Hopp til hovedinnhold

Akademikerne størst i staten: Overtar LOs plass i Rikslønnsnemnda

Akademikerne vant frem i Rikslønnsnemnda etter streiken i fjorårets tariffoppgjør. Foto: Akademikerne/​Tobias Willumstad.

– Vi mener prinsipielt at ikke-nøytrale medlemmer burde fjernes fra Rikslønnsnemnda. Men når ordningen først er som den er, er det riktig at vi får plassen, sier lederen i Akademikerne.

– Vi er glade for at arbeidsminister Tonje Brenna og regjeringen har lyttet til oss, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne. 

Rikslønnsnemnda behandler saker mellom tariffparter og består av fem faste medlemmer der tre er nøytrale og to er representanter fra arbeidslivets parter, det vil si to ikke-nøytrale medlemmer. 

Det er LO Stat og en representant fra staten som har hatt disse plassene i statlige oppgjør fra 1952 til i dag.

Nå tar Akademikerne over arbeidstakerplassen fordi Akademikerne er største hovedsammenslutning i sektoren.

Det er leder i Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli som ble utnevnt til nemnda av regjeringen i statsråd 28. februar.

Leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli satt i fjor høst som representant for en av partene i Rikslønnsnemda. De neste tre årene vil hun være medlem i nemnda. Foto: Akademikerne.

Rikslønnsnemnda

  • Behandler tvister mellom tariffparter.
  • Behandler både frivillig lønnsnemnd og saker der regjeringen har gått inn og stoppet en streik med tvungen lønnsnemnd, senest høsten 2024 etter streiken i staten i fjor.
  • Nemndas kjennelser får samme virkning som en tariffavtale og er endelige uten ankemulighet. 
  • Siden 1952 har det vær en ordning med ikke-nøytrale medlemmer i nemda. LO og NHO har sittet i nemnda der staten ikke er part.
  • Akademikerne, Unio og YS har foreslått en ny modell der nemnda kun består av tre nøytrale medlemmer, samt de to partene som er direkte involvert i tvisten.

Ønsker fortsatt endring

– Vi har lenge bedt om en lovendring slik at ikke-nøytrale medlemmer fjernes, sier Randeberg.

Akademikerne mener at selv om de ikke-nøytrale partene ikke har stemmerett så har de mulighet til å påvirke utfallet og det kan svekke tilliten til beslutningene nemnda tar.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sagt at det ikke er aktuelt eller praktisk mulig å endre loven som regulerer sammensetningen av nemnda.

Akademikerne har ikke gitt opp en lovendring i fremtiden.

– Vi mener det må skje før neste utnevning om tre år. Det er positivt at vi har støtte fra de største partiene på borgerlig side som ønsker å diskutere dette videre med partene i arbeidslivet.

– Rett og rimelig

– Når ordningen forblir uendret, er det rett og rimelig at Akademikerne får denne plassen. Jeg er trygg på at Kari Tønnesen Nordli vil håndtere det på ypperlig vis, sier Psykologforeningens president Håkon Kongsrud Skard.

Akademikerne: Fornøyde med ny IA-avtale Alt om: Streiken i staten i 2024