Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

Endringene får betydning for når og hvordan tvang kan brukes i helsetjenesten, og innebærer blant annet nytt begrep, lavere beviskrav og tydeligere krav til hva pasienten må forstå.

Her får du en kort oversikt over hva som endres, og hvorfor det er viktig for psykologer å kjenne til dette.

Dette er endringene, kort oppsummert:

• Begrepet beslutningskompetanse erstatter samtykkekompetanse
• Beviskravet for bortfall av kompetanse senkes
• Sykdomsvilkåret oppheves
• Forståelseskravet presiseres

Begrepsendring: Fra samtykkekompetanse til beslutningskompetanse

Den første store endringen, er at begrepet samtykkekompetanse erstattes med beslutningskompetanse.

Beslutningskompetanse handler om pasientens evne til å forstå beslutningen, vurdere alternativer og uttrykke et valg – uavhengig av om pasienten sier ja eller nei.

Denne lovendringen kan gi et mer fleksibelt og pasientsentrert rammeverk, der vurderingen av beslutningskompetanse knyttes til den konkrete situasjonen og konsekvensene av pasientens valg.

– Det er svært viktig at betydningen av disse endringene følges opp med egnede beslutningsstøtteverktøy og gode organisatoriske rammer, i tillegg til en strukturert og god implementering, sier Chris Margaret Aanondsen, visepresident med ansvar for fag- og profesjonspolitikk i Psykologforeningen.

Les også Tvang – en av våre kjernesaker

Senking av beviskravet

Beviskravet for bortfall av beslutningskompetanse senkes fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig», som innebærer en sannsynlighet på over 50 prosent for å fastslå manglende beslutningskompetanse.

---

– Å beslutte tvungen behandling i psykisk helsevern, er en av de mest inngripende handlingene mot et individ.

---

Formålet med senkingen er å balansere pasientens rett til selvbestemmelse mot behovet for å sikre nødvendig helsehjelp. Et lavere beviskrav gjør det mulig å gripe inn tidligere i sykdomsforløp, og kan bidra til å forhindre forverring eller svingdørsproblematikk.

– Vi mener i utgangspunktet at dette beviskravet er for lavt, og har tidligere foreslått et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt, som er en mellomting mellom alminnelig sannsynlighetsovervekt og «åpenbart».

– Å beslutte tvungen behandling i psykisk helsevern, er en av de mest inngripende handlingene mot et individ. Derfor er det viktig at beviskravet sikrer pasientenes rett til helsehjelp, men også selvbestemmelse, sier Aanondsen.

Det opprettholdes en forutsetning at pasienten har beslutningskompetanse, slik at tvang fortsatt bare kan brukes når det er nødvendig.

Sykdomsvilkåret oppheves

Tidligere regelverk krevde at bortfall av kompetanse måtte skyldes en helsetilstand som psykisk lidelse, senil demens eller utviklingshemming. Det såkalte sykdomsvilkåret oppheves nå.

Det betyr at det ikke lenger stilles krav om årsakssammenheng mellom helsetilstand og manglende forståelse. Vurderingen av beslutningskompetanse knyttes i stedet til pasientens faktiske evne til å forstå hva beslutningen gjelder, og hvilke konsekvenser den har.

– Psykologforeningen støtter at bestemmelsen blir diagnosenøytral, da dette vil fokusere mer på individets aktuelle funksjon og behov. En diagnosenøytral bestemmelse er også viktig for å unngå diskriminering, sier Aanondsen.

Hun legger til:

– Samtidig er vi bekymret for at denne endringen, sammen med det lavere beviskravet, vil kunne føre til økt og feilaktig bruk av tvang. Det er dermed viktig med en grundig evaluering for å se nærmere på utviklingen av bruk av tvang etter lovendringene.

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Norsk psykologforening (@psykologforeningen)

Forståelseskravet presiseres

Den fjerde endringen er at vurderingen skal sette søkelys på om pasienten er i stand til å forstå både hva beslutningen gjelder, og konsekvensene av den.

Vurderingen tar hensyn til hvor alvorlige konsekvensene er: Jo mer alvorlige, desto høyere krav til forståelse. Det kreves ikke full medisinsk forståelse; en alminnelig innsikt i situasjonen og de viktigste konsekvensene kan være tilstrekkelig.

– Denne presiseringen gjør det tydeligere hva helsepersonell skal legge vekt på, samtidig som beviskravet kobles til konsekvensene av pasientens valg, sier Aanondsen.

Helsedirektoratet har holdt et webinar om endringene i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Du kan se opptak her.

Les forskriften § 4-3 Hvem som har samtykkekompetanse

Kurs om tvang

Psykologforeningen arrangerer flere kurs om tvang: Valgfritt program i bruk av tvang i psykisk helsevern og Lovkurs om tvangsvedtak i psykisk helsevern.

– Det valgfrie programmet gir en grunnleggende økt kompetanse i forvaltning av tvungent psykisk helsevern (TPH). Psykologene får innsikt i relevant helselovgivning og evnen til å integrere psykologisk kunnskap og forskning i vurderinger knyttet til bruk av tvang, sier Linn Engebretsen, konstituert utdanningssjef i Norsk psykologforening.

Målet er å systematisk utvikle kompetansen til psykologer, slik at de kan bidra til en mer bevisst og kritisk bruk av tvang i psykisk helsevern, og fremme riktig bruk av tvangsinnleggelse og tvangsbehandling.

Det er også stor etterspørsel etter lovkurset. Der får deltagerne en god innføring i de fire helselovene, tvangens etikk og psykologspesialisten i møte med Kontrollkommisjonen.

– Dette vedlikeholdskurset gir relevant kompetanse i lovverket som regulerer tvangsvedtak i psykisk helsevern. Det er økt etterspørsel etter psykologspesialister med vedtakskompetanse, avslutter Engebretsen.

Neste valgfrie program i bruk av tvang i psykisk helsevern har oppstart 3. september 2026. Meld deg på her. Påmeldingsfrist er 30. juli.

Neste lovkurs om tvangsvedtak i psykisk helsevern arrangeres 12. og 13. oktober 2026. Meld deg på her. Påmeldingsfrist er 7. september.