Helsedirektoratet har utredet spesialistutdanning og -godkjenning for psykologspesialister. Psykologforeningen er kritisk til arbeidet. Illustrasjonsfoto: Edward Karlsen / Psykologforeningen
Helsedirektoratet foreslår offentlig overtakelse av spesialistutdanningen. Psykologforeningen er kritisk og mener anbefalingen bygger på mangelfull analyse.
Først publisert 21.01.2026
– Å etablere en ny spesialistutdanning og redusere antall spesialiteter vil kunne svekke både pasienttilbudet, faget og fagutviklingen og dermed svekke rekrutteringen, sier Hanne Indregard Lind, president i Psykologforeningen.
Hun advarer om mer byråkrati, høyere kostnader og et smalere psykisk helsetilbud dersom staten etablerer en ny, offentlig modell.
– Vi er opptatt av pasientene, samfunnsbehovene og et godt faglig innhold i utdanningen. Psykologforeningen er åpne for og vil gjerne diskutere endring og videreutvikling av spesialistutdanningen. Samtidig må en slik stor endring som direktoratet foreslår, som vil ha betydning for både pasienter, fagfolk og samfunn, ha et godt beslutningsgrunnlag. Det mangler i dag.
Hva handler saken om?
I Opptrappingsplanen for psykisk helse ba Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet utrede grunnlaget for offentlig spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for psykologer.
I 2025 har en arbeidsgruppe ledet av Helsedirektoratet, med representanter fra de regionale helseforetakene, KS, kommuner og Psykologforeningen gjennomført en utredning.
Psykologspesialistutdanningen i dag:
12 spesialistutdanninger
Om lag 450 starter i spesialisering årlig
Minimum 5 år, gjennomsnittlig gjennomføring 7,8 år
Praksisbasert: krav til veiledning, kurs, spesialistoppgave og praksis
Arbeidsgiver betaler for kurs og veiledning og godkjenner praksisattest
Spesialistutdanningen for psykologer forvaltes og utvikles av Psykologforeningen
Utdanningen ble opprettet i 1959 med ønske om å bidra til økt profesjons- og fagutvikling
Spesialitetene skal bidra til utvikling av faglighet og kunnskap hos den enkelte psykolog, i tillegg til en utvikling av fagfeltet og profesjonen
Spesialistgodkjenningen er ikke lovhjemlet, men nevnt i forskrifter og regelverk
Psykologforeningen har tidligere omtalt utredningsoppdraget og pekt på konsekvenser for kvalitet og fagmiljø.
President i Norsk psykologforening er bekymret for kvaliteten på helsetilbudet, om utdanningen endres. Foto: Felicia Rolf/Psykologforeningen
Rapporten beskriver dagens modell for spesialistutdanning, en minimumsmodell, og en helhetlig offentlig modell der staten får fullt ansvar for struktur, læringsaktiviteter og godkjenning.
– Vi frykter at en offentlig spesialistutdanning og reduksjon av spesialiseringer blant norske psykologer, vil svekke det psykiske helsetilbudet til folk over hele landet. De aller fleste psykologspesialister jobber i dag i det offentlige, og det å rekruttere og beholde fagfolk i sykehusene og distriktene handler blant annet om gode faglige rammer for å gi helsehjelp, sier Lind.
Arbeidsgruppen erkjenner stor usikkerhet rundt effekten av tiltakene den foreslår:
[…] det er vesentlig usikkerhet i om det er mulig å øke verdiskapningen.
Helsedirektoratets rapport, side 20
Gruppen har ikke konkludert med hvilke spesialiteter som bør inngå, hva innholdet skal være, eller hvilket system for kvalitetsoppfølging som skal brukes.
Rapporten fra direktoratet stadfester gjennomgående at det er usikkerhet om nytte, kostnader, gjennomførbarhet og effekten av tiltakene den foreslår. Tiltakene er heller ikke utredet i en risiko- og sårbarhetsanalyse. Likevel anbefales det i rapporten å gjøre det offentlige ansvarlig for utdanningen, og at oppgavene som i dag ligger i Psykologforeningen overføres til Helsedirektoratet og tjenestene. Psykologforeningen er svært kritisk til prosessen.
– Utredningen har store mangler, og følger ikke utredningsinstruksen som skal sørge for at statlige tiltak bygger på godt grunnlag og fører til effektiv ressursbruk. Dette gir et svakt grunnlag for anbefalingen, sier Psykologforeningens president.
Direktoratets oppdrag:
I prosjektets oppdragsbeskrivelse heter det:
"Helsedirektoratet skal utrede grunnlaget for å etablere en offentlig spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for psykologspesialister, herunder
Utrede om en offentlig spesialistgodkjenning for psykologspesialister kan etableres vurdert på bakgrunn av kriterieriene som skal benyttes ved vurdering av nye spesialistgodkjenninger og -spesialiteter
Utrede og vurdere alternative modeller som inkluderer helhetlig faglig innretning og roller/ansvarsposisjoner
Relevante aktører, herunder fagmiljøene, profesjonsforeningen, og tjenestene representert ved RHF-ene og KS skal delta i arbeidet.
Kriterier:
En offentlig spesialistgodkjenning skal gis på bakgrunn av pasientenes og tjenestens behov for spesialisert kompetanse.
Det skal være et landsomfattende behov for å utdanne spesialister, og et fagmiljø som er tilstrekkelig stort.
Det skal være en tydelig avgrensning til andre helsepersonellgrupper med offentlig spesialistgodkjenning.
Det skal inngå i vurderingen hvorvidt andre virkemidler er mer hensiktsmessige enn en offentlig godkjenning.
Nytten av en spesialistgodkjenning skal avveies mot ulemper, økte kostnader og effekter på personellbehov.
Det skal tas hensyn til internasjonale regelverk, herunder yrker som er harmoniserte i EU, og erfaringer fra sammenlignbare land."
Mangelfull utredning
Psykologforeningen mener det er et tydelig misforhold mellom Helsedirektoratets anbefaling og premissene i deres egen utredning.
Rapporten er etter foreningens vurdering preget av betydelig usikkerhet og mangelfull dokumentasjon både når det gjelder utfordringsbildet og de foreslåtte løsningene.
Likevel konkluderer direktoratet med at «offentlig utdanning i langt større grad enn en privat utdanning kan ivareta pasientenes, tjenestens og befolkningens behov.»
Dette står i direkte kontrast til rapportens egen vurdering om at «det er vesentlig usikkerhet om en myndighet og offentlig tjenestestyrt modell vil bedre spesialistenes kompetanse, og hvorvidt det medfører riktigere ressursbruk sammenlignet med i dag.»
Psykologforeningen finner at det ikke er samsvar mellom Helsedirektoratets anbefaling til departementet og premissene i egen utredning. Utredningen er gjennomgående preget av vesentlig usikkerhet og manglende dokumentasjon av både utfordringer og foreslåtte løsninger.
Anbefalingen i utredningen konkluderer med at «offentlig utdanning/godkjenning i langt større grad enn en privat utdanning/godkjenning kan ivareta pasientenes, tjenestens og befolkningens behov.» Dette er i motstrid til utredningens egen vurdering, som for eksempel sier: «Det er vesentlig usikkerhet om en myndighet og offentlig tjenestestyrt modell vil bedre spesialistenes kompetanse, og hvorvidt det medfører riktigere ressursbruk sammenlignet med i dag.»
Psykologforeningens innspill
til Helsedirektoratets Utredning av grunnlaget for å etablere en offentlig spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for psykologspesialister
Psykologforeningen (NPF) utdanner og godkjenner årlig ca 300 psykologer til 12 spesialiteter. Spesialistutdanningen benytter et strengt regelverk og forvaltes ved hjelp av rundt 100 frivillige, i hovedsak spesialister ansatt i offentlige tjenester.
Utredningsarbeidet har belyst flere områder hvor tettere dialog mellom tjenestene, myndighetene og NPF ville vært nyttig. Siden opprettelsen av spesialistutdanningen for psykologer i 1959 har det ikke eksistert et forum hvor myndigheter, tjenesteytere og NPF i fellesskap utvikler og prioriterer profilen på spesialistutdanningen. NPF ønsker et slikt forum velkommen.
Psykologforeningen har deltatt med to representanter i Helsedirektoratets (Hdir) arbeidsgruppe for utredning av offentlig spesialistutdanning og -godkjenning for psykologer.
Norsk psykologforening (NPF) kan ikke slutte seg til anbefalingene i utredningen fra Hdir til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), med følgende begrunnelse:
Det er Ikke samsvar mellom Hdirs anbefaling til HOD og premisser i utredningen: Anbefalingen konkluderer med at «offentlig utdanning/godkjenning i langt større grad enn en privat utdanning/godkjenning kan ivareta pasientenes, tjenestens og befolkningens behov.» Dette er i motstrid til utredningens egen vurdering, ref: «Det er vesentlig usikkerhet om en myndighet og offentlig tjenestestyrt modell vil bedre spesialistenes kompetanse, og hvorvidt det medfører riktigere ressursbruk sammenlignet med i dag.» (s. 48 i arbeidsgruppen utredning).
Utredningen konsentrerer seg om rettslig regulering og ser bort fra myndighetenes handlingsrom gjennom finansiering. NPF er i dag avhengig av Hdirs kriteriebaserte tilskudd til spesialistutdanningen for å drifte denne. Arbeidsgiverne står på sin side fritt til å finansiere den spesialistutdanningen de betrakter som mest tjenlig for sin virksomhet. Alt ligger derfor til rette for avgjørende innflytelse på spesialistutdanningen fra myndighetenes og tjenestenes side. Utredningen kunne behandlet mulighetsrommet for mer omfattende styring gjennom mer spesifiserte tilskuddskriterier. NPF betrakter økt finansiell styring som et vesentlig bedre alternativ enn de to modellene som er utredet (0+ og M1-modellen).
Det er uklart hvilket problem offentlig spesialistutdanning skal løse. Til tross for forsikringer om at utredningsinstruksen skulle følges, ble denne tidlig fraveket. Det ble ikke beskrevet korresponderende tiltak som løsning på mulige problemer. Oppmerksomheten ble rettet mot modeller. Dette er strukturer for administrasjon av utdanning og godkjenning, men ikke løsningstiltak. Først i august, etter over et halvt års arbeid, introduserte Hdir samfunnsøkonomisk analyse, hvor reduserte kostnader/verdiskaping ved spesialistutdanningen ble løftet som hovedhensikten med utredningen. Ingen av Hdirs ni deltagere i arbeidsgruppen var psykologer eller hadde forutgående innsikt i psykologspesialisters utdanning og virke.
Utredningen mangler en faktabasert redegjørelse for økonomiske konsekvenser. Analysen har hypotetiske framskrivninger av økonomisk nytte som bygger på postulater, f.eks. «Dersom det er sånn at…» og «…Vi har laget en tankeøvelse.» Det er ikke gjort beregninger av investeringskostnader. Også ressurser til forvaltning av offentlig utdanning og godkjenning mangler pålitelig underbygning. M1 har mange fellestrekk med LIS-ordningen. Det er ikke sett hen til objektive tall fra forvaltning og gjennomføring av denne ordningen som grunnlag for sammenligning.
Utredningen tar ikke konkret stilling til hvilke spesialiteter som vil omfattes av offentlig godkjenning. Men det nevnes at et lavere antall spesialiteter kan begrense kostnadene. Det kommer heller ikke frem hvilken status de mer enn 5000 psykologspesialistene kan forvente etter et eventuelt vedtak om offentlig godkjenning, hverken samlet eller for hver spesialitet. Det foreligger ingen fremdriftsplan eller beskrivelse av overgangsordninger. Denne usikkerheten utgjør en betydelig ulempe for de tjenestene som benytter psykologspesialister og er en stor belastning for dagens spesialister.
Utredningen omfatter ikke stillingtagen til mulige rettslige begrensninger ved etablering av ny, lovregulert yrkeskategori og ved statlig overtagelse av privat virksomhet. Begge forhold kan ha konsekvenser for gjennomførbarhet og kostnader. Tittelen psykologspesialist er offentlig anerkjent og inngår i lovverket.
NPF representerer i dag det eneste samlede fagmiljø for anvendt psykologi i tjenestene. Dette fagmiljøet foreslås erstattet av et administrativt overordnet organ (Hdir) med partssammensatte fagråd. Det nasjonale fagrådet som skisseres i M1 vil imidlertid ikke kunne erstatte NPFs fagmiljø. Det fremgår at dette rådet skal være partssammensatt. NPF er bekymret for at kortsiktige, operative hensyn vil dominere og konkurrere, og at Helseforetakene ikke vil være opptatt av utvikling og utbredelse av samfunnsrettet anvendt psykologi utover spesialisthelsetjenesten.
Psykologforeningen tilbyr i dag 12 spesialiteter, og rundt 450 psykologer starter årlig. Foreningen er bekymret for at en statlig modell kan gi færre spesialiteter og dermed et smalere psykisk helsetilbud.
– Som faglig forening på vegne av norsk psykologi, er vi bekymret for et smalere psykisk helsetilbud til det norske folket dersom det psykologfaglige miljøet settes på sidelinjen, sier Lind.
Hun trekker blant annet frem rollen til nevropsykologer som utreder og følger opp pasienter metter hjerneslag, bilulykker og hjernekreft.
– Et annet eksempel er spesialister i rus og avhengighetspsykologi som gir et viktig og spesialisert tilbud.
Dagens spesialistutdanning legger stor vekt på både faglig bredde og faglig dybde, og den er utviklet i tett dialog med praksisfeltet.
Siden etableringen i 1959 har utdanningen hatt som mål å styrke profesjons- og fagutviklingen i norsk psykologi, og den har hele tiden vært eid og forvaltet av Psykologforeningen.
– Vil føre til mer byråkratisering
Psykologforeningen har hatt samfunnsoppdraget med å utvikle og drive spesialistutdanningen til norske psykologer i 67 år. Utdanningen har blitt driftet med mål om å møte samfunnets behov for spesialisert psykologisk kompetanse i befolkningen.
– Når norske myndigheter foreslår å lage en helt ny utdanning, vil det føre til økt byråkratisering i helsetjenestene og dermed være en samfunnsøkonomisk dårlig ide, mener Lind.
– Her må myndighetene opprette et nytt sekretariat, et nasjonalt fagråd og et fagråd for hver spesialitet man lander på. I dag gjøres store deler av denne jobben av engasjerte fagfolk med stort eierskap til utdanningen og faget. Dette er unødvendig kostnadsdrivende byråkratisering, sier Lind.
Psykologforeningen tilbyr i dag 12 ulike spesialiteter, og hvert år starter om lag 450 psykologer i spesialisering på den femårige utdannelsen.
I rapporten er det ikke konkludert med hvilke spesialiteter som bør inngå i en offentlig spesialistutdanning, samtidig som det legges tydelige føringer for en sterk reduksjon av antallet.
Presidenten i Psykologforeningen er bekymret for rapportens føringer for å redusere antallet spesialiseringer til noen svært få.
Ønsker å videreutvikle tilbudet
Psykologforeningen understreker at behovet for videreutvikling av spesialistutdanningen ikke står i motsetning til dagens modell, men at utviklingen må skje på et faglig solid, dokumentert og inkluderende grunnlag.
Vi ønsker myndighetenes invitasjon til samarbeid velkommen.
Hanne Indregard Lind, president i Psykologforeningen
– Spesialistutdanningen for norske psykologer har siden 1959 svart på de psykiske helsebehovene til folk. Psykologforeningen vil gjerne fortsette å videreutvikle utdanningen i lys av forbedringsområdene framover. Spesialistutdanningen for norske psykologer har siden 1959 svart på de psykiske helsebehovene til folk. Rapporten peker på flere fornuftige forbedringsområder, blant annet på behov for bedre dialog mellom myndighetene, tjenestene og foreningen om spesialistutdanningens innhold. Dette er vi enige i, og ønsker gjerne å få på plass et forum for dette formålet, sier Lind.
Utredningen har også belyst forbedringsområder som Psykologforeningen ønsker å følge opp. Blant disse er et forum hvor myndighetene, tjenesteytere og Psykologforeningen i fellesskap vil kunne utvikle og prioritere spesialistutdanningens profil.
– Vi ønsker å vise fleksibilitet på å møte nye og endrede behov, etterspurt kompetanse og en økonomisk kostnadseffektiv rigg. Denne håper vi norske myndigheter fortsatt vil bruke, sier Lind.
