Det du må vite om årets lønnsoppgjør

Sist oppdatert 16.04.2026

– Når sykehusene ikke klarer å beholde og rekruttere folk, må lønn brukes mer aktivt, sier Hanne Indregard Lind, leder for Akademikerne helse og president i Norsk psykologforening.

De innledende forhandlingene mellom Akademikerne helse og Spekter startet onsdag 15. april.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør, der også andre tariffbestemmelser enn lønn er tema.

Frontfagspartene har anslått en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,4 prosent.

Oppgjøret skjer i en tid med stort behov for kompetanse i sykehusene. 

---

– En solid reallønnsvekst er viktig i år.

---

Hanne Indregard Lind

– Frontfaget skal være en norm over tid, ikke et tak i det enkelte oppgjør. I situasjonen sykehusene står i nå, forventer vi at virksomhetene bruker fleksibiliteten i modellen, sier Lind.

Samtidig velger flere leger, psykologer, teknologer og jurister å gå helt eller delvis til det private. Høyere lønn og mer forutsigbar arbeidstid trekker folk bort fra sykehusene.

– Når rekrutteringen svikter og nødvendig kompetanse forsvinner, må det få konsekvenser i lønnsoppgjøret. Lønn er et av de viktigste virkemidlene for å beholde og rekruttere folk med riktig kompetanse, sier Lind.

Fordi dette er et hovedoppgjør løfter Akademikerne også flere andre krav i oppgjøret. Likelønn, likestilling og tiltak mot diskriminering er sentralt.

Det samme gjelder bedre tilrettelegging for gravide/​ammende og ansatte med omsorgsoppgaver, samt økte satser i OU-avtalen som går til opplæring av tillitsvalgte. 

Krever reallønnsvekst for høyt utdannede i staten

– Høyt utdannede er attraktive på arbeidsmarkedet, og staten må klare å holde på dem, sier Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat.

16. april startet lønnsoppgjøret i staten. Akademikerne forhandler for nærmere 50 000 høyt utdannede og er den største hovedsammenslutningen i staten.

Akademikerne krever reallønnsvekst for sine medlemmer.

– Det er stor konkurranse om arbeidskraften, og høyt utdannede er attraktive på arbeidsmarkedet. Det er helt avgjørende at staten klarer å holde på grupper som teknologer, økonomer, jurister og annet nøkkelpersonell for å kunne levere de velferdstjenestene og beredskapen vi alle forventer, sier Wiik Aram. 

I år er det et hovedoppgjør, noe som betyr at hele hovedtariffavtalen er oppe til forhandling. Akademikerne ønsker å videreutvikle tariffavtalen og kommer i forhandlingene til å kreve flere endringer i avtalen.

Forhandler lokalt

De sentrale partene forhandler frem den økonomiske rammen i oppgjøret. Akademikernes medlemmer har deretter lokale, kollektive forhandlinger ute i de ulike virksomhetene, der forhandlingene om fordelingen skjer mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver.

– Lokale forhandlinger er det beste verktøyet for å belønne og beholde riktig kompetanse. Det gir de ulike virksomhetene mulighet til å bruke lønnsforhandlingene aktivt for å sikre seg de ansatte de har behov for, sier Wiik Aram.

Rekrutteringsutfordringer

Deler av staten sliter i dag med å rekruttere og beholde folk med høy utdanning. Rundt 80 prosent av lederne i staten svarer at det er utfordrende å rekruttere og beholde spisskompetanse, ifølge Statens Arbeidsgiverbarometer fra 2025.

– Ofte kan høyt utdannede tjene opptil 300 000 mer hvis de går til privat sektor. I dag er det ingen steder i arbeidslivet hvor utdanning gir mindre lønnsmessig uttelling enn i staten, sier Wiik Aram.

Forhandlingsfrist er 30. april.

Akademikerne kommune krever reallønnsvekst og investering i kompetanse

Fredag 10. april startet hovedtariffoppgjøret i KS-området.

– Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer. Lønnsgapet til privat sektor er nå på rundt 300 000 kroner. Det svekker rekrutteringen og gjør kommunene mindre attraktive som arbeidsgivere, sier leder i Akademikerne kommune Tonje Leborg, som viser til tall fra Teknisk beregningsutvalg.

– Vi lever i en mer usikker verden, der beredskap har blitt en del av hverdagen. Kommunene har en nøkkelrolle i folks liv, både i kriser og hverdagen.

Stram kommuneøkonomi

Samtidig er kommuneøkonomien presset av demografiutviklingen som gir strammere rammer.

– Nettopp i vanskelige tider er det avgjørende å investere riktig. Ansatte med rett kompetanse er kommunenes viktigste ressurs. Uten dem svekkes både daglige tjenester og beredskap, sier Leborg.

Tall fra kommunesektoren bekrefter en alvorlig situasjon. Arbeidsgivere i kommunene rapporterer at de sliter med å rekruttere høyt utdannede, blant annet leger, psykologer, sivilingeniører og økonomer. Samtidig viser Akademikerpanelet at så mange som 34 prosent vurderer å slutte, og at lønn er den viktigste årsaken.

– Når kommunene taper i konkurransen om kompetansen med privat sektor, går det direkte utover innbyggerne og de tjenestene de mottar fra kommunen. Det handler også om grunnleggende beredskap. Du får ikke trygg vannforsyning eller robuste digitale systemer uten folk med riktig kompetanse.

Les innlegget: Kompetanse koster

Akademikerne kommune mener løsningen er å bruke lønn mer strategisk i lokale forhandlinger.

– Arbeidsgiverne i landets kommuner må bruke lønnsoppgjøret til å beholde og rekruttere gode fagpersoner.

Akademikerne krever:

• Reallønnsvekst for våre medlemmer
• Et lønnssystem med kollektive lokale forhandlinger uten sentrale føringer for alle Akademikernes medlemmer, også i undervisningssektoren

Lønnsgap mellom offentlig og privat sektor

Over mange år har lønnsnivået blant høyt utdannede i privat sektor ligget høyt over offentlig sektor. 

For eksempel har høyt utdannede i kommunene og fylkeskommunene en gjennomsnittslønn på rundt 800 000 kroner – mot nærmere 1 100 000 for høyt utdannede i industrien. 

Visepresidenten for lønn og arbeidsliv i Psykologforeningen har tidligere pekt på behovet for å hindre gjennomtrekk og turnover i helsetjenestene.

Les saken: Nå starter lønnsoppgjøret

– Høy turnover hos psykologer gir brudd i relasjoner, lengre ventetider og mindre kontinuitet i behandlingen. Dette er dyrere for tjenestene enn å gi lønnstillegg som gjør at psykologene blir, sa Bruntveit i februar.

Akademikerne Oslo krever reallønnsvekst og et moderne lønnssystem

Tirsdag 14. april klokken 10:00 startet hovedtariffoppgjøret i Oslo kommune.

– Utdanning, kompetanse, ansvar og innsats må gi uttelling på lønnsslippen, krever forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune Julius Okkenhaug.

Krever reallønnsvekst

Akademikerne krever også reallønnsvekst i oppgjøret.

Lønnsforskjellen mellom høyt utdannede i privat sektor og offentlig sektor er på rundt 300 000 kr.

Mange høyt utdannede vurderer å bytte jobb, viser Akademikerpanelet, og hovedgrunnen er lønn.

– Når ansatte slutter, forsvinner også erfaring, kompetanse og fagmiljø. Det svekker kvaliteten på tjenestene til innbyggerne. Kommunen må bruke lønn aktivt for å være konkurransedyktig. Det har de mulighet til å gjøre noe med dette i lønnsoppgjøret, avslutter Okkenhaug.

Akademikerne forhandler for 4600 ansatte med master eller mer i Oslo kommune.

Forhandlingsfristen er 30. april klokken 24.

– Ansatte med rett kompetanse er kommunens viktigste ressurs. Da må de også ha et lønnssystem som gjør det mulig å tiltrekke seg og beholde folk med kompetanse til å gi innbyggerne gode tjenester, sier Okkenhaug.

Dagens lønnssystem gjør at  forhandlingene for over 50 000 ansatte i Oslo kommune foregår sentralt på rådhuset. Akademikerne krever endring av dette slik at alle deres medlemmer får lokale, kollektive lønnsforhandlinger ute på arbeidsplassene.

– Lønn må brukes som et reelt virkemiddel, og det forutsetter at forhandlingene skjer der kompetansebehovene er kjent, på arbeidsplassene. På den måten kan utdanning, kompetanse, ansvar og innsats telle på lønnsslippen. Den muligheten har vi ikke når forhandlingene foregår sentralt som i dag.

Uten å kunne bruke lønn for å beholde og rekruttere gode fagpersoner, risikerer Oslo kommune å miste verdifull kompetanse.

Akademikerne krever:

• reallønnsvekst i hovedtariffoppgjøret i 2026
• at all lønnsdannelse for våre medlemmer skjer ved kollektive lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet, uten sentrale føringer
• at samtlige organisasjoner med partsforhold i overenskomsten får rett til å opprette og forhandle om særbestemmelser

Les også: En innføring i lønnsoppgjør