Mental Helse og Norsk Psykologforening:

Tilbakeskritt for psykisk helse uten lovfesting

Opptrappingsplanen for psykisk helse ga feltet et etterlengtet løft. Flere personer med psykiske plager fikk bedre og mer kvalifisert hjelp. Men etter at de øremerkede midlene forsvant ved årsskiftet, frykter vi et tilbakeslag. Både i brukerorganisasjonen Mental Helse og i Norsk Psykologforening siger det jevnlig inn meldinger om stillinger som inndras og mennesker med psykiske helseplager som må vente uforholdsmessig lenge før de får en håndsrekning eller som blir direkte avvist fordi kommunen kutter i tilbudet. Kuttene skjer på alle nivåer: En registrering foretatt av Mental Helses lokallag, avdekker at det er så godt som umulig å rekruttere folk til et viktig resosialiseringstiltak som støttekontakt. Enkelte steder er dagsentertilbudet saldert vekk. Årsak: Kommunene mangler penger.

Vi som til daglig jobber med psykisk helse, kan verken forstå eller godta at personer med psykiske helseplager skal ha mindre rett til hjelp enn personer med fysisk sykdom. Både for den enkelte og nære pårørende er kostnadene betydelige når dagliglivet stopper opp, enten det skjer på skolen, i arbeidslivet eller på andre livsviktige sosiale arenaer. Settes hjelpen inn for sent, kan tilstanden forverres, og i verste fall bli invalidiserende. Barn og unge er spesielt sårbare. Allerede i dag kan vi lese det av uførestatistikken: Mer enn halvparten i gruppen uføretrygdete under 40 år, er trygdet på grunn av psykisk lidelse. En fjerdedel av dem har aldri fått hjelp.

Både i Mental Helse og i Psykologforeningen vet vi at det går an å forebygge psykiske lidelser. Til det behøver vi hele viften av velferdspolitiske tiltak for å hindre at arbeidsledighet, fattigdom, dårlig boligstandard og slitte sosiale relasjoner tærer på våre mentale reserver og gjør livet tyngre enn vi kan bære. I tillegg treng

s kvalifisert hjelp til de av oss som likevel må ha en håndsrekning. Ved å komme tidlig inn med hjelp er det mulig å stanse et negativt sykdomsforløp, spare enkeltmennesker for store plager og samfunnet for unødig bruk av ressurser.

Nasjonalt Folkehelseinstitutt presenterte nylig tall som viser at Europas dyreste sykdom, depresjon, lar seg forebygge, og at innsparingspotensialet er flere milliarder kroner bare i Norge. Vi er også overbevist om at hvis psykiske lidelser blir behandlet tidlig innenfor rammen av folks hverdagsliv, vil det avspeile seg i form av mindre tvangsbruk i psykisk helsevern – en målsetting som står på dagsorden både hos brukerorganisasjoner, fagmiljøer og folkevalgte.

”Stortingsmelding nr 47 (2008-2009) – Samhandlingsreformen” skisserer et økonomisk rammeverk som har potensial til å trekke i retning av tidlig hjelp og forebygging. Den er imidlertid svært vag når det gjelder å konkretisere hvordan det kommunale psykiske helsetilbudet til syvende og sist skal se ut. Mental Helse og Norsk Psykologforening ønsker derfor å lovfeste retten til et lett tilgjengelig psykisk helsetilbud; et tilbud med lav terskel der folk skal kunne slippe til i løpet av bare et par dager uten henvisning og uavhengig av lommebok. Kan man betale 800-900 kroner timen, eller abonnere på private tjenester, kan man få psykolog på dagen. De som benytter denne typen tilbud, opplever ofte å komme raskt tilbake i normalfunksjon på jobb og i hverdagslivet. De fleste vil imidlertid mene at effektiv psykisk helsehjelp ikke skal være avhengig av den enkeltes betalingsevne.

En spørreundersøkelse blant de politiske partiene i forbindelse med stortingsvalget, avdekker bred politisk støtte til ideen om lett tilgjengelig psykisk helsehjelp. Men av erfaring vet vi at det ikke nytter med gode ønsker om kommunal innsats. Derfor må retten til psykisk helsehjelp lovfestes.

Det kan gjøres enkelt, ved å føye fire ord til formålsparagrafen i kommunehelseloven, § 1.2: ”Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte, både fysisk og psykisk.” I dag er mangel på lovhjemling av psykisk helsehjelp i kommunehelseloven til hinder for en god psykisk helsetjeneste på det lavest effektive behandlingsnivået. Hvis ikke politikerne nå griper muligheten, er det vanskelig å se at de folkevalgte tar Norges største helseproblem på alvor.

Kommentarer