Savner mer manneprat i terapien
Vi må være åpne for et mer maskulint språk i terapien. Det skriver psykologspesialist Jens Ramfjord i juliutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Han tar til orde for en oppgradering av den direkte og mer løsningsorienterte kommunikasjonen som ofte kjennetegner menn. Det vil skape mer kreativitet i terapirommet, hevder han.
Mange kvinner har en tendens til å fortape seg for sterkt i følelser. Det kan stå i veien for selvhjelp, mener Ramfjord som til daglig jobber ved Bergensklinikkene. Menns mer direkte og tydelige kommunikasjonsformer vil ofte være et bedre alternativ. Menns måter å kommunisere på kan være enklere å forholde seg til fordi de skaper trygghet, oversikt og tydelighet. Dette kan igjen åpne veien for kreativitet og utvikling i terapien, heter det i artikkelen Positiv maskulinitet: Et ressursfokus i møte med menn.
”Også kvinner forteller at de verdsetter den typiske kommunikasjonen i mannsgrupper, fordi den er lettere å forholde seg til”, skriver Ramfjord.
Det å ha mot til å stå for og uttrykke sine verdier, samt vilje til å være ærlig og forfekte en ”rettfremhet” i møte med andre, møter anerkjennelse”, påpeker han.
Prisbelønnet for godt brukergrep
Psykologene Torkil Berge og Lars Dehli sprengte de tradisjonelle rammene for hvem som bidrar til fagartikler i vitenskapelige tidsskrifter og inviterte like godt en av pasientene med på laget. 18. juni ble de prisbelønnet for god formidling.
Artikkelen Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/ME i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening har sørget for stor pågang fra pasienter og pårørende, upåklagelig medieinteresse og nå attpåtil Bjørn Christiansens minnepris for 2009. Artikkelen beskriver hvordan kognitiv atferdsterapi kan hjelpe pasienten med å mestre symptomer og oppnå bedre livskvalitet. Forutsetningen er at terapeut og pasient får til et godt samarbeid.
Med som forfatter inviterte Berge og Dehli pasient ”Torbjørn”, som siden er blitt et forbilde for andre med diagnosen. ”Torbjørns” sykehistorie er en vesentlig del av artikkelen. Selv legger forfatterne vekt på nytteverdien: Tanken er at terapeuten kan anbefale pasienten å lese artikkelen både for å lære om terapiformen og for å diskutere artikkelens innhold i terapirommet.
Juryen understreker at artikkelen er skrevet av og for både brukere og fagpersoner. ”Artikkelen er altså ikke bare ment for å informere behandleren, men skal bidra til at terapeut og pasient sammen kan legge opp et behandlingsløp tilpasset pasientens utfordringer” heter det i juryens begrunnelse.
Bjørn Christiansens minnepris deles ut årlig til forfattere som står bak et særlig betydningsfullt faglig bidrag i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.
Når fienden blir vår egen livstil
Er vår egen motstand mot å innse klimaendringenes en konsekvens av det største hindret mot å få gjort noe med dem?
I en reportasje om psykologien bak klimaendringene, retter Lisbet Jære søkelyset mot hvordan vi undertrykker erkjennelsen av at vår levemåte truer vår eksistens. Hun viser til hva som skjer når det er det ikke er samsvar mellom vår tanker og forestillinger og handlinger: Da endrer vi en av delene. Problemet med klimasaken er at det er få åpenbare handlingsmuligheter, skriver hun. Vår evne til aktiv handling kompliseres når vi mangler en klar fiende utenfor oss selv, heter det i artikkelen.
Mange friske etter spiseforstyrrelser
40 prosent meldte at de var helt friske fem år etter behandling for spiseforstyrrelser ved Modum bad. Det viser en undersøkelse av psykologspesialist Karianne Vrabel. Resultatet gir håp til pasienter, pårørende og helsepersonell og bryter med behandlingspessimismen, mener hun.
”…tilbøielig til daarlig opførsel idet hele”
Ble samiske pasienter behandlet rasistisk av psykiatrien på første halvdel av forrige århundre? Spørsmålet stilles av Sigmund Elgarøy og Petter Aaslestad i artikkelen ” …det er ingen rede at faa paa ham”: Samiske pasienters psykiatrijournaler 1902-1940”.
Les Tor Levin Hofgaards leder: Ny satsing på habilitering og rehabilitering