Hopp til hovedinnhold

– Det var jo dette jeg hadde advart mot

Psykolog Bjarne Hansen får Tabuprisen 2025 for sin åpenhet om overgrep han ble utsatt for som barn. Foto: Anne Marie Huck/LMSO

For over 20 år siden anmeldte Bjarne Hansen overgrep. Da en ny sak med samme overgriper kom opp, måtte han bidra – for alle som står i fare.

Denne høsten ble Tabuprisen for 2025 tildelt psykolog Bjarne Hansen for hans åpenhet om overgrep i barndommen og hans innsats for å bidra til endring.

Hansen forteller at det å motta prisen er både veldig hyggelig og litt overveldende.

Dette er Tabuprisen

Tabuprisen er en heders- og ærespris fra Rådet for psykisk helse som kan tildeles personer, organisasjoner og/eller virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.

Kilde: Rådet for psykisk helse

– Jeg setter stor pris på Rådet for psykisk helse og at de løfter frem betydningen av å bryte tabu når det kreves for å sikre nødvendig endring, sier han.

Men han legger også vekt på at det er rart å motta en pris for noe som burde være en selvfølge: at ingen har rett til å bruke sin makt til å skade andre.

Fra uro til handling

17. oktober 2024 delte Hansen et innlegg på sin åpne facebook-side. Det hadde tatt ham nesten 35 år å skrive teksten som han håpte ville gjøre en forskjell for andre som har fått gjennom det samme som Hansen selv gikk gjennom som barn.


«Som barn var det truslene som hindret meg i å melde fra. Da jeg som voksen ble forsøkt truet til stillhet, hadde det motsatt effekt. Det ledet meg fra tvil til handling. Det erstattet uro med besluttsomhet.»


– fra Bjarne Hansens innlegg på facebook

Historien har han båret siden han var 11 år gammel, og er en historie om overgrep begått av en voksen tillitsperson i Hansens liv – treneren i idrettslaget og ungdomslederen i menigheten.

Da Hansen flere år senere anmeldte overgrepene han ble utsatt for, møtte han mennesker og systemer både på sitt beste og på sitt verste.

– Noen ble fantastiske støttespillere, mens andre forsøkte å presse meg til taushet. Det var en brutal erfaring, men også en som har gitt meg viktig innsikt og motivasjon, forteller han.

Det tar i snitt 17 år før barn som har vært utsatt for overgrep forteller om det. For Hansens del var saken foreldet da han anmeldte.

– Som offer opplever man seg svak i møte med en sterkere part. Å stå imot eller fortelle innebærer risiko. Men over tid endres ofte styrkeforholdet og da kan det bli lettere å si ifra.

Det finnes håp

Hansen trodde egentlig han var ferdig med sin historie, at han hadde lagt det bak seg. Men da det kom opp en ny sak med samme overgriper endret alt seg.

Sønnen til Hansens overgriper hadde blitt utsatt for det samme, og anmeldt faren sin.


«Han som forgrep seg på meg, hadde ikke stoppet med sine overgrep. En ung mann hadde etter mange år med overgrep og trusler brutt sammen. Han gruet seg til rettssaken som nå nærmet seg. Da han fikk vite at det fantes andre som ham, tente det et håp i ham. Han ba moren sin spørre om jeg kunne være hans støtteperson gjennom dagene i retten.»


– fra Bjarne Hansens innlegg på facebook

– Da han ba meg være støtteperson i rettssaken, var det den største tillitserklæringen jeg har fått. Det var krevende, men meningsfylt. Etterpå ønsket jeg å stå frem for å si tydelig at det finnes håp, og at vi kan endre styrkeforholdet fra svak til sterk ved å støtte hverandre.


– For første gang var det noen som virkelig kunne forstå.


Hansen kjente at han måtte bidra, ikke bare for sin egen del, men også for de som står i fare for å oppleve det samme.

– Det var jo dette jeg hadde advart mot, og som ikke ble tatt på alvor, sier han.

Engasjert i faget

Som psykolog er Hansen opptatt av å bidra til at flere får hjelp som hjelper.

Om Bjarne Hansen

  • Psykolog, forsker, leder, professor og styreleder i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO).
  • Ektemann og pappa som trives best med familie og venner, helst i båt, i bølger, eller på en øy uten veiforbindelse.
  • 2025: Tildelt Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse.
  • 2024: Tildelt Psykologprisen fra Norsk psykologforening.
  • 2022: Tildelt Forskningsrådets innovasjonspris.
  • 2018: Kåret av Time Magazine til en av de 50 viktigste personene innen helsefeltet i verden.
  • 2012: Tildelt Åse Gruda Skards minnepris fra Norsk psykologforening.
  • Har en sterk rettferdighetssans og reagerer på urett uansett hvem som rammes av den.

Det å sørge for at hjelpen som allerede finnes når fram til pasienten på riktig måte, er noe av kjernen i arbeidet Hansen blant annet har gjort med «The Bergen 4-day treatment» (B4DT) som han fikk Psykologprisen for i 2024.

Les om: Bjarne Hansen og behandling av OCD

– Jeg setter stor pris på muligheten jeg har til å jobbe som både kliniker og forsker innenfor faget, forteller Hansen.


– Jeg jobber ikke for å endre mennesker, men for å støtte dem i å leve mer i tråd med det som er viktig for dem.


Han tror ikke hans egen erfaring som psykolog har hatt så mye å si for hvordan han forstår og håndterer sin egen opplevelse med overgrep, men har heller søkt seg mot arbeid der dette ikke er sentralt.

– Det har vært godt, jeg tror det har hjulpet meg å ha et annet hovedfokus i jobben.

Møtt med varme

Hansen forteller at Tabuprisen ikke først og fremst handler om han som fagperson, men reaksjonene og støtten fra kollegaer har betydd mye.

Bjarne Hansen mottar Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse. Foto: Marte Nordahl/LMSO

– Jeg var spent på hvordan det å ha vunnet Tabuprisen ville oppleves i faglige sammenhenger. Ville det være en «elefant i rommet»?

Slik ble det heldigvis ikke. Hansen forteller at kollegaer har møtt ham med respekt og varme. Noen har vært redde for å ta det opp eller trenge seg på, men han har satt pris på alle henvendelser.

– Om noen lurer på om de skal si noe fint til noen, så har jeg et klart råd: hopp i det! Dette er en av de sjansene en godt kan velge å ta, sier han.

Tillit er nøkkelen

Hansen håper at hans historie kan bidra til at noen andre føler seg litt mindre alene, og til at skammen plasseres der den hører hjemme.


– Overgripere må møtes med kunnskap og konsekvens, og de som føler seg svake må styrkes.


For å gjøre det lettere å snakke om overgrep er Hansen klar på at det må sikres kunnskap, kompetanse og tydelige rutiner.

– Mistanke om overgrep skal meldes – alltid. Det er et personlig ansvar. Samtidig må vi bygge tillit til de instansene som håndterer slike saker, sier han.

Selv har Hansen opplevd både politi og rettsvesen på sitt beste, og er opptatt av at det må fortelles om.

– Tillit gjør det mulig å hente og låne styrke når vi trenger det.

Det viktigste er å bry seg

Til andre som sitter inne med erfaringer de ikke har delt ønsker Hansen å fortelle at det mange som står klare til å lytte – når tiden er inne.

– For meg var det noen få mennesker som gjorde en enorm forskjell da jeg endelig åpnet opp. Kanskje vet de ikke engang selv hvor mye det betydde. Jeg kjenner på en stor takknemlighet, for de gjorde virkelig en verden av forskjell.

Han trekker frem viktigheten av å hjelpe hverandre med å se forskjellen mellom det man har blitt utsatt for og den man er som person.

– Jeg angrer ikke et sekund på at jeg stod frem.

Noen ganger kan de som har opplevd overgrep tro at historien deres er for tung og vanskelig for andre å forholde seg til.

– I virkeligheten gir det heller en mulighet til å gjøre en forskjell, og det er lite som gir mer mening enn det, sier Hansen og avslutter:

– Vi trenger ikke å være så flinke når vi deler eller når vi blir vist tillit. Det holder stort sett at vi viser at vi bryr oss.