Enighet i lønnsoppgjørene i sykehusene

– Våre tillitsvalgte har gjort en solid jobb lokalt. Det har bidratt til konstruktive prosesser og gode løsninger i virksomhetene, sier nestleder i Akademikerne helse, Anne-Karin Rime.

Akademikerne avsluttet årets hovedoppgjør med Spekter klokken 12.30 tirsdag 23. juni. Dermed er forhandlingene ferdige i helseforetakene og ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

– Det er positivt at partene har kommet til enighet. For våre medlemmer i sykehusene er det avgjørende med en lønnsutvikling som både anerkjenner kompetansen deres og bidrar til å sikre rekruttering og stabilitet i tjenestene, sier Bjarte Bønes Bruntveit, visepresident i Psykologforeningen.

På nivå med resten av offentlig sektor

Akademikerne har vært opptatt av at sykehusene må bruke handlingsrommet i den lokale lønnsdannelsen for å møte utfordringene med å rekruttere og beholde kritisk kompetanse.

– Sykehusene er avhengige av leger, psykologer, teknologer, jurister og andre høyt utdannede fagpersoner. Skal vi sikre gode helsetjenester også framover, må det lønne seg å bli værende i sykehusene, sier Rime.

Resultatene er framforhandlet lokalt og varierer mellom virksomhetene. De samles ikke inn sentralt, men rapportene fra Akademikernes foreninger viser at nivået samlet sett er i tråd med øvrige offentlige oppgjør.

To lokale uenigheter behandlet sentralt

Forhandlingene startet med innledende sentrale forhandlinger mellom Akademikerne og Spekter i april. Deretter gjennomførte Legeforeningen egne sentrale forhandlinger, mens de øvrige foreningene forhandlet lokalt i virksomhetene.

– Psykologer har en nøkkelrolle i spesialisthelsetjenesten, og lønnsoppgjøret må bidra til at denne kompetansen brukes og utvikles videre. Vi har oppnådd enighet ved alle sykehus. Dette viser at forhandlingssystemet er velfungerende og at våre tillitsvalgte har gjort en god jobb, sier Bruntveit.

To lokale uenigheter ble tatt videre til de avsluttende sentrale forhandlingene mellom Spekter og Akademikerne.

– Selv om årets oppgjør har landet, ser vi at arbeidsgiverne i for liten grad bruker handlingsrommet i frontfagsmodellen til å løse utfordringene med å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse, sier Rime.