Hopp til hovedinnhold

Årets største medlemsdugnad

Lønnsoppgjøret er årets største dugnad i foreningen. Foto: Lise Lotte Monsen / Norsk psykologforening

Når lokale lønnsforhandlinger settes i gang, er det medlemmene selv som står i front. I de lokale oppgjørene finnes det største handlingsrommet, og det er her lønn kan brukes strategisk for å sikre stabilitet i tjenestene.

Våren er høysesong for lønnsforhandlinger. Psykologforeningen har i nesten alle tariffområder lokale lønnsforhandlinger. Dette gjør lønnsoppgjøret til årets største dugnad i foreningen, fordi det er vanlige medlemmer som gjør en forhandlingsjobb på vegne av oss alle.  Derfor er det viktig å forklare hvorfor foreningen mener det er best at lokale tillitsvalgte forhandler lønn lokalt. 

Hvorfor er lokale forhandlinger viktige? 

Lokale forhandlinger er faktisk så viktige for foreningen at vi har deltatt i streiker for å ha muligheten til å forhandle lønn lokalt. Dette skjedde sist ved hovedtariffoppgjøret i staten i 2024.  

Psykologer er en gruppe som er attraktive fordi vi har høy kompetanse, tar på oss ansvar og det er fremdeles begrenset tilgang på oss. Psykologer er nødvendige for at en skal kunne drive viktige tjenester i velferdsstaten. Samtidig er Psykologforeningen en relativt liten fagforening i norsk sammenheng.  

Dersom arbeidsgivere skal kunne ansette og beholde psykologer, må de ha rom til å gjøre prioriteringer og bruke lønn strategisk. Dette er mulig i lokale forhandlinger, men i mindre grad i sentrale forhandlinger. I lokale forhandlinger forhandles det for egen yrkesgruppe, og det er rom for å gjøre strategiske valg for å rekruttere og beholde psykologer.  


– Det er viktig at de som tar ansvaret for lokale forhandlinger vet at de har foreningen i ryggen.


Andre fagforeninger ønsker sentrale forhandlinger fordi de ofte prioriterer lavtlønnede og gir generelle tillegg til store grupper av ansatte. Dette er bra for mange av deres medlemmer, men fungerer dårligere for psykologer og andre grupper med høy utdanning. I den offentlige debatten brukes det ofte argumenter om at noen systemer er mer «rettferdige», «ansvarlige» eller «riktige». Dette gir et skjevt bilde. Virkeligheten er så enkel som at hver fagforening jobber for det systemet som de mener er best egnet for deres medlemmer.  

Årets største dugnad 

Lokale forhandlinger betyr at det er de lokale tillitsvalgte som bestemmer hvilke krav som skal fremsettes og hvilke forhandlingsløsninger som er akseptable. Dette kan oppleves somfremmed for mange medlemmer. De færreste ble psykologer for å drive med lønnsforhandlinger.

Det er derfor stort behov for opplæring og nettverksbygging for lokale tillitsvalgte. Det er behov for at flere psykologer blir kjent med handlingsrommet for å påvirke profesjonens lønns- og arbeidsvilkår. Foreningen har derfor satset tungt på tariffkonferanser for spesialisthelsetjenesten, kommunene, staten og avtalespesialister. I år arrangeres det også en tariffkonferanse for psykologer som er ansatt i private virksomheter. 

Sekretariatet bruker mye tid på rådgivning til lokale tillitsvalgte. Det er viktig at de som tar ansvaret for lokale forhandlinger vet at de har foreningen i ryggen.  

Ulike lokale prioriteringer

Det er store variasjoner i de lokale forhandlingene. Noen forhandler for hundrevis av medlemmer og noen forhandler for seg selv og kanskje noen få kollegaer. De som forhandler for mange, må ta hensyn til medlemmer med ulike interesser. De som forhandler for få vil ha enklere prioriteringer, men også færre muligheter når noe skal prioriteres opp eller ned.  

Psykologforeningen har ikke sentrale lønnskrav som binder de lokale tillitsvalgte. Lønnspolitikk diskuteres ofte, men det finnes for eksempel ingen vedtak som sier at psykologspesialister skal ha høyere lønn enn ikke-spesialister. Likevel ser vi at det er en prioritering som har gått igjen mange steder. 

Det er gode grunner til dette. I spesialisthelsetjenesten er det et problem at for få spesialister blir værende etter at de har gjennomført spesialistutdannelsen. Det er ikke et like stort problem å få nyutdannede til å søke. Derfor har mange arbeidsgivere hatt en interesse av å prioritere spesialistlønn. For psykologene betyr dette også mye over tid, ettersom det er spesialistlønnen mange lever av store deler av yrkeslivet. Denne prioriteringen gir høyere livsløpslønn enn om lønnsforskjellene hadde blitt jevnet ut. 

Samtidig finnes det arbeidsplasser der forskjellen mellom spesialist og ikke-spesialist er mindre relevant. Noen steder er ingen spesialister, andre steder er alle det. Da må en finne andre måter å gjøre meningsfulle prioriteringer.  

Ved forskningsinstitusjoner kan det være naturlig at forskningskompetanse er viktigere enn spesialistutdanning. Lokale forhandlinger gjør det mulig å lage meningsfulle lønnsstrukturer som kan gi virksomheten mulighet til å tiltrekke seg og beholde relevant arbeidskraft. Alternativet ville være sentrale forhandlinger der alt avgjøres sentralt uten mulighet for å gjøre lokale tilpasninger.  

En gjenkjennelig utfordring

En problemstilling som går igjen mange steder, er høy turnover blant psykologer. Over hele landet har arbeidsgivere problemer med å beholde psykologer, og utenfor universitetsbyene er det også en utfordring å rekruttere nyutdannede. Når ekstern turnover (folk som slutter i virksomheten) og intern turnover (de som bytter jobb internt i samme virksomhet) legges sammen, er turnover ofte over 30 prosent. Det betyr at omtrent hver tredje psykolog bytter jobb hvert år.  

Det går ut over pasientbehandlingen og er en dyr og lite rasjonell måte å drive en virksomhet på. Vi mener at frontfaget er et anslag og en norm over tid. Dersom det skal være fornuftig å bruke noe ekstra lønnsmidler i et oppgjør, bør det vurderes opp mot kostnadene ved høy turnover, som ofte er høyere enn lønnstilleggene.


– Lokale forhandlinger gir handlingsrom for å ivareta psykologers kompetanse, ansvar og bidrag til velferdsstaten.


Hva får du igjen for å være medlem?

Lokale forhandlinger gir handlingsrom for å ivareta psykologers kompetanse, ansvar og bidrag til velferdsstaten. Det er derfor foreningen investerer tungt i å støtte de lokale tillitsvalgte. Lønns- og arbeidsvilkår blir aldri «ferdig forhandlet». Det er en prosess som aldri tar slutt. Når du er organisert, er du en del av et fellesskap som påvirker lønnsutviklingen og styrker profesjonen.