Spesialiteten i klinisk psykologi

med fordypningsområdene :

Klinisk voksenpsykologi
Klinisk barne- og ungdomspsykologi
Psykologisk habilitering
Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer
Klinisk nevropsykologi
Klinisk familiepsykologi
Klinisk gerontopsykologi
Klinisk psykologi med psykoterapi
Klinisk samfunnspsykologi
Klinisk arbeidspsykologi

Utfyllende bestemmelser for alle spesialitetene:

Utfyllende bestemmelser for fellesprogrammet (2.2)
Utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid (2.5)
Utfyllende bestemmelser for vedlikehold av spesialiteten (2.6)

Innledning

1. Opptak
2. Kompetansekrav
3. Søknad og dokumentasjon
4. Administrasjon
5. Spesialistdiplom, tittelbruk m.v
6. Ikrafttreden

Spesialiteten i klinisk psykologi gir psykologen kompetanse på spesialistnivå. Utdanningen legger vekt på praksis i et kollegialt faglig fellesskap og veiledning fra godkjent spesialist. Psykologen velger et fordypningsområde innen klinisk psykologi.

Spesialiteten hviler på fire grunnpilarer. Disse er praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Praksis skal være variert, og skal representere en bredde i faglige erfaringer. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på arbeidet med de muligheter for korrigering, råd og faglig tilførsel som dette gir, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Gjennom kurs, fortrinnsvis i en fast gjennomgående gruppe, får psykologen sitt kunnskapstilfang økt og mulighet for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det skriftlige arbeidet skal dokumentere kompetanse ved å vise integrasjon av forskning/teori og anvendt psykologi.
Spesialiteten må vedlikeholdes gjennom ny godkjenning hvert femte år.
Spesialistreglementet vedtas av landsmøtet i Norsk Psykologforening.
Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser, som regulerer godkjenningen på detaljnivå.

1. Opptak

Psykologer med ervervet kompetanse som innholdsmessig og av omfang tilfredsstiller kravene i ”Standarder for norsk psykologeksamen” (07.09.2001 - Nasjonalt råd for psykologutdanning) og som er autoriserte i Norge, kan søke opptak i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning.

2. Kompetansekrav

2.1. Praksis

Det kreves minst 5 årsverk praksis fra minst 2 ulike arbeidssituasjoner som psykolog. Maksimalt 4 år i én type arbeidssituasjon godkjennes til spesialiteten. Ett av de 5 årene kan være knyttet til forskning, evaluering og utviklingsarbeid som er relevant for spesialiteten. Praksis som godkjennes må strekke seg over en periode tilsvarende minst 6 måneder i full stilling. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk. Minste godkjennbare praksis er 50 % stilling. Praksis ut over 100 % stilling godkjennes ikke.

2.2. Fellesprogram

Inntak til første år av spesialistutdanningen kan skje når psykologen er i en arbeidssituasjon som psykolog.
Fellesprogrammet består av en godkjent kurssekvens med fire samlinger over tre dager (totalt 96 timer), og tas fortrinnsvis i en fast gjennomgående gruppe. Praksis knyttet til fellesprogrammet skal tilsvare ett årsverk fra psykologisk arbeid. 60 timer veiledning knyttes til denne praksis. Veiledningen kan være individuell, eller i grupper på maksimalt fire deltakere som alle må være psykologer.

2.3. Fordypningsprogram

Fordypningsprogrammet kan påbegynnes etter gjennomført fellesprogram, og når psykologen er i en arbeidssituasjon som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser. Sentralstyret kan vedta spesielle krav til praksis, veiledning, egenutvikling, kurs og skriftlig arbeid for det aktuelle fordypningsområdet.

2.3.1 Rammer og krav

Det kreves minimum tre årsverk praksis i en arbeidssituasjon som er nærmere definert i utfyllende bestemmelser for det enkelte fordypningsområde.

Det kreves 180 timer veiledning knyttet til denne praksis. Veiledningen kan være individuell eller i gruppe. I løpet av den totale veiledningstiden skal psykologen ha minimum 40 timer individuell veiledning. Veiledningen skal gis av godkjent spesialist, eller av veileder som er særskilt godkjent av Norsk Psykologforening. Minimum 80 timer av veiledningen skal gis av spesialist innen det aktuelle fordypningsområdet, eller av veileder som er særskilt godkjent av spesialistutvalget for dette.

Inntil 60 timer av veiledningen kan være gruppeveiledning i tilknytning til tverrfaglige videreutdanninger godkjent for det enkelte fordypningsområdet. Inntil 20 av disse 60 timene kan knyttes til det skriftlige arbeidet. Til enkelte fordypningsområder kan det stilles særkrav til veiledningen og metodespesifikke krav til egenutvikling, i form av egenterapi eller annet.

Rammene for godkjenning er fullført fordypningsprogram på minimum 128 timer, fortrinnsvis over to år i en fast gjennomgående gruppe. Til enkelte fordypningsområder kan det stilles særkrav til omfanget av kurs, undervisning eller egenutvikling.

Dersom fordypningsprogrammets omfang overstiger 128 timer, kan kravene til omfanget av frie spesialkurs reduseres tilsvarende om nivåkrav for øvrig er tilfredsstilt.
Som hovedregel er det krav til betydelig samtidighet i praksis, veiledning og kurs.

2.4. Frie spesialkurs

Det kreves deltagelse i frie spesialkurs, tilsvarende 32 timer. Frie spesialkurs skal godkjennes av Norsk Psykologforening. Kurs godkjent for andre fordypningsområder enn det som aktuelt søkes godkjent, er automatisk godkjent som frie spesialkurs.

2.5. Skriftlig arbeid

Det kreves innlevert et godkjent skriftlig arbeid innen fordypningsområdet. Arbeidet skal behandle problemstillinger fra praksisfeltet, og ha karakter av et forskningsarbeid, utredningsprosjekt eller faglig utviklingsarbeid. Omfang og normer for arbeidet fastsettes i utfyllende bestemmelser gitt av sentralstyret.

2.6. Vedlikehold av spesialiteten

Godkjenning av vedlikehold av spesialitet skjer hvert femte år. For fortsatt godkjenning kreves dokumentert vedlikeholdsaktiviteter på til sammen 96 timer. Se for øvrig utfyllende bestemmelser.

tilbake til innledning

3. Søknad og dokumentasjon

Søknaden skrives på egen mal. Praksis, veiledning og deltagelse i fordypningsprogrammer og kurs skal være dokumentert. Oppfylling av kravene til praksis skal være dokumentert med attest fra veileder eller overordnet psykolog. Attesten skal være tilstrekkelig spesifiserte til at det fremgår at samtlige krav til omfang, innhold, bredde og variasjon i praksisen er tilfredsstilt.

4. Administrasjon

De organer som har oppgaver i forhold til spesialistordningen er: Landsmøtet, sentralstyret, spesialitetsrådet, spesialistutvalgene og ankeutvalget. Søknad om fortsatt godkjenning av spesialiteten avgjøres administrativt.

4.1. Landsmøtet

Landsmøtet kan opprette og nedlegge spesialiteter. Landsmøtet vedtar reglementet og senere endringer i reglementet med 2/3 av avgitte stemmer.

4.2. Sentralstyret

Sentralstyret oppnevner spesialitetsråd, spesialistutvalg og ankeutvalg for landsmøteperioden og oppnevner leder for hvert utvalg. Sentralstyret vedtar utfyllende bestemmelser til reglement, og godkjenner fordypningsområder og fordypningsprogram. Sentralstyret er øverste instans til å avgjøre spørsmål om forståelse av reglement og utfyllende bestemmelser, men skal ikke behandle enkeltsøknader eller anker.

4.3. Spesialitetsrådet

Spesialitetsrådet er saksforberedende organ for sentralstyret i saker som har med de prinsipielle sider ved spesialistordningen å gjøre. Rådet gir retningslinjer for fellesprogrammet og for godkjenning av spesialkurs.

4.4. Spesialistutvalg

Hvert spesialistutvalg har inntil seks medlemmer, og skal gjenspeile bredden i fordypningsområdet. Utvalgsleder er oppnevnt av sentralstyret. Ut over dette konstituerer utvalgene seg selv med nestleder og øvrige medlemmer. Høyst ett medlem av utvalget kan være ikke-spesialist. De øvrige skal være spesialister i klinisk psykologi.
Spesialistutvalget bedømmer søkeres kvalifikasjoner i overensstemmelse med gjeldende krav. Er et utvalgsmøte ikke fulltallig, kan gyldig avgjørelse ikke treffes med mindre bare ett medlem er fraværende, og samtlige tilstedeværende stemmeberettigede stemmer for den. Avgjørelser i fulltallige utvalgsmøter fattes med simpelt flertall. Ved eventuell stemmelikhet er leders stemmegivning utslagsgivende.

Dersom en søker har spesielle kvalifikasjoner på et felt, kan spesialistutvalget foreta en helhetlig faglig vurdering av om søkers kvalifikasjoner kan føre frem til spesialistgodkjenning, selv om enkelte formelle krav ikke er oppfylt.
Avslag på søknader om spesialistgodkjenning skal være begrunnet. Ved avslag kan psykologen anke til ankeutvalget, som fatter endelig avgjørelse. Dersom spesialistutvalget godkjenner søknaden, er denne avgjørelse endelig og sentralstyret utsteder spesialistdiplom.

Hvert enkelt spesialistutvalg besvarer skriftlige henvendelser fra medlemmene angående kvalifisering som spesialist i klinisk psykologi. Utvalget kan gi betinget forhåndsgodkjenning av kurs, praksis og veiledningsopplegg for spesialiteten.

Spesialistutvalget godkjenner fordypningsprogrammer.

tilbake til innledning

4.5. Ankeutvalget

Sentralstyret oppnevner for landsmøteperioden et ankeutvalg som behandler anker fra psykologer som har fått avslag på søknader om spesialistgodkjenning eller vedlikehold av spesialiteten.

Ankeutvalget skal bestå av fire medlemmer som alle skal være psykologspesialister. Det femte medlemmet i ankeutvalget varierer fra sak til sak og oppnevnes av klageren. Vedkommende skal være spesialist i klinisk psykologi og medlem av Norsk Psykologforening. Avgjørelser i ankeutvalget fattes med simpelt flertall og er endelige.

5. Spesialistdiplom, tittelbruk m.v

Sentralstyret ved leder utsteder spesialistdiplom. Det skal fremgå av diplomet hvilket fordypningsområde psykologen har valgt. Dersom psykologen har gjennomgått eksternt fordypningsprogram som er godkjent av Psykologforeningen, kan også dette komme med i spesialistdiplomet.

6. Ikrafttreden

Reglementet trer i kraft fra det tidspunkt sentralstyret bestemmer.

til toppen

A1. Utfyllende bestemmelser for klinisk voksenpsykologi

Praksis

Minst 3 av praksisårene skal være i klinisk psykologisk arbeid hvor voksne utgjør hovedklientellet. Minst 2 av disse årene må opparbeides innen psykisk helsevern: Minst ett år ved poliklinikk og minst ett år ved døgnavdeling. Det tredje året kan være praksis med voksne innen andre spesialiserte tjenester innen helsetjenestene, familievernet eller rusfeltet.

Fordypningspraksisen skal omfatte klinisk psykologisk arbeid med klienter med ulike kliniske tilstander, herunder psykose.

I den samlede praksistiden på 5 årsverk skal kandidaten ha erfaring med voksne i ulike livsavsnitt, som unge voksne, middelaldrende og eldre.

I løpet av den samlede praksistiden skal kandidaten ha ett års praksis fra arbeid med barn i spesialisttjenesten eller i kommunale tjenester.

Veiledning

Minst 180 timer av veiledningen skal være veiledning i klinisk psykologisk arbeid med voksne i tilknytning til fordypningspraksis. Veileder skal være spesialist med fordypningsområde klinisk voksenpsykologi, eller klinisk spesialist med bred klinisk erfaring innen fordypningsområdet. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen.

Fordypningskurs

En kurssekvens på 128 timer skal omfatte sentrale problemstillinger innen vurdering og behandling av psykiske lidelser hos voksne. Kursinnholdet fordeles som følger: Individualterapi (48 timer), behandling av psykotiske tilstander (32 timer), et kurs i generell utredningskompetanse (16 timer), og ett av følgende alternativer (à 32 timer): gruppeterapi, familieterapi eller gerontopsykologi.

Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil da bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn.

til toppen

A2. Utfyllende bestemmelser for klinisk barne- og ungdomspsykologi

(Vedtatt av sentralstyret den 6. desember 2006)

Praksis

Av de 5 praksisårene i spesialisering kreves 3 årsverk i klinisk psykologisk arbeid med barn og unge. Kandidaten skal ha arbeidet på minst to tjenestesteder i ett år eller mer. Minst to av årene skal opparbeides innen psykisk helsevern for barn og unge.
I løpet av praksisperioden skal kandidaten ha:

• Utredet og diagnostisert ulike typer vansker, herunder alvorlige psykiske lidelser, krise-/suicidalfare, utviklingsforstyrrelser, kognitive vansker, familieproblemer og samspillvansker.
• Gjennomført behandlingsarbeid, endringsarbeid og helsefremmende arbeid for barn og unge.
• Vunnet erfaring med ulike behandlingstilnærminger, herunder individuelt arbeid, familiearbeid, nettverks- og systemarbeid, rådgivning, konsultasjon og tilretteleggingsarbeid.
• Tatt del i bredt samarbeid på tvers av tjenestesteder og virksomheter
• Arbeidet med barn i alle aldersgrupper (småbarn, førskolebarn, skolebarn og ungdommer)

I to av de tre årene i fordypningspraksis må kandidaten ha arbeidet i tverrfaglig team med psykologspesialist. Finnes ikke psykologspesialist eller tverrfaglig team på arbeidsplassen, kan dette erstattes med et forpliktende samarbeid med psykologspesialist og tverrfaglig team utenfor arbeidsplassen. Slike ordninger skal forhåndgodkjennes av Psykologforeningen.

Veiledning

Minst 180 timer av veiledningen skal være veiledning i klinisk psykologisk arbeid med barn og unge i tilknytning til fordypningspraksis. Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde barn og unge. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen.

Fordypningskurs

Kurssekvensen på minimum 128 timer over to år i fast, gjennomgående gruppe skal danne en helhet som gir mulighet for prosess og fordypning. Kursene skal gjennomgå metoder for vurdering av barn og ungdom med ulike og varierte typer av problemer, og ulike adekvate behandlingsformer.

Kursene skal ta for seg forstyrrelser hos barn og ungdom på forskjellig alderstrinn ut fra et utviklings- og samspillperspektiv. Kursene skal også dekke familieforståelse, systemtenkning, familieterapi og forståelse av de systemer psykologen arbeider innenfor. Det skal anvendes materiale fra deltakernes egen praksis.
Kurssekvensen må omfatte et kritisk perspektiv på de metoder for vurdering og tiltak som det undervises i. Etiske problemstillinger i tilknytning til arbeid med barn og ungdom må også drøftes.

Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn.

til toppen

A3. Utfyllende bestemmelser for psykologisk habilitering

Praksis

Minst 3 årsverk av praksis skal bestå av klinisk psykologisk arbeid rettet mot klienter med behov for habilitering. Arbeidsstedet skal ha et helhetlig tjenesteytende ansvar overfor mennesker med medfødte eller tidlig ervervede fysiske eller psykiske funksjonshemninger eller kronisk sykdom. Det skal dokumenteres erfaring fra alle ledd i habiliteringsarbeid, fra identifisering og utredning av funksjonsvansker, til utarbeiding av individuelle planer og tiltak.

Det skal dokumenteres bruk av ulike metodiske tilnærminger tilpasset den enkelte klients vansker, funksjonsnivå og livsarenaer. Kandidatens erfaring med direkte og indirekte klientarbeid over tid og veiledning til klientenes nærmiljø skal også dokumenteres. I tillegg skal det dokumenteres variasjon i klinisk praksis med hensyn til flere faser i livsløpet og ulike former for funksjonshemning eller kronisk sykdom.

Det kreves minst to års arbeid i tverrfaglig team med andre fagfolk med tilsvarende arbeidsoppgaver. I tillegg kreves det erfaring med forpliktende, langsiktig samarbeid mellom første- og annenlinjetjenester innen helse- og sosialsektoren og med andre rehabiliterings- og habiliteringstjenester.

Av den totale praksistiden på fem år, skal minst ett år være knyttet til klinisk psykologiske utrednings- og behandlingsoppgaver som er forskjellig fra habiliteringsarbeid.

Veiledning

Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi med fordypning innen habilitering. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen.

Fordypningskurs

Kurssekvensen på minimum 128 timer over to år i fast, gjennomgående gruppe skal danne en helhet som gir mulighet for prosess og fordypning. Fordypningskursene skal ha hovedvekt på psykologarbeid med mennesker med psykiske eller fysiske funksjonshemninger eller kronisk sykdom som målgruppe: Arbeid i forhold til primær- og sekundærvansker innen ulike syndromer, multifunksjonshemning, kronisk sykdom, psykisk utviklingshemning, utviklingsforstyrrelser og autisme, kommunikasjonsvansker, bevegelsesvansker og sansedefekter med mer.

Fordypningskursene skal gi en bred innføring i sentrale prinsipper for habiliteringsarbeid og spesifikke temaer innen fagfeltet: Tidlig intervensjon, kommunikasjons- og språkvansker, differensialdiagnostikk og atferdsforstyrrelser, og psykiske vansker.

Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn.

til toppen

A4. Utfyllende bestemmelser for psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer

Praksis

Minst 3 års praksis skal bestå av klinisk psykologisk arbeid med avhengighetstilstander. Dette vil vanligvis være arbeid med klienter med misbruks- og avhengighetsdiagnoser, og deres pårørende. Praksis knyttet til andre problemtilstander preget av kontrolltap eller tvangspreget atferd, kan også godkjennes.

Kandidaten skal ha bredde i sin kliniske praksis gjennom evaluering og behandling av ulike typer avhengighetstilstander. Avhengighetsatferd sees i forhold til somatisk og mental helse, og klientens sosiale situasjon.

Primærforebyggende arbeid rettet mot store befolkningsgrupper godkjennes ikke. Det kreves minst to års arbeid i team med andre faggrupper og med psykologspesialist som har tilsvarende arbeidsoppgaver. Det kreves erfaring med forpliktende, langsiktig samarbeid mellom første- og annenlinjetjenester innen helse- og sosialsektoren, og med andre rehabiliteringstjenester.
Av den totale praksistiden på fem år, skal minst ett år være klinisk psykologiske behandlingsoppgaver der avhengighetsproblemer ikke er sentrale.

Veiledning

Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi, og selv ha godkjent fordypningsprogram innen rus- og avhengighetsområdet, eller tilsvarende kompetanse innen fagfeltet. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen.

Fordypningskurs

Kurssekvensen på 128 timer organiseres i to årsenheter, hver på 64 timer. Disse skal inneholde elementer som kunnskapsformidling, øvinger og egenaktivitet, refleksjoner over egen praksis og presentasjon av egen praksis, gjennom kliniske seminarer. Sentrale forståelsesmodeller for rus- og avhengighet skal være dekket gjennom kurssekvensen.

Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn.

til toppen

A5. Utfyllende bestemmelser for klinisk nevropsykologi

Praksis

Minst 3 årsverk skal være i klinisk nevropsykologisk arbeid. I løpet av denne fordypningspraksis skal psykologen ha arbeidet med:

• utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering
• et heterogent pasientutvalg, som omfatter pasienter med hjerneorganisk sykdom og skade av ulik årsaksbakgrunn
• differensialdiagnostiske problemstillinger
• nevropsykologiske metoder overfor barn og voksne med minst et halvt årsverk i det feltet en har minst av.

Minst 2 år av fordypningspraksis skal være i en institusjon med en helhetlig nevrofaglig virksomhet. Dette gjelder en nevrologisk avdeling, nevrokirurgisk avdeling, nevropediatrisk avdeling, nevro-rehabiliteringsenhet eller lignende. Kandidaten skal drive klinisk nevropsykologisk arbeid med anerkjente nevropsykologiske undersøkelsesmetoder. Praksisen skal innbefatte samarbeid med nevrolog eller annen relevant legespesialist. Kandidaten skal gjennom sin praksis få kjennskap til de viktigste nevrodiagnostiske metodene.

Dersom kandidatens praksisplass ikke fullt ut tilfredsstiller disse kravene til en fordypningspraksis, kan dette kompenseres ved at en går inn i hospiteringsordninger eller deltidsengasjement ved egnet institusjon etter forhåndsgodkjenning fra spesialistutvalget. I søknad om forhåndsgodkjenning må det gjøres detaljert rede for hvordan kravene tenkes oppfylt.

Veiledning

Den kliniske veiledningen skal gis av godkjent spesialist i klinisk nevropsykologi. Minst halvparten av den kliniske veiledningen skal være individuell. Veiledning skal omfatte alle relevante aspekter ved rollen som klinisk nevropsykolog, herunder opplæring i nevropsykologiske metoder, rapportskriving, formidling av resultater, behandling og teamarbeid.

Veileder må kunne bekrefte at kandidatens praksis fyller reglementets krav.
Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen.

Fordypningskurs

Kurssekvensen på 128 timer skal dekke de vesentlige sider ved nevropsykologisk utredning og behandling. Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn.

til toppen

A6. Utfyllende bestemmelser for klinisk familiepsykologi

(Vedtatt av sentralstyret den 5. juni 2007)

Praksis

Det kreves minimum 3 årsverk med familieterapeutisk praksis. I denne skal det inngå møter med enkeltpersoner, par, utvidet familie og flere generasjoner, og der det arbeides med følgende:

• Parforhold, forhold mellom barn og foreldre og/eller forhold til utvidet familie.
• Plutselige og dramatiske hendelser som sykdom, dødsfall, overgrep, tap av arbeid, samlivsbrudd etc.
• Voksne som får psykiske vansker og deres pårørende.
• Barn og/eller ungdom som får psykiske vansker og deres familier.
• Samarbeid med andre instanser.

Omfanget av arbeidsplass tilknytning: Ett av de fem praksisårene skal være i psykisk helsevern. Dersom kandidatens arbeidsplass ikke kan tilby alle de praksisområder som er beskrevet overfor, må kandidaten hospitere ved en annen arbeidsplass for å få den praksiserfaring som kreves.

I to av de tre årene må kandidaten ha arbeidet i tverrfaglig team med psykologspesialist. Finnes ikke spesialist ved arbeidsplassen, kan det erstattes ved et forpliktende samarbeid med psykologspesialist utenfor arbeidsplassen. Dette skal forhåndsgodkjennes av Norsk Psykologforening.

I løpet av fordypningsprogrammet skal deltakerne følge fordypningspraksis og arbeide i ledetråd med to eller flere av de oppgavene som er definert som familiepsykologisk praksis.

Veiledning

Det kreves totalt 180 timer veiledning av spesialist i klinisk familiepsykologi. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Veiledningen skal være knyttet til kandidatens praksis, dvs. arbeid med par, familier og større systemer.

Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen.

Fordypningskurs

Det kreves at kandidaten følger godkjent kurssekvens innen familiepsykologi på minimum 128 timer over to år. Fordypningen i familiepsykologi skal gi kandidaten kunnskap om og fortrolighet med:

1. Sentrale sider ved det som skjer i en families livsløp og når en familie rammes av en uforutsett krise. Livsløpsområder handler om løsrivelse, pardannelse, familien får barn, fra barn til ungdom, aldring og død. Rolle- og kjønnsproblematikk, tro og verdier, myter og regler knyttes opp mot familiens utvikling. Deltakernes egen familieutvikling og den innvirkning denne har på forståelse og arbeid med familier berøres. Uforutsette familiekriser kan være skilsmisse, gjengifte, sykdom, ulykker, utviklingsforstyrrelser hos barn, overgrep og vold. Kandidaten skal presenteres for relevant kunnskap om uforutsette livskriser og konsekvenser for terapi (sum undervisningstid: 32 timer).
2. Sentrale familieterapeutiske modeller og ulike terapeutiske arbeidsformer anvendt på problemområder som er vanlige å møte i familier. Det kan være tilfeller der et familiemedlem har bestemte symptomer, konflikt mellom medlemmer innenfor samme eller mellom ulike generasjoner, eller der det har funnet sted overgrep innenfor en familie og det er konflikt mellom familien og deler av hjelpeapparatet. Hvordan terapeutene selv inngår som en del av systemet man arbeider med vil bli belyst og aktuelle terapeutiske implikasjoner av dette drøftes. Videre vil forskning på egen praksis være et tema.

Kurs holdt av andre kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltagere og deres bakgrunn.

til toppen

A7. Utfyllende bestemmelser for klinisk gerontopsykologi

Praksis

Minst 3 årsverk av praksis skal være i klinisk psykologisk arbeid der eldre utgjør hovedtyngden av klientellet. Dette skal være i institusjon eller poliklinikk. Minst ett av disse årsverkene skal være ved enhet for behandling av psykiske lidelser hos eldre, psykogeriatrisk klientell.

Praksis skal inneholde erfaring med diagnostikk og behandling. I tillegg skal kandidaten ha omfattende erfaring med veiledning og konsultasjon overfor familie og andre hjelpeinstanser.

Kandidaten skal ha erfaring med ulike problemstillinger og utfordringer fra alderspsykologi, eksempler er depresjon og demens, sorg og eksistensielle problemer.

Kandidaten skal ha arbeidet minst 2 år i team med andre yrkesgrupper og med psykologspesialist. På grunn av få arbeidsplasser med tilknyttet psykologspesialist, kan det søkes om forhåndsgodkjenning av alternativt praksissted.

Av den totale praksistiden på fem år, skal minst ett år være knyttet til klinisk psykologiske utrednings- og behandlingsoppgaver som er forskjellig fra geronto.

Veiledning

Veileder må være spesialist i klinisk gerontopsykologi. Spesialist med annen fordypning, eller spesialist godkjent etter gammel ordning kan godkjennes, hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledningsrapporten skal konkretisere hvordan kandidaten i sin praksis har ivaretatt de oppgaver som er presisert i praksiskravene.
Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen.

Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen.

Fordypningskurs

Kandidaten skal gjennomføre en kurssekvens på 128 timer over 2 år i klinisk gerontopsykologi. På grunn av få kurs med liten gjennomstrømming av kandidater, vil det være mulig å søke om godkjenning av enkeltkurs på spesialistnivå som kan ekvivaleres med eksisterende kurskrav.

Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn.

til toppen

A8. Utfyllende bestemmelser for klinisk psykologi med psykoterapi

(Vedtatt av sentralstyret den 10. desember 2008)

Definisjon

Klinisk psykologi med psykoterapi er en spesialitet som skal bidra til å sikre befolkningen tilgang på spesialistkompetanse innen psykoterapi. Spesialistkompetansen er forankret i en bred forståelse av evidensbasert praksis slik denne er definert av Norsk Psykologforening.

Spesialister i klinisk psykologi med psykoterapi arbeider innen alle deler av helsevesenet der det er behov for kvalifisert psykoterapi; primærhelsetjenesten, psykisk helsevern og spesialisthelsetjenesten for øvrig, innen offentlig helsetjeneste og i privat praksis.

Spesialistutdanningen i klinisk psykologi med psykoterapi følger de europeiske standardene for psykologer som spesialiserer seg i psykoterapi.

I tråd med resultater fra psykoterapiforskning vektlegger spesialistutdanningen psykologens personlige utvikling og relasjonelle kompetanse, evne til å etablere og vedlikeholde arbeidsalliansen, samt en fordypet og bred teoretisk forankring.
Det stilles spesielle krav til egenutvikling, generell klinisk veiledning, spesiell psykoterapiveiledning og teoretisk utdanning med minimum 300 timer over tre eller fire år.

Spesialistutdanningen i klinisk psykologi med psykoterapi bygger på omfattende klinisk og psykoterapeutisk praksis. Det kreves i tillegg at kandidaten har gjennomført et godkjent fordypningsprogram i en psykoterapiform. Bestemmelsene legges til grunn for godkjenning av fordypningsprogrammer i alle psykoterapiformer, herunder individualterapi, parterapi, familieterapi og gruppeterapi.

Praksis

Av totalt 5 årsverk praksis som psykolog skal minst 3 av praksisårene være i klinisk psykologisk arbeid med hovedvekt på psykoterapi. Minst 2 av årene må være innen psykisk helsevern eller fra fagfelt med dokumentert ekvivalens til psykisk helsevern.

En må ha erfaring med undersøkelse og behandling av et variert spekter av psykiske lidelser og problemer, inkludert erfaring med alvorlige sinnslidelser og psykotiske tilstander. En må ha arbeidet med et bredt aldersspekter og med begge kjønn.

Det kreves minst tre års regelmessig praksis i den psykoterapiformen kandidaten fordyper seg i.

Veiledning

Minst 180 timer av veiledningen skal være veiledning i klinisk psykologisk og psykoterapeutisk arbeid i tilknytning til fordypningspraksis. Veiledningen skal ta utgangspunkt i kandidatens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være temaer i veiledningen.

Veileder skal være klinisk spesialist i psykoterapi og/eller spesialist med bred erfaring innen psykoterapi. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Av de 180 timene skal minst 80 timer være veiledning av behandlinger knyttet til fordypningsprogrammet. Veiledningen skal dekke de viktigste fasene i behandlingsforløp. Denne veiledning skal være veiledning gitt av spesialist i klinisk psykologi med fordypning i den aktuelle psykoterapiformen, eller av veileder med dokumentert tilsvarende kompetanse.

Fordypningskurs

Kurssekvensen på minimum 300 timer over minimum 3 år (eller 2 pluss 2 år) skal danne en helhet som gir mulighet for prosess og fordypning.

Kurssekvensen skal omfatte bredden av problemstillinger innen vurdering og behandling av psykiske lidelser. Sekvensen skal spesielt omfatte de viktigste problemstillingene og hovedfasene i psykoterapiformen. Det skal anvendes materiale fra deltagernes egen praksis.

Kurssekvensen må ha et kritisk perspektiv på de metoder det undervises i, og etiske problemstillinger må også drøftes.

Egenutvikling

Det kreves minst 100 timer egenterapi eller annen form for egenutvikling. . Egenutviklingen skal sikre at kandidaten er oppmerksom på og kan ta adekvat hensyn til hvordan eget engasjement og bidrag virker inn på prosessen i den psykoterapiformen kandidaten fordyper seg i.

Innen intensive psykoterapiformer kreves det mer omfattende metodespesifikk lærebehandling.

Godkjenning av fordypningsprogrammer

Fordypningsprogrammer gjennomført av andre enn Norsk Psykologforening søkes godkjent. De blir vurdert etter søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, læreres kompetanse, antall deltagere og deres bakgrunn.

Skriftlig arbeid

a) Arbeidet skal bygge på materiale fra egen psykoterapeutisk praksis.
b) For øvrig gjelder de generelle utfyllende bestemmelser for skriftlige arbeid.

til toppen

A9. Utfyllende bestemmelser for klinisk samfunnspsykologi

(Vedtatt av sentralstyret den 4. juni 2008)

Definisjon

Klinisk samfunnspsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet, trivsel, deltagelse, tilhørighet og psykisk helse for den enkelte og befolkningen gjennom hele livsløpet, herunder å forebygge utvikling av psykiske helseplager. Kunnskapsgrunnlaget for samfunnspsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning med psykologfaglig ekspertise i kontekst av klientens egenskaper, kultur og preferanser.

Samfunnspsykologen anvender psykologisk kunnskap og psykologiske ferdigheter overfor individ, gruppe, system og organisasjon på ulike arenaer, fra familie, til nabolag, arbeidsplass, og samfunnsliv. Metodene som brukes er kartlegging, behandling, veiledning og konsultasjon, nettverkstilnærminger og annet systemrettet arbeid.

Samfunnspsykologen har fokus på kontekstuelle, fremmende og hemmende faktorer som har betydning for folks helse og utvikling. Samfunnspsykologisk kartlegging og behandling utføres typisk som tidlig intervensjon på lavterskelnivå, og har fokus på ressurser og mestring. Samfunnspsykologene bidrar med faglige innspill til politiske og administrative beslutningsprosesser, og formidler psykologisk kunnskap på ulike nivå i samfunnet.

Fordypningsområdet i klinisk samfunnspsykologi skal bidra både til å utvikle psykologens holdninger, kunnskap og ferdigheter i forhold til helsefremmende og forebyggende strategier, tverrfaglig samarbeid og organisasjons- og systemarbeid, og til å utvikle psykologens individ- og grupperettete kartleggings- og behandlingskompetanse.

I den samfunnspsykologiske utdanningen vektlegges sammenheng mellom kurs, veiledning, prosjektoppgaver og praksis. Det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.

Praksis

I løpet av den samlede praksistid på 5 år må praksis i forhold til samfunnspsykologiske oppgaver utgjøre til sammen minimum 2 årsverk.

Psykologen skal ha erfaring med:

• Å formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
• Tverrfaglig utviklingsarbeid, systemarbeid, evaluering og/eller prosjektarbeid
• Å systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen
• Å formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og/eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen

Psykologen bør ha erfaring med:

• Helsefremmende og forebyggende virksomhet samt opplysningsarbeid overfor hele eller deler av befolkningen
• Administrative oppgaver i form av utredninger og/eller planlegging

Tilsvarende må praksis med psykologiske kartleggings- og behandlingsoppgaver i forhold til enkeltmennesker, familier eller risikogrupper utgjøre til sammen minimum 2 årsverk.

Psykologen skal ha erfaring med:

• Bruk av anerkjente utrednings- og behandlingsmetoder tilpasset aktuell målgruppe og behov
• Tverrfaglig samarbeid rundt mennesker med sammensatte hjelpebehov inkludert ansvarsgrupper og arbeid med individuell plan (IP)
• Å samarbeide med andre tjenestesteder på kommunalt, fylkeskommunalt og/eller statlig nivå, for eksempel spesialisthelsetjenesten

Psykologer som er i en praksis med samfunnspsykologiske og kartleggings/behandlingsoppgaver parallelt, må kunne anslå og dokumentere hvor stor prosentvis andel de ulike delene utgjør.

Veiledning

De 180 timene som er knyttet til fordypningspraksisen skal inneholde veiledning med vekt på samfunnspsykologiske temaer i minimum 80 timer, og kartleggings- og behandlingsveiledning i minimum 80 timer.

Veiledning i samfunnspsykologiske temaer (80 t) skal fortrinnsvis finne sted i gruppe med inntil 5 deltakere, minimum en gang i måneden. Veileder skal være spesialist i klinisk psykologi, fordypning samfunnspsykologi, eller være psykolog som er særskilt godkjent av spesialistutvalget.

Kartleggings- og behandlingsveiledning skal gis av spesialist i klinisk psykologi.

Inntil 20 timer av den totale fordypningsveiledningen kan knyttes til det skriftlige arbeidet.

Fordypningskurs

Godkjent kurssekvens omfatter minimum 128 timer over to år fortrinnsvis i en fast gjennomgående gruppe.

Frie spesialkurs

Det kreves 32 timer spesialkurs knyttet til utredning, kartlegging og behandling av individ eller gruppe.

Skriftlig arbeid

Det kreves innlevert et godkjent skriftlig arbeid som viser samfunnspsykologisk forståelse og arbeidsmetoder. Det oppfordres til å påbegynne det skriftlige arbeidet i forbindelse med fordypningsprogrammet og den samfunnspsykologiske gruppeveiledningen.

til toppen

A10. Utfyllende bestemmelser for klinisk arbeidspsykologi

(Vedtatt av sentralstyret den 10. desember 2008)

Definisjon

Klinisk arbeidspsykologi har som mål å fremme den enkeltes mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Kunnskapsgrunnlaget for klinisk arbeidspsykologisk praksis er den beste tilgjengelige forskning relatert til klinisk psykologi og arbeidsdeltakelse sett i sammenheng med klinisk ekspertise og pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Kunnskap om forholdet mellom individets forutsetninger og arbeidslivets krav, og kunnskap om hemmende og fremmende faktorer for tilpasning og deltakelse, står sentralt. Arbeidspsykologien har et normalpsykologisk fokus med vekt på individets ressurser og utviklingsmuligheter. Sammen med klinisk og endringsorientert kompetanse, danner dette grunnlaget for den kliniske arbeidspsykologien. Klinisk arbeidspsykologisk praksis innebærer utredning og vurdering av arbeidsevne, rådgivning og behandling i forhold til arbeidsfunksjon og psykisk helse, samt kartlegging og systemrettede tiltak overfor virksomheter.

Fordypningsområdet i klinisk arbeidspsykologi skal bidra til å utvikle psykologens kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til metoder for å fremme yrkesdeltakelse og folkehelse på individ og virksomhetsnivå. Videreutdanningen i klinisk arbeidspsykologi vektlegger sammenheng mellom kurs, veiledet praksis og skriftlig arbeid.

Praksis

Av totalt 5 års praksis skal minst 3 av praksisårene være innen klinisk arbeidspsykologiske områder hvor voksne utgjør hovedklientellet. Fordypningspraksisen skal omfatte psykologisk arbeid overfor klienter med et spekter av kliniske tilstander. I løpet av disse tre årene skal psykologen ha erfaring med:

• Å utrede og kartlegge psykisk helse, kognitiv fungering, motivasjon, personlighet, yrkespreferanser og arbeidsevne sett opp mot muligheter for yrkesdeltakelse
• Å anvende endringsrettede og terapeutiske metoder for å øke muligheten til yrkesdeltakelse
• Å bidra med psykologisk kompetanse i forhold til både forebyggende og rehabiliterende tiltak
• Konsultasjon og formidling av psykologisk kompetanse overfor samarbeidspartnere
• Systemrettet forebygging og utvikling overfor virksomheter. Dette arbeidet kan for eksempel inkludere: opplæring og veiledning i forhold til psykisk helse og sykefravær, funksjonsvurderinger og tilrettelegging av arbeidsmiljø i forhold til arbeidstakere, arbeidsmiljøutvikling, forebygging og håndtering av konflikter og lederveiledning.

I tillegg kreves ett årsverk praksis innen psykisk helsevern underlagt Lov om psykisk helsevern, hvor utredning, diagnostisering og behandling av voksne med psykiske lidelser inngår som en vesentlig del av arbeidet.

Veiledning

Minst 180 timer av totalt 240 timer veiledning skal være i klinisk arbeidspsykologisk praksis med voksne i tilknytning til fordypningspraksis. Veileder skal være spesialist med fordypningsområde klinisk arbeidspsykologi, eller klinisk voksenspesialist/arbeids- og organisasjonspsykologispesialist med bred klinisk erfaring innen fordypningsområdet. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist. Det kreves minst 60 timer veiledning i gruppe. Inntil 20 timer av den totale fordypningsveiledningen kan knyttes til det skriftlige arbeidet.

Veiledningen skal ta utgangspunkt i psykologens egne kliniske erfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Skriftlig formidling og sakkyndighet skal være tema i veiledningen.

Fordypningskurs

En kurssekvens på 128 timer skal omfatte sentrale problemstillinger innen klinisk arbeidspsykologi. Målsettingen med kurssekvensen er å gi psykologen under videreutdanning det nødvendige kompetansegrunnlaget for å imøtekomme praksiskravene.

Kurs holdt av andre enn Norsk Psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil da bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn.

til toppen

B. UTFYLLENDE BESTEMMELSER FELLES FOR ALLE SPESIALITENE

B1. Utfyllende bestemmelser for fellesprogrammet (2.2)
B2. Utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid (2.5)
B3. Utfyllende bestemmelser for vedlikehold av spesialiteten (2.6)

B1 UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL FELLESPROGRAMMET FOR SPESIALITETENE I NORSK PSYKOLOGFORENING

Praksis

Gjennomføring av fellesprogrammet forutsetter minimum 12 måneders praksis. Fellesprogrammet kan gjennomføres i løpet av ett kalenderår eller ta lenger tid.

Denne praksis skal være den første i kandidatens spesialisering. Kandidaten kan melde seg på den godkjente kurssekvens når han/hun er autorisert som psykolog og er i praksis som kan godkjennes og har godkjent veileder.

All psykologvirksomhet som er dekkende praksis for en av spesialitetene kan godkjennes som praksis til fellesprogrammet. Dette gjelder praksis hvor psykologfaglig kunnskap er relevant, hvor en psykologrolle aktualiseres og hvor psykologprofesjonens fagetikk må reflekteres.

Veiledning

Minimum 60 timers veiledning skal være gjennomført innen minst 12 måneder og innen maksimum 24 måneder.

Veileder må være godkjent psykologspesialist etter en av Norsk Psykologforenings spesialistordninger. Den enkelte kandidat bør sikre at veileder har relevant kompetanse i forhold til sin praksis.

I de tilfeller der praksis til fellesprogrammet også dekker praksiskrav til fordypningsområdet, kan veiledningen til fellesprogrammet brukes som veiledning innen kravet til 180 timers veiledning innen fordypningsprogrammet. Det totale krav på 240 timer endres ikke. Det anbefales da at de siste 60 timers veiledning brukes i forhold til den eventuelle sidepraksis som kreves.

I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan kandidaten få forhåndsgodkjent veiledning av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Følgende temaer skal være sentrale i veiledningen:
Rolle- og profesjonsforhold
Fagetiske dilemmaer
Organisasjonsforståelse
Utredningskompetanse
Endringskompetanse
Godkjent kurssekvens

Minimum 96 timers kurs.

Målet med kurssekvensen er å bidra til en god overgang fra å være student til å gå inn i profesjonelt arbeid. Det er ønskelig med en prosess i gruppene styrt av deltakernes behov for refleksjon i forhold til egen arbeidssituasjon og deres behov for tilførsel av kompetanse.

Kurssekvensen skal foregå i en fast gruppe. Den skal ha en leder med ansvar for å skape en god prosess og for å sikre at kandidatenes behov blir ivaretatt. Andre lærekrefter kan innhentes der det er ønskelig og organisatorisk mulig.

til toppen

B2 UTFYLLENDE BESTEMMELSER OM SKRIFTLIG ARBEID

Utfyllende bestemmelser om skriftlig arbeid vedtatt av sentralstyret den 9. desember 2009 med ikrafttredelsesdato 1. januar 2010)

Punkt 2.5 Skriftlig arbeid

Punkt 2.5.1 Retningslinjer for skriftlig arbeid

Overordnet mål for det skriftlige arbeidet

Arbeidet skal vise psykologens evne til skriftlig å formidle psykologfaglig kunnskap til andre innen fagfeltet. Fremstillingen må reflektere god teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og den må gi en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid av de konklusjonene som blir trukket. Arbeidet må være utført i tråd med Psykologforeningens prinsipperklæring om evidensbasert praksis og støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.

Tema og typer arbeid

Temaet skal være relevant for den spesialiteten og det fordypningsområdet som psykologen søker om godkjenning for. Psykologen velger selv om arbeidet skal være et forskningsarbeid, et utviklingsarbeid eller et faglig arbeid. Definisjoner av disse kategoriene er gitt nedenfor, og det skal opplyses om hvilken kategori som er valgt. Semesteroppgaver, eksamensoppgaver og hovedoppgaver som er en del av kravene til godkjenning som psykolog blir ikke godkjent.

Kategorier

Forskning

Forskning er virksomhet av original karakter som er utført systematisk for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller tjenesteytelser.

Eksempler på anvendt forskning kan være:

• Behandlingsevaluering. Data må vise forandring i problemene det er gitt behandling for, og det må sannsynliggjøres at forandringene skyldes behandlingen.
• Prosesstudier. Siktemålet med studiene er å få tak i de forhold som medvirker til effekt, altså virkningsmekanismer. Det viktigste her er studier av samspill mellom terapeut og klient(er).
• Karakterisering av fenomen/klientgruppe. Studiene presenterer et materiale som beskriver hva som er karakteristisk for en tilstand eller hvilke egenskaper en klientgruppe har. Det blir krevd at alle er karakterisert i forhold til samme målestokk (for eksempel en test) eller samme kategorisystem, slik at en får frem variasjon, det typiske etc.
• Helsetjenesteforskning. Helsetjenesteforskningen studerer helsesektoren som virksomhet, dens oppgaver, ressurser, aktiviteter og resultater. Arbeidene undersøker hvordan et helsetjenestetilbud er utformet og levert og brukergruppers tilfredshet med tjenesten.
• Oversiktsartikkel. Kritisk presentasjon og vurdering av kunnskapsstatus for et temaområde.

Utviklingsarbeider

Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede produkter, eller å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester.

Eksempler på utviklingsarbeider kan være:

• Programutvikling, behandling. Utforming av behandlingstilbud for en gruppe av klienter. Eventuelle evalueringsdata er ikke så systematisk innsamlet at undersøkelsen kan kalles behandlingsevaluering.
• Programutvikling, andre tiltak. Utvikling av et tjenestetilbud for en brukergruppe der formålet ikke er behandling.
• Metodeutvikling. Utforming av en psykologisk metode, gjerne sammensatt av kjente elementer, eller tilpasning av en metode til et nytt formål. Utvikling av behandlingsmetoder er tatt med i kategorien, når hensikten med arbeidet er å beskrive og utprøve en behandlingsintervensjon og ikke å utforme et tjenestetilbud for en gruppe.

Faglige arbeider

Kategorien utgjøres av de oppgavene som ikke innfrir kriteriene for å bli kalt forsknings- eller utviklingsarbeid. De inneholder et erfaringsmateriale, men formålet med fremstillingen av materialet er mer å belyse et fenomen eller en arbeidsform enn å skulle besvare reiste spørsmål. Oppgavene formidler forfatterens kliniske ekspertise. Fortellingen om egen innsikt er sentral.

Eksempler på faglige arbeider kan være:

• Modeller eller manualer for behandling. En modell eller manual for behandling er prøvd ut for én eller flere klienter. Erfaringer med arbeidsmåten og behov for individuell tilpasning er drøftet.
• Teoretiske refleksjoner over klinisk fenomen. Et klinisk tema, gjerne et tilstandsbilde eller diagnostisk kategori, er drøftet i lys av teori.
• Teoretiske refleksjoner over terapeutisk tema. Et avgrenset terapeutisk tema, ikke en hel behandlingsprosess, er drøftet i lys av teori.
• Redegjørelse for psykologisk arbeid. Forfatteren redegjør for sin diagnostiske eller terapeutiske arbeidsprosess med en klient eller klientgruppe.
• Redegjørelse for et klinisk tema. Arbeidet har likhet med en oversiktsartikkel, men mangler den systematikken og den kritiske vurderingen som er krevd for forskningsarbeid.

Vurderingskriterier

Ved vurdering av det skriftlige arbeidet vil det legges vekt på at de overordnete målene er ivaretatt. Det er forventet at arbeidet er språklig gjennomarbeidet, med nødvendig klargjøring av faglig begrepsbruk. Strukturen i arbeidet må være tydelig presentert, tilpasset temaet for oppgaven og med en logisk indre sammenheng. Hvis det reises spørsmål som blir forsøkt besvart, må materialet gi muligheter for å besvare dem. Teori og forskningsresultater som blir trukket inn for å belyse tema, må være relevant, oppdatert og av det omfang som er nødvendig for formålet. Ved vurderingen for øvrig vil noe ulike kriterier bli lagt til grunn for de tre hovedkategoriene.

Se skjema for vurdering av skriftlig arbeid.

Kriterier for vurdering av forskningsarbeider.

• Strukturen i fremstillingen skal være den en finner i vitenskapelige artikler.
• Problemstillingene skal være tydelige, slik at det er mulig å vurdere om de er besvart.
• I empiriske artikler skal utvalget være stort nok til at problemstillingene kan bli besvart.
• Design og datainnsamling skal være adekvat for formålet.
• Det skal være redegjort for analysen av data.
• Resultatpresentasjonen skal tydelig vise hvilke funn som er gjort.
• Arbeidet skal gi en kritisk drøfting av hvilke slutninger som en kan trekke på bakgrunn av metode og funn. Det skal analyseres hvilke alternative tolkningsmuligheter som kan være aktuelle.
• Et arbeid kan bli godkjent selv om tradisjonelle forskningskrav ikke er innfridd. Vilkåret er at mangler blir påpekt, og at det ikke blir trukket slutninger om funn det ikke er belegg for.

Kriterier for vurdering av utviklingsarbeider

• Formålet med arbeidet skal være tydelig beskrevet. Det er ikke krevd problemstillinger i betydningen forskningsspørsmål som det skal bli funnet svar på.
• Dersom arbeidet har form av programutvikling, programevaluering, implementering av nye arbeidsformer eller kvalitetsutvikling, skal det vises til relevant metodelitteratur for disse områdene.
• Dersom arbeidet har form av et pilotstudium, for eksempel med utprøving av en kjent behandlingsmetode for nye klientgrupper, bør det fremgå hvordan et endelig studium kan bli utformet.
• Beskrivelsene av tilbud må være så konkrete og detaljerte at de gir mulighet for andre til å gjenta forsøket.
• Begrunnelser for valgte elementer i tilbudet må være så detaljerte at andre kan følge resonnementene og ta stilling til dem.
• Det må ikke bli trukket konklusjoner om gjennomførbarhet eller effekt av det som er prøvd ut, som det ikke er grunnlag for på bakgrunn av utvalg, design og datainnsamling.

Kriterier for vurdering av faglige arbeider

• Formålet med arbeidet skal være tydelig beskrevet. Det er ikke krevd problemstillinger i betydningen forskningsspørsmål som det skal bli funnet svar på.
• Dersom arbeidet har form av et kasusstudium, skal det vises til relevant metodelitteratur for kasusstudier.
• Teoretisk drøfting av et fenomen skal være kritisk i sin holdning og forholde seg til mer enn en forståelsesmåte.
• Presentasjon av egen praksiserfaring og refleksjoner over denne, bør innfri følgende kriterier:
  - Beskrivelsene av materialet må være så konkret og transparent at andre kan ta stilling til refleksjonene over det.
  - Subjekter, situasjoner og kontekst blir beskrevet så fyldig at andre kan vurdere om materialet er relevant for egen praksis.
  - Det må være et tydelig skille mellom observasjoner og fortolkninger.
  - Resonnementer om materialet må være klare og forståelige.
  - I drøftingen må det være åpenhet for alternative fortolkninger.
  - Det må være tydelige premisser for konklusjoner som blir trukket.
  - Det må være dekning i materialet for konklusjonene.

Manuskriptets omfang og utforming

Omfanget bør ligge på 10 - 20 sider, (30 – 50 000 tegn, halvannen linjeavstand, skriftstørrelse 12 pkt). Det skal være gode marger (min.2,5 cm). Bruk avsnitt og mellomtitler. Avsnitt markeres ved å hoppe over en linje for ny tekst. Publiserte arbeider kan leveres til vurdering som de fremstår i publisert form.

Skriving av referanser i tekst og referanseliste følger retningslinjene i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Arbeidet skal ha en forside uten annen tekst. Forsiden skal inneholde: arbeidets tittel, forfatters navn, institusjonstilknytning/tjenestested, adresse, telefonnummer, e-postadresse samt spesialitet/fordypningsområde. Manuskriptet skal oversendes elektronisk. Last ned søknadsskjema skriftlig arbeid.

Antall forfattere

Inntil tre forfattere kan levere skriftlig arbeid sammen. Den enkeltes ansvar for utarbeiding (planlegging, utføring og skriving) må dokumenteres skriftlig av veileder, prosjektansvarlig eller medforfatter(e). Ved flere forfattere kan antall sider økes inntil 30 sider.

Publiserte arbeider

Ved levering av publiserte arbeider må søker være 1. eller 2. eller 3. forfatter.

Etikk, taushetsplikt og publisering

Arbeidene skal være utført i samsvar med de etiske prinsippene for nordiske psykologer og øvrige gjeldende taushetspliktbestemmelser. Personopplysninger skal anonymiseres og omskrives. Er forfatteren i tvil om taushetsplikten er tilstrekkelig ivaretatt, skal det innhentes skriftlig samtykke til publisering fra klienter og andre berørte informanter. Det er ikke adgang til klausulering i betydningen innskrenking av hvem som skal ha rett til å lese arbeidet. Norsk Psykologforening kan gjøre godkjente oppgaver tilgjengelige for eksempel gjennom nettpublisering. Det kan søkes om dispensasjon ved ønske om unntak fra publisering.

Konsultasjon/veiledning

Spesialistutvalgene kan rådspørres om relevansen av et tema, om valg av kategori for arbeidet og om praktisering av godkjenningskriteriene. Psykologene oppfordres til å inngå avtale om veiledning på det skriftlige arbeidet. Inntil 20 timer av den obligatoriske veiledningen kan benyttes til dette.

Vurdering av skriftlig arbeid

Lesegruppene og spesialistutvalget for den aktuelle spesialitet/ fordypningsområde vurderer om kriteriene for det skriftlige arbeidet er oppfylt.. Alminnelige forvaltningsmessige habilitetsprinsipper gjelder ved vurderingen. Dersom arbeidet ikke anbefales godkjent, skal det gis en begrunnelse med henvisning til de punktene i utfyllende bestemmelser som ikke er oppfylt. Beslutningen om å ikke anbefale godkjenning kan påklages til Ankeutvalget for spesialitetene.

til toppen

B3 UTFYLLENDE BESTEMMELSER OM OBLIGATORISK VEDLIKEHOLD

Utfyllende bestemmelser 2.6. Obligatorisk vedlikehold (rev. 12.06.01)

For å fornye spesialistgodkjenning, kreves det at man kan dokumentere minimum 96 timers vedlikeholdsaktiviteter i løpet av en femårs periode. Følgende aktiviteter kan falle inn under begrepet vedlikeholdsaktiviteter:

• kongresser, konferanser, workshops, faglige seminarer, kurs
• kollegabaserte studiesirkler og veiledningsgrupper
• veiledning
• egne kurs og egen forelesningsvirksomhet
• hospitering og utveksling
• publikasjoner
• samarbeid med høyt kvalifiserte fagmiljøer og kompetansesentra
• utveksling av behandlingsmodeller
• arbeid med terapiforskning og effektstudier

For å kunne godkjennes, må tiltakene ha samme faglige nivå som andre faglige aktiviteter som kreves for å få spesialistkompetanse.

Alle NPFs kurs innen videre- og etterutdanning godkjennes. Tilsvarende godkjennes kurs for psykologer arrangert av utenlandske psykologforeninger. Tiltakene kan være tverrfaglige, så lenge de holder et nivå som skissert over. Etter- og videreutdanningskurs arrangert av NPF godkjennes med det antall kurstimer kursene varer. Andre kongresser, konferanser, workshops, faglige seminarer og kurs godkjennes time for time etter nærmere vurdering.

For at kollegabaserte studiesirkler og veiledningsgrupper skal kunne godkjennes, må det dokumenteres hvem som har deltatt og deres faglige nivå. Vanlige organisatoriske psykologmøter på en arbeidsplass, fagforeningsmøter eller uformelle treff godkjennes ikke. Derimot godkjennes kurs med både faglig og/eller organisatorisk innhold.

Veiledning og konsultasjon må gå over en lengre periode. Enkeltstående konsultasjoner på vanskelige klientsaker og lignende godkjennes ikke. Det gis ikke kreditt for å gi veiledning, bare for å få veiledning. For at kollegabaserte studiesirkler skal godkjennes, må det foreligge en beskrivelse av innhold, form, hyppighet og antall timer det søkes godkjenning for, bekreftet av deltakerne. Godkjenning av veiledning og konsultasjon forutsetter bekreftelse tilsvarende veiledningsattest. Kollegabaserte studiesirkler og konsultasjon godkjennes time for time etter nærmere dokumentasjon.

For de andre typene vedlikeholdsaktiviteter vil en etter hvert utarbeide nærmere anvisninger om hvordan de skal vurderes i forholdt til kravet om timer.

Søknad må sendes på skjema som fås ved henvendelse til sekretariatet. Vedlikeholdsaktivitetene må dokumenteres. Kurs, konferanser osv. dokumenteres med kursbevis og program. Det må framgå hvor mange timer det søkes godkjenning for. Godkjenning som dr. psychol. gir full vedlikeholdsgodkjenning. Publikasjon i fagtidsskrift teller for 15 timer. Kongressdeltaking teller for kongressens lengde. Innlegg under kongress teller for 15 timer. Innlegg på kurs teller for dobbel tid. Gjentakelse av samme innlegg på senere kurs teller ikke. Ved lengre tids sykemelding og svangerskaps-/nedkomstpermisjon gis det utsettelse på innfrielse av vedlikeholdskravet med tilsvarende tid som ordningen har strukket seg over.

Administrasjon

Søknad om fornying av spesialistgodkjenning behandles administrativt under utdanningssjef. Den enkelte spesialist sender søknad om fornying direkte til Psykologforeningens sekretariat. Ved tvil om godkjenning, kontakter sekretariatet det aktuelle spesialistutvalg for uttalelse. Det kan også søkes om forhåndsgodkjenning av vedlikeholdstiltak.

Ankeutvalget

Ankeutvalget er ankeinstans for avslåtte søknader om fortsatt spesialistgodkjenning.

Spesialistutvalgene

Det relevante spesialistutvalg er saksforberedende organ for ankeutvalget i ankesaker vedrørende fortsatt spesialistgodkjenning. Spesialistutvalgets representant deltar ikke i ankeutvalgets sluttbehandling av klagesaken.

til toppen