Hopp til hovedinnhold

– Psykologene må jobbe i alle deler av landet

Foto: Felicia Rolf / Psykologforeningen

– Skal alle i Norge få tilgang på psykologhjelp, må flere psykologer velge å jobbe steder der det i dag ikke finnes psykologer.

Psykologene har lenge hatt et arbeidsmarked der det er lett å få jobb. Profesjonsutdanningen er et spennende studium som har svært høye søkertall.

Store deler av befolkningen og mange psykologer tror jeg vil si at det trengs flere psykologer.


– Det er ikke vanskelig å få øye på uløste oppgaver som skulle vært gjort.


Til tross for dette har det gjennom historien vært flere advarsler om kommende arbeidsledighet blant psykologer.

I 1984 skrev Bjørn Christiansen to artikler der han mente at utdanningskapasiteten måtte reduseres på grunn av overproduksjon av psykologer. Dette ble begrunnet med prognoser som spådde en sterk reduksjon i veksten i offentlig sektor. Han tok feil.

Da jeg var student i 2001 leste jeg en artikkel av Odd Havik. Han argumenterte også for at utdanningskapasiteten burde reduseres fordi det ville bli for få stillinger til alle. Også dette viste seg å være feil. Det ble ingen reduksjon i antall nyutdannede psykologer, og arbeidsledigheten har vært nesten lik null.

Statistisk sentralbyrå har flere ganger spådd at det vil bli for mange psykologer i Norge. Prognosene har ikke slått til ennå. Antallet psykologer har økt mye siden de første spådommene om arbeidsledighet kom. I 1984 var vi 1500 psykologer.

I 2026 er vi blitt over 11 000 psykologer i Norge.

Det er vanskelig å spå fremtiden

Det er interessant at begrunnelsene bak tidligere spådommer om arbeidsledighet ligner på dagens retorikk i helsepolitikken.

Helsepersonellkommisjonen viser til at veksten i den offentlige helsetjenesten vil reduseres, og at vi må justere forventningene til helsevesenet. De peker på mangel på helsepersonell, men viser også til tall som spår at det vil være god tilgang på psykologer.


– Historien gir oss grunn til å være ydmyke når vi skal spå overskudd eller underskudd på psykologer i fremtiden.


I dag får de nyutdannede psykologene jobb. Yngre psykologers utvalg sin undersøkelse fra 2025 viser at arbeidsledigheten er nær null. Tallene viser at det tar noe lengre tid å få jobb i Oslo, og psykologer på lisens bruker ofte lenger tid for å få jobb.

Psykologmangelen er størst i distriktene

Mange steder mangler psykologer, og de geografiske forskjellene er store. Mange helseforetak har økt antallet psykologer betydelig de siste ti årene, mens andre har stått stille eller hatt en nedgang.

Det er storbyene som har hatt den største økningen over tid, mens områdene med størst nedgang ofte dekker store geografiske områder med spredt bebyggelse.


– Tilgangen til psykolog i kommunene avhenger i stor grad av postadressen din.


Flere kommuner har i dag ingen psykolog, og fraværet er størst i mindre sentrale strøk. I våre medlemstall ser vi at psykologer i privat sektor nå er den nest største gruppen, mens spesialisthelsetjenesten fortsatt er størst.

Flere av fremtidens psykologer må jobbe utenfor de største byene

Psykologer er mest tilgjengelige i de store byene, særlig i Oslo. Det etableres nå to nye profesjonsstudier i Stavanger og Kristiansand, samtidig som det er søkt om å etablere studium på Lillehammer. Vi vet ikke hvor mange psykologer som vil komme fra studier i utlandet fremover.

Forutsetningene for å skape bedre balanse mellom tilgang på og behov for psykologer i fremtiden er gode. Dette avhenger av at psykologene fordeler seg over hele landet. Dette er også tankegangen bak lokaliseringen av de nye studiene.

Hvis psykologene fortsatt trekkes mot de største byene, vil vi få arbeidsledige psykologer sentralt og mangel i distriktene. Det er en situasjon ingen er tjent med.

Hvordan får vi psykologer til å velge distriktene?

Vi trenger at psykologene sprer seg over hele landet.

Landsmøtet i Psykologforeningen har vedtatt å lage en strategiplan for lønns og arbeidsvilkår for nyutdannede.

En viktig del av denne planen må være virkemidler som gjør det attraktivt å jobbe i distriktene. Vi bør heller ikke begrense oss til nyutdannede psykologer. Erfarne psykologer som bosetter seg i distriktene blir som regel værende.


– Utfordringen vår er å finne tiltak som faktisk virker.


Høyere lønn og lavere boutgifter er viktige insentiver. I tillegg finnes det mange steder i distriktene med stor frihet og gode muligheter for faglig utvikling.

Samtidig finnes det faktorer som holder folk i byene, som frykt for å bli ensom, det å selge bolig, avstand til familie og mangel på faglige miljøer. Mange må også ta hensyn til partner og barn og være opptatt av barnehageplass og familiebolig.

Et felles prosjekt: Psykologer der folk bor

Når Psykologforeningen skal lage strategiplanen, betyr det at medlemmene skal høres og kunne delta.

Vi trenger innspill fra studenter, nyutdannede og erfarne medlemmer. Vi bruker foraene der tillitsvalgte samles, blant annet tariffkonferansene, sektorutvalgene, Yngre psykologers utvalg, Studentpolitisk utvalg og Lønns- og arbeidslivsutvalget.


– Planen skal forankres hos medlemmene som engasjerer seg i foreningen.


Noe av det viktigste vi kan gjøre er å finne tiltak som faktisk får psykologer til å bosette seg på steder der det i dag ikke finnes psykologer. Dette gagner både samfunnet og medlemmene, og vi vil be om innspill i alle relevante fora.

Dersom du ønsker å påvirke profesjonen og fagets utvikling, er det å bli tillitsvalgt en svært god start.