfatter, professor i psykiatri ved UiO og seniorforsker ved FHI, fortalte at hans store kjepphest og engasjement dreier seg om psykiatrisk epidemiologi som har klinisk nytteverdi for å forbedre klinisk praksis.
– Bare for hundre år tilbake snakket vi om overdødelighet blant psykisk syke når de fikk smittsomme sykdommer.
Martin Tesli
Tesli fortalte også om studier som viser en viss sammenheng mellom psykiske lidelser og kreft. Foto: Lise Lotte Monsen / Psykologforeningen
– Nå mer enn hundre år senere har de ikke-smittsomme sykdommene tatt over for de smittsomme, men vi ser fortsatt en overdødelighet blant de innlagte og sykeste psykisk syke pasientene, sa Tesli.
Han mener vi i Norge har masse god data som kan brukes til å forske på sammenhengene mellom psykisk og somatisk sykdom.
– Vi har en sterk tradisjon for å forske på samsykelighet, sa han.
Et helsebringende samfunn
I dag lever folk lenger enn noensinne, gjerne med én eller flere kroniske sykdommer. Samtidig øker behovet for å håndtere konsekvensene av sykdom i hverdagen, både psykisk og fysisk.
Leder av stortingets helse- og omsorgskomité, Kjersti Toppe, pekte i sitt innlegg på hvordan psykisk helse har blitt en del av samfunnsdebatten, uavhengig av politisk ståsted.
Toppe trakk også fram utfordringer med aldring og unge utenfor arbeidslivet i sitt innlegg. Foto: Lise Lotte Monsen / Psykologforeningen
– Vi må ikke bare snakke om ventelister og behandling, men hvordan vi kan skape det helsebringende samfunnet, sa Toppe til den fulle salen.
Hun understreket at psykologi har en naturlig og nødvendig plass i somatikken, og trakk fram at WHOs definisjon av livskvalitet ikke bare betyr fravær av sykdom, men også det å ha det bra psykisk og sosialt.
– Programmet treffer mye av det vi jobber med i samfunnet i dag: Hvordan pasienter møter livet med sykdom, sa hun.
Helhetlig forståelse og behandling
Et moderne helsevesen skal ikke bare forebygge og redusere symptomer, men også støtte mennesker i å leve best mulig med de betingelsene de har.
Dette var budskapet til president i Psykologforeningen, Hanne Indregard Lind, under konferansen.
– Klinisk helsepsykologi gir muligheter for en mer helhetlig forståelse, utredning, behandling og rehabilitering, hvor somatiske, psykiske og sosiale forhold sees i sammenheng, sa Lind.
Hun trakk frem viktigheten av å se hele mennesket, og bruke fagkunnskap for å best mulig støtte mestring, sykdomshåndtering, håp og livskvalitet.
– Å møte kompleksiteten i det å leve med somatiske plager krever samarbeid – mellom profesjoner, nivåer i helsetjenesten og ikke minst i møte med pasienter og pårørende, sa hun.
Når sykdom inntar hverdagen
Mange opplever ensomhet når sykdom inntar hverdagen. Psykolog Sissel Gran har selv erfaring med kronisk sykdom, og delte med tilhørerne:
– Det verste med å være syk, er å være ensom mens verden glir forbi.
Sissel Gran
Gran har levd med endometriose, en tilstand der vev som ligner slimhinnen i livmoren, vokser utenfor livmor. Sykdommen, som rammer omtrent én av ti kvinner, oppleves for mange som svært smertefull og kan føre til nedsatt fruktbarhet.
– Jeg husker nesten ingenting fra studietida, verken episoder, pensum eller lærere. Energien gikk til smerten og å forsøke å holde seg oppe, fortalte Gran.
Gran fortalte at hun i en alder av 74 år endelig opplever at det er legitimt for henne å snakke om sine erfaringer. Foto: Lise Lotte Monsen / Psykologforeningen
Etter ti år med det hun beskriver som kniver i magen og uutholdelige smerter, ble hun endelig operert. Hun gråt da legen bekreftet at det ikke var henne det var noe feil med, men heller at det faktisk feilte henne noe.
– Noe av det viktigste man gjør er å spørre, og å anerkjenne plagene, sier Schjødt om denne typen tilfeller.
Han forteller videre at psykologer må være klar over og kartlegge somatiske plager for å kunne gi et helhetlig tilbud.
– Psykologer kan jo ikke behandle den somatiske sykdommen, men vi kan hjelpe pasienter med å forholde seg til og håndtere somatiske plager.
Ønsker mer tverrfaglig samarbeid
Politisk seniorrådgiver Anette Remme Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) var en av deltakerne på konferansen og la også vekt på hvordan mange opplever ensomhet.
– Det er ikke fordi ingen bryr seg, men fordi omgivelsene ikke forstår hvordan det oppleves.
– Det har vært inspirerende å møte psykologer som brenner for å støtte pasienter og pårørende som opplever både somatiske og psykiske plager, sa hun.
Hun håper mange psykologer framover vil bidra til det tverrfaglige samarbeidet som FFOs medlemsorganisasjoner etterlyser mer av.
Livskvalitet som forebygging
Bang Nes var opptatt av at selv om livskvalitet er et av bærekraftsmålene, er det også viktig for hvert enkelt menneske. Foto: Lise Lotte Monsen / Psykologforeningen
Det å leve et liv med sykdom handler ikke bare om belastning, det handler også om ressurser og mestring.
– Et veldig spennende tema i år, var hvordan man kan bidra til betydelig bedre livskvalitet, mindre plager og konsekvenser av somatisk sykdom ved å fokusere på livskvalitet, funksjon og lykke, sier Schjødt, og peker på Ragnhild Bang Nes sitt innlegg.
Bang Nes er psykolog, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, og kjent som «lykkeforsker».
– Livskvalitet er en menneskerettighet. Og vi ønsker å ha gode liv.
Ragnhild Bang Nes
Under konferansen løftet hun fram hvordan hverdagsglede og livskvalitet kan fungere som en form for helsekapital.
Fem grep for bedre livskvalitet fra lykkeforskeren:
Knytt bånd: Vi er flokkdyr, og det å oppleve utenforskap og ensomhet rammer både helsen og livet. Det aller viktigste for gode liv, er relasjoner.
Fysisk aktivitet: En mirakelkur for både kropp og humør. Selv mikrotrening og hjemmeaktiviteter som støvsuging har effekt. Å bevege seg endrer måten vi tenker om oss selv og hva vi kan få til.
Vær oppmerksom: Stopp opp, slapp av og vær til stede i øyeblikket. Den største lykken er å være helt til stede i naturen, i en varm klem, eller i de følelsene man har, og reflektere over hvor man er.
Fortsett å lære: Man kan lære hele livet. Å pirre nysgjerrigheten og eksponere seg selv for variasjon, forbedring og nyanser er koblet til aktivitet i belønningssenteret i hjernen.
Gi: Det er meningsfullt å føle at man har verdi. Både hjemme for oss selv, men også på jobb, eller i nabolaget. Det å tilføre verdi skaper mening og knytter oss nærmere fellesskapet.
– Det er gjort mange studier som viser at folk som har det bra, i snitt også lever lenger, sa Bang Nes fra scenen.
Hun fortalte også at det å ha det bra også henger sammen med en lang rekke andre gevinster både på individ- og samfunnsnivå:
– Folk som har det bra, er mer produktive og mer kreative. Å ha det bra forebygger psykisk uhelse, gjør det lettere å leve med sykdom og belastninger, og henger sammen med bedre immunforsvar.
Bang Nes viste til at det i fjor kom en nasjonal plan for livskvalitet, som har som mål å bidra til god livskvalitet og jevn fordeling i befolkningen.
– Livskvalitet er et begrep alle kan ha eierskap til, også utenfor helsesektoren. Og skal vi klare å oppnå god livskvalitet, så må vi samarbeide på tvers av sektorer, sa hun.
Ønsker å belyse faget
Schjødt håper Helsepsykologikonferansen kan bidra til å nå ut med opplysning om hva klinisk helsepsykologi som fagfelt faktisk er, gi deltakerne nye redskaper, og at konferansen som samlingsplass kan bidra til å skape et miljø for de som jobber i feltet.
– Klinisk helsepsykologi er et ytterst tverrfaglig felt. Psykologen må samarbeide med flere andre faggrupper, som leger, fysioterapeuter og sykepleiere, i møte med somatisk og psykisk sykdom.
Han forteller at deltakerne har vært svært fornøyd med årets program, og ser for seg at konferansen i fremtiden skal bli endra mer tverrfaglig.
Borrik Schjødt er leder av fagutvalg for klinisk helsepsykologi i Psykologforeningen, og en av ildsjelene bak konferansen. Foto: Lise Lotte Monsen / Psykologforeningen
Selv om tema for konferansen er klinisk helsepsykologi, ønsker Schjødt å kunne presentere det også til andre faggrupper, og samle profesjoner på tvers av felt.
– På den måten blir også psykologene mer oppmerksomme på somatiske plager, og får flere redskaper og verktøy de kan bruke i behandling, samtidig som andre faggrupper blir mer oppmerksomme på at psykologiske forhold er viktige for utvikling, behandling og tilfriskning av somatiske sykdommer.
